Det er noen av oss som gir oss ut på "utmaningar" som det heter på svensk, og noen av oss gjør det flere ganger og noen gjør det på ski.
Min utmaning på "ski" er og blir Vasaloppet. Jeg har aldri prioritert dette spesielt, men trent 2 til 4 ganger i uka omtrent hele livet. Det har vært fotball og ski, litt løping og noen runder på rulleski.
Kjøpte rulleski av Jan Vidar Skaug, en legendarisk norsk skiløper fra Svarstad. Dro en tur en lørdag for en god del år siden til hans butikk for å handle. Det ble en fin inspirasjon.
Jeg hadde fått anbefalt og reise dit, til Skaug Sport i Svarstad. Skaug er vel også "rulleskiens" far, der han utviklet sine helt egne ski, og ja jeg kjøpte et par ski som han hadde lagd selv.
Mens han ordnet rulleski, så begynte vi å prate og etterhvert som han forstod at jeg hadde litt "historikk på lager" tok han meg med inn på bakrommet, her fikk jeg se hans premiesamling, og den var imponerende. Han fortalte om de fineste prestasjonene, hyggelig og fint.
Rulleskiene har fungert fint de, hele tiden og går på dem enda. Jeg skal også bruke disse fremover i mine treningsøkter gjennom sommeren.
Det har vært mange artige hendelser gjennom årene i sporet der jeg har gått, noen ganger alene, andre ganger sammen med andre. Selvom det er 15 000 til start, så kan man bli alene i sporet i perioder.
Jeg gikk første gang i 1996 og sist i 2013, Gjennom mine løp har jeg jo opplevd en god del, og det meste er på godt og faktisk ingenting på vondt.
Plasseringene har stort sett vært "beskjedne", med en 7000 et eller annet som det beste, og det var da det var vanskelige forhold, må ha vært i 2007 tror jeg.
De tre første gangene jeg gikk så var det i ledd 10, ellers har jeg vært i 9 og 8, så det har variert litt fra år til år. Men det å gå i et seedet ledd gjør det lettere enn å gå helt bakerst.
Et av løpene kom jeg for sent til start, da stod jeg sist i bakken og tenkte at ja, dette blir en fin dag, og jeg gikk til verket med friskt mot, og kom i mål som 10 000 et eller annet, og passerte 5000 mann på min ferd til Mora.
Det ble min motivasjon disse årene der bak, se hvor mange jeg kunne passere, men etterhvert ble jeg mer opptatt av utstyr og få gjort litt med det og da ble det straks litt lettere.
Det har også blitt noen opplevelser som å gå ved siden av, litt bak, litt foran og omtrent likt i mål med "Stålmannen", en ung gutt i sin spesielle "outfit".
Den første gangen jeg gikk, i 96, sovnet jeg mens jeg gikk på ski, en rar opplevelse, men da jeg voknet igjen, må ha vært et minutt eller to jeg svimet rundt, fikk jeg noen brødskiver og den beste coca colaen jeg noen gang har smakt, Det var rett før Eldris. De var to reddende engler i snøen, en far og hans sønn.
Volvo har sine stopp, for sine "åkare", og jeg har fått hjelp av de også. Rett før jeg kom til stoppet, sa jeg at jeg kjører Volvo, gjør det så det var ikke ljug. Fikk til svar at "dette er endast for våra, men ok från "Nårje" og kjører Volvo, det får gå, jeg fikk et glass med "sportdrykk", takk Volvo.
Det å komme til Eldris er for meg, omtrent som å komme til "paradis". Tenk at man har et slikt forhold til et sted som er kun en "vedbod". Men har man nådd hit, så er resten transport inn til Mora.
To av mine første løp, så dukket jeg opp i Eldris etter at mørket hadde lagt seg. Et minne om den gode colaen, gjorde at jeg på en av kontrollene før Eldris tok av meg skiene og gikk på supermarked mens jeg var deltager i Vasaloppet.
Det var en "livsmedel affær" ikke så langt fra sporet og ved en av kontrollene. Tok av meg skiene og kjøpte meg et par coca cola, en appelsin og med startnr gikk jeg til kassen og betalte. Fikk på meg skiene igjen og gikk videre. Tapte vel ca. 10 minutter, men hva gjorde det når man fikk i seg godt med drikke og en god appelsin.
Tok de første løpene fra ledd 10 med et mål om å gjennomføre. Jeg gjorde det, og fikk med meg det å gå inn mot mål når faklene var tent, noe som bare du får oppleve hvis du bruker over 10 timer, og det er et spesielt minne.
Håper ikke jeg opplever å være der bak igjen, men allikevel være en del av det var fint på sett og vis. Ved Eldris bryr de seg ikke om hvem som vinner, de er opptatt av at det er nok til alle og at alle har det bra på sin ferd inn mot mål.
Fantastiske mennesker på alle kontroller, men de på Eldris er liksom "Perleportens Voktere"og godt å vite at en hver prestasjon blir sett på med en form for respekt. De vet nok best, hvilken "utmaning" det er og hva man har vært igjennom når man kommer til Eldris.
Senere har jeg gått to til tre timer fortere, stort sett ved å gå litt lenger frem, være bedre forberett og med bedre utstyr enn jeg hadde i de første løpene.
Det er mange sterke prestasjoner fra Vasaloppet, og noen eventyr historier dukker opp i hodet mitt. Anders Aukland sin seier i 2004, som den første norske siden Ole Ellefsæter, var spesielt. Det at broren Jørgen Aukland har vunnet to ganger etterpå gjør at løpere fra mitt hjemfylke i Norge, Vestfold, har nest flest seire i Vasaloppet.
Den første kvinne som var med i Vasaloppet var Margit Nordin, som i 1923 fullførte på 10.09.42. Året etter ble det forbudt for kvinner å delta. Opphevelsen av kvinneforbudet kom så sent som i 1981. Det å kåre en kvinnelig vinner av Vasaloppet ble først gjort i 1997, hun het Sofia Lind.
Senere har flere kjente kvinner vunnet, med Vibeke Skofterud som første norske i 2012.
Historien om Sandra Hansson er den jeg betrakter som den mest spesielle. Vinneren av Vasaloppet i 2008 og 2009, gjorde comeback i 2007, ble nr. 4, etter at hun sluttet med ski 7 år tidligere.
Sandra's "revansje" og comeback er en sterk historie.
Det har blitt til at vinnere av Vasaloppet får en spesiell plass i min hukommelse, og har også fått en tidligere vinner til å smøre mine ski, eller en av hans "gossar". Det var bra glid med "Otto Valla", men litt for "bakhalt" for min smak. Jan Ottosson vant Vasaloppet i 1989, 1991, 1992 og 1994.
Det er jo ofte at man ser og hører ting når man går der i skogen, og man har jo fått en kommentar eller to. Jeg hadde vel gått en 6 til 7 mil, da en bak meg og ja han kunne sikkert vært sønnen min, ropte, "ur spåret farbror'n !", da tenkte jeg hva gjør du så langt bak, når du er en slik kjekkas.
En gang da det var utrolig slitsomt føre, skal jeg innrømme at jeg tok et par skøytetak ekstra, og det var en som ikke likte det spesielt godt og sa, "skatevasen var forrige vecka".
I et av løpene hadde jeg en langspurt, var ikke altfor sliten når jeg kom fram til Mora, og passerte kanskje 100 løpere på oppløpet og fikk høre fra "publiken", "hva faen han går, hur kan man ha slika krafter kvar, når man har kommet til Mora".
Det beste minnet var når jeg gikk mitt løp nr. 10 og passerte mållinjen og speakeren sa; Her kommer Ivar Tisthammer, vår vänn från "Nårje", han fullfører sitt 10. lopp.
Tanken om et nytt Vasalopp har så smått begynt å vokne, har lyst til å komme tilbake til Eldris, men ikke høre en som roper "ur sporet farbror'n" !
Min utmaning på "ski" er og blir Vasaloppet. Jeg har aldri prioritert dette spesielt, men trent 2 til 4 ganger i uka omtrent hele livet. Det har vært fotball og ski, litt løping og noen runder på rulleski.
Kjøpte rulleski av Jan Vidar Skaug, en legendarisk norsk skiløper fra Svarstad. Dro en tur en lørdag for en god del år siden til hans butikk for å handle. Det ble en fin inspirasjon.
Jeg hadde fått anbefalt og reise dit, til Skaug Sport i Svarstad. Skaug er vel også "rulleskiens" far, der han utviklet sine helt egne ski, og ja jeg kjøpte et par ski som han hadde lagd selv.
Mens han ordnet rulleski, så begynte vi å prate og etterhvert som han forstod at jeg hadde litt "historikk på lager" tok han meg med inn på bakrommet, her fikk jeg se hans premiesamling, og den var imponerende. Han fortalte om de fineste prestasjonene, hyggelig og fint.
Rulleskiene har fungert fint de, hele tiden og går på dem enda. Jeg skal også bruke disse fremover i mine treningsøkter gjennom sommeren.
Det har vært mange artige hendelser gjennom årene i sporet der jeg har gått, noen ganger alene, andre ganger sammen med andre. Selvom det er 15 000 til start, så kan man bli alene i sporet i perioder.
Jeg gikk første gang i 1996 og sist i 2013, Gjennom mine løp har jeg jo opplevd en god del, og det meste er på godt og faktisk ingenting på vondt.
Plasseringene har stort sett vært "beskjedne", med en 7000 et eller annet som det beste, og det var da det var vanskelige forhold, må ha vært i 2007 tror jeg.
De tre første gangene jeg gikk så var det i ledd 10, ellers har jeg vært i 9 og 8, så det har variert litt fra år til år. Men det å gå i et seedet ledd gjør det lettere enn å gå helt bakerst.
Et av løpene kom jeg for sent til start, da stod jeg sist i bakken og tenkte at ja, dette blir en fin dag, og jeg gikk til verket med friskt mot, og kom i mål som 10 000 et eller annet, og passerte 5000 mann på min ferd til Mora.
Det ble min motivasjon disse årene der bak, se hvor mange jeg kunne passere, men etterhvert ble jeg mer opptatt av utstyr og få gjort litt med det og da ble det straks litt lettere.
 |
| 10 Vasalopp |
Den første gangen jeg gikk, i 96, sovnet jeg mens jeg gikk på ski, en rar opplevelse, men da jeg voknet igjen, må ha vært et minutt eller to jeg svimet rundt, fikk jeg noen brødskiver og den beste coca colaen jeg noen gang har smakt, Det var rett før Eldris. De var to reddende engler i snøen, en far og hans sønn.
Volvo har sine stopp, for sine "åkare", og jeg har fått hjelp av de også. Rett før jeg kom til stoppet, sa jeg at jeg kjører Volvo, gjør det så det var ikke ljug. Fikk til svar at "dette er endast for våra, men ok från "Nårje" og kjører Volvo, det får gå, jeg fikk et glass med "sportdrykk", takk Volvo.
Det å komme til Eldris er for meg, omtrent som å komme til "paradis". Tenk at man har et slikt forhold til et sted som er kun en "vedbod". Men har man nådd hit, så er resten transport inn til Mora.
To av mine første løp, så dukket jeg opp i Eldris etter at mørket hadde lagt seg. Et minne om den gode colaen, gjorde at jeg på en av kontrollene før Eldris tok av meg skiene og gikk på supermarked mens jeg var deltager i Vasaloppet.
Det var en "livsmedel affær" ikke så langt fra sporet og ved en av kontrollene. Tok av meg skiene og kjøpte meg et par coca cola, en appelsin og med startnr gikk jeg til kassen og betalte. Fikk på meg skiene igjen og gikk videre. Tapte vel ca. 10 minutter, men hva gjorde det når man fikk i seg godt med drikke og en god appelsin.
Tok de første løpene fra ledd 10 med et mål om å gjennomføre. Jeg gjorde det, og fikk med meg det å gå inn mot mål når faklene var tent, noe som bare du får oppleve hvis du bruker over 10 timer, og det er et spesielt minne.
Håper ikke jeg opplever å være der bak igjen, men allikevel være en del av det var fint på sett og vis. Ved Eldris bryr de seg ikke om hvem som vinner, de er opptatt av at det er nok til alle og at alle har det bra på sin ferd inn mot mål.
Fantastiske mennesker på alle kontroller, men de på Eldris er liksom "Perleportens Voktere"og godt å vite at en hver prestasjon blir sett på med en form for respekt. De vet nok best, hvilken "utmaning" det er og hva man har vært igjennom når man kommer til Eldris.
Senere har jeg gått to til tre timer fortere, stort sett ved å gå litt lenger frem, være bedre forberett og med bedre utstyr enn jeg hadde i de første løpene.
 |
| "Tilbake til Eldris" |
Den første kvinne som var med i Vasaloppet var Margit Nordin, som i 1923 fullførte på 10.09.42. Året etter ble det forbudt for kvinner å delta. Opphevelsen av kvinneforbudet kom så sent som i 1981. Det å kåre en kvinnelig vinner av Vasaloppet ble først gjort i 1997, hun het Sofia Lind.
Senere har flere kjente kvinner vunnet, med Vibeke Skofterud som første norske i 2012.
Historien om Sandra Hansson er den jeg betrakter som den mest spesielle. Vinneren av Vasaloppet i 2008 og 2009, gjorde comeback i 2007, ble nr. 4, etter at hun sluttet med ski 7 år tidligere.
Sandra's "revansje" og comeback er en sterk historie.
Det har blitt til at vinnere av Vasaloppet får en spesiell plass i min hukommelse, og har også fått en tidligere vinner til å smøre mine ski, eller en av hans "gossar". Det var bra glid med "Otto Valla", men litt for "bakhalt" for min smak. Jan Ottosson vant Vasaloppet i 1989, 1991, 1992 og 1994.
Det er jo ofte at man ser og hører ting når man går der i skogen, og man har jo fått en kommentar eller to. Jeg hadde vel gått en 6 til 7 mil, da en bak meg og ja han kunne sikkert vært sønnen min, ropte, "ur spåret farbror'n !", da tenkte jeg hva gjør du så langt bak, når du er en slik kjekkas.
En gang da det var utrolig slitsomt føre, skal jeg innrømme at jeg tok et par skøytetak ekstra, og det var en som ikke likte det spesielt godt og sa, "skatevasen var forrige vecka".
I et av løpene hadde jeg en langspurt, var ikke altfor sliten når jeg kom fram til Mora, og passerte kanskje 100 løpere på oppløpet og fikk høre fra "publiken", "hva faen han går, hur kan man ha slika krafter kvar, når man har kommet til Mora".
Det beste minnet var når jeg gikk mitt løp nr. 10 og passerte mållinjen og speakeren sa; Her kommer Ivar Tisthammer, vår vänn från "Nårje", han fullfører sitt 10. lopp.
Tanken om et nytt Vasalopp har så smått begynt å vokne, har lyst til å komme tilbake til Eldris, men ikke høre en som roper "ur sporet farbror'n" !
Kommentarer
Legg inn en kommentar