Det var med spenning jeg igjen inntok Leicester for en ny tur til laget som akkurat for tiden topper Premier League og har gjort det en stund.
Det ble noen nye bekjentskaper som det ofte gjør på disse turene, og det å besøke en by som har et lag på toppen av den engelske liga pyramiden er ikke vanlig for oss.
Vi har vandret i gatene i Leicester, når klubben har spilt på nivå 3 og 2, gatene er fortsatt de samme, og parkene og trafikklysene har litt grønt, litt rødt og litt gult også nå som da.
Mye er ved det samme, men folk er generelt gladere, alle liker eventyr, som vi alle tror ender godt for oss som holder med Leicester City.
Selvom turen var en "som jeg husker med glede", så var det også litt strabiøst for en 51 åring som skulle være "cool" og ha alt under kontroll.
Kommer tilbake til det "strabiøse" etterhvert, fordi det var lite av det når vi tok taxi fra Leicester til Wolverhampton på søndag formiddag for å overvære et lokal derby på Molineux Ground.
Wolves mot Birmingham er alltid en interessant sak, og fra toppen, rett under taket på hovedtribunen fikk vi se to lag som begge ligger godt plantet mitt i Championship.
Det var mitt tredje besøk på denne arenaen og ja kampene jeg har sett her var litt kontrastfulle.
Første gang var tidlig på 2000 tallet og da en reservelagskamp mot Oldham. Gikk i pausen og til puben. Fikk se Enkelmann i mål for Aston Villa gjøre sin tabbe i lokaloppgjøret mot Birmingham.
Møtte faktisk en fyr på denne puben, som var Leicester fan, og som hadde sin egen fansite, han var kjent for sin egen spalte "Radkin Rants".
Nok om det, den neste kampen var mot Manchester City, hjemmetap for Wolves, med scoring av en viss Aguero, og da nå, hvor jeg ikke fikk se et eneste mål, 0-0 og nesten ikke nok til at jeg vil si det var en oppvarming for Leicester sitt møte med Newcastle.
Høydepunktet på Molineux var faktisk å møte min gode venn Trond Fuhre og hans "gruppe" av norske fans på jakt etter tre poeng til Birmingham, de fikk med seg 1 poeng, skulle hatt 3.
Tilbake i Leicester og til hotellet, ut for litt mat og besøk på den lokale puben "Marquee", hvor vi forberedte oss på det som skulle komme.
Med maten kom også resultatet fra kampen mellom Aston Villa og Tottenham, og ja det gikk vel som vi alle trodde, helt etter oppskriften. Seier til Tottenham, kun to poeng bak Leicester nå.
Vi har en lang dag foran oss, mandag morgen blir brukt til å ta en tur til "supporter shopen", det meste var borte nå, bra logistikk av Leicester, men dårlig for oss langveisreisende, som måtte lete etter en "godbit" og ta med oss hjem.
Glemte nesten å nevne en dame som "voknet" under frokosten. Vi var tre rundt bordet og innenfor satt en eldre herre og hans utkårede, lite visste vi at hun med sin "english lady style" var fra Kongsvinger.
En av oss rundt frokostbordet, er fra Trondheim og snakket litt om Rosenborg og motstandere, da han i forbifarten fikk sagt at han hadde vært på Kongsvinger og sett RBK spille,
Damen på hjørnet reagerte og på norsk sa hun, "jeg hørte Kongsvinger", jeg er derfra. Hvorfor er dere i Leicester, og vi forklarte alt som det var og hun synes det var spennende, da den eldre herren, fortalte han var fra Leicester og hadde i sine barneår syklet rundt ved Filbert Street.
Paret fra Kongsvinger / Leicester, var nå bosatt i Watford regionen og hun hadde fått med seg at Leicester hadde slått hennes Watford, fordi hun var på fornavn med både Elton John, Luther Blissett og John Barnes.
Det var også hyggelig igjen å møte "London Branch" nede på Swan & Rushes, og gutta var i fyr og flamme, bare hyggelig stemning denne gang, og "in my dreams" følelser for hele gjengen.
Det ble etterhvert kamp og vi fikk se en "japansk brasse" som var det som skilte Leicester og Newcastle i en kamp som ble litt mer nervepirrende enn jeg hadde ønsket meg.
Leicester "har en ok dag på jobben", et fantastisk fint mål av Okazaki, et godt forsvarspill som gjør at Schmeichel holder 0'en, og mye hard jobbing sentralt på midtbanen av Drinkwater og Kante.
Alt er ok og vi har en fin kveld oppe på hotellet. Her kom vi i snakk med en fyr fra Torquay, som også hadde vært på kampen, han kjente Matt Elliott og hadde tilbragt dagen sammen med han.
Det er tid til frokost på tirsdag morgen, utsjekking og en togtur tilbake til Stansted for å ta flyet hjem.
Reiste sammen med et par andre ut fra Leicester, og en av dem rister i meg og sier at det er kommet en telefon fra hotellet, og du har lagt igjen passet.
Tok det "lungt" men etter noen telefoner hit og dit, så var det nok lurt å ha dette passet og få fatt idet, uten det ville det bli problematisk å komme hjem.
Ble enig med en som var igjen på hotellet og skulle rekke et annet fly på Heathrow tok med seg passet, og ble også enig om å møte han på St Pancras for å hente passet.
Tiden gikk og jeg forstod fort når jeg kom til Stansted at det flyet jeg skulle reise med ville gå uten meg og at jeg måtte finne meg en ny avgang et eller annet sted.
Da jeg kom fram til St Pancras, med tog skifte på Stansted og en liten tur via Tottenham Hale og ned gjennom "tube" stasjonene, møtte jeg "gutta" på puben under klokka og jeg var nesten i mål.
Det endte med en "svindyr" billett med SAS og reiste da hjem sammen med to andre Leicester fans, og landet på Gardermoen istedet for Rygge, men alt i alt bare to timer senere.
Det ble litt styr for meg og noen kjedelige opplevelser, men japanske brasser, en dame fra kongsvinger og møte med en hyggelig fyr fra Torquay veier opp, terningkast 6, igjen.
 |
| Shinji Okazaki "Japansk Brasse" |
Vi har vandret i gatene i Leicester, når klubben har spilt på nivå 3 og 2, gatene er fortsatt de samme, og parkene og trafikklysene har litt grønt, litt rødt og litt gult også nå som da.
Mye er ved det samme, men folk er generelt gladere, alle liker eventyr, som vi alle tror ender godt for oss som holder med Leicester City.
Selvom turen var en "som jeg husker med glede", så var det også litt strabiøst for en 51 åring som skulle være "cool" og ha alt under kontroll.
Kommer tilbake til det "strabiøse" etterhvert, fordi det var lite av det når vi tok taxi fra Leicester til Wolverhampton på søndag formiddag for å overvære et lokal derby på Molineux Ground.
Wolves mot Birmingham er alltid en interessant sak, og fra toppen, rett under taket på hovedtribunen fikk vi se to lag som begge ligger godt plantet mitt i Championship.
Det var mitt tredje besøk på denne arenaen og ja kampene jeg har sett her var litt kontrastfulle.
Første gang var tidlig på 2000 tallet og da en reservelagskamp mot Oldham. Gikk i pausen og til puben. Fikk se Enkelmann i mål for Aston Villa gjøre sin tabbe i lokaloppgjøret mot Birmingham.
Møtte faktisk en fyr på denne puben, som var Leicester fan, og som hadde sin egen fansite, han var kjent for sin egen spalte "Radkin Rants".
Nok om det, den neste kampen var mot Manchester City, hjemmetap for Wolves, med scoring av en viss Aguero, og da nå, hvor jeg ikke fikk se et eneste mål, 0-0 og nesten ikke nok til at jeg vil si det var en oppvarming for Leicester sitt møte med Newcastle.
Høydepunktet på Molineux var faktisk å møte min gode venn Trond Fuhre og hans "gruppe" av norske fans på jakt etter tre poeng til Birmingham, de fikk med seg 1 poeng, skulle hatt 3.
Tilbake i Leicester og til hotellet, ut for litt mat og besøk på den lokale puben "Marquee", hvor vi forberedte oss på det som skulle komme.
Med maten kom også resultatet fra kampen mellom Aston Villa og Tottenham, og ja det gikk vel som vi alle trodde, helt etter oppskriften. Seier til Tottenham, kun to poeng bak Leicester nå.
Vi har en lang dag foran oss, mandag morgen blir brukt til å ta en tur til "supporter shopen", det meste var borte nå, bra logistikk av Leicester, men dårlig for oss langveisreisende, som måtte lete etter en "godbit" og ta med oss hjem.
Glemte nesten å nevne en dame som "voknet" under frokosten. Vi var tre rundt bordet og innenfor satt en eldre herre og hans utkårede, lite visste vi at hun med sin "english lady style" var fra Kongsvinger.
 |
| Kongsvinger |
Damen på hjørnet reagerte og på norsk sa hun, "jeg hørte Kongsvinger", jeg er derfra. Hvorfor er dere i Leicester, og vi forklarte alt som det var og hun synes det var spennende, da den eldre herren, fortalte han var fra Leicester og hadde i sine barneår syklet rundt ved Filbert Street.
Paret fra Kongsvinger / Leicester, var nå bosatt i Watford regionen og hun hadde fått med seg at Leicester hadde slått hennes Watford, fordi hun var på fornavn med både Elton John, Luther Blissett og John Barnes.
Det var også hyggelig igjen å møte "London Branch" nede på Swan & Rushes, og gutta var i fyr og flamme, bare hyggelig stemning denne gang, og "in my dreams" følelser for hele gjengen.
Det ble etterhvert kamp og vi fikk se en "japansk brasse" som var det som skilte Leicester og Newcastle i en kamp som ble litt mer nervepirrende enn jeg hadde ønsket meg.
Leicester "har en ok dag på jobben", et fantastisk fint mål av Okazaki, et godt forsvarspill som gjør at Schmeichel holder 0'en, og mye hard jobbing sentralt på midtbanen av Drinkwater og Kante.
Alt er ok og vi har en fin kveld oppe på hotellet. Her kom vi i snakk med en fyr fra Torquay, som også hadde vært på kampen, han kjente Matt Elliott og hadde tilbragt dagen sammen med han.
Det er tid til frokost på tirsdag morgen, utsjekking og en togtur tilbake til Stansted for å ta flyet hjem.
Reiste sammen med et par andre ut fra Leicester, og en av dem rister i meg og sier at det er kommet en telefon fra hotellet, og du har lagt igjen passet.
Tok det "lungt" men etter noen telefoner hit og dit, så var det nok lurt å ha dette passet og få fatt idet, uten det ville det bli problematisk å komme hjem.
Ble enig med en som var igjen på hotellet og skulle rekke et annet fly på Heathrow tok med seg passet, og ble også enig om å møte han på St Pancras for å hente passet.
Tiden gikk og jeg forstod fort når jeg kom til Stansted at det flyet jeg skulle reise med ville gå uten meg og at jeg måtte finne meg en ny avgang et eller annet sted.
Da jeg kom fram til St Pancras, med tog skifte på Stansted og en liten tur via Tottenham Hale og ned gjennom "tube" stasjonene, møtte jeg "gutta" på puben under klokka og jeg var nesten i mål.
Det endte med en "svindyr" billett med SAS og reiste da hjem sammen med to andre Leicester fans, og landet på Gardermoen istedet for Rygge, men alt i alt bare to timer senere.
Det ble litt styr for meg og noen kjedelige opplevelser, men japanske brasser, en dame fra kongsvinger og møte med en hyggelig fyr fra Torquay veier opp, terningkast 6, igjen.
Kommentarer
Legg inn en kommentar