Nr. 1, Thomas Ravelli, "Let the music play"

Musikk på Spotify er også for meg, bladde meg i gjennom noen spillelister, fant en sang av Barry White, "Let the music play". Da vandret tankene over på fotball og til Thomas Ravelli

Thomas Ravelli
Ravelli sammenlignet sine strafferedninger i VM 94 som å kjøre med en sportsbil på autobahnen i 240 km i timen og høre på Barry White. Det er her denne historien begynner og den er en som kanskje gjør at det finnes noe mellom "himmel og jord".

Det var ofte et smil om munnen til Thomas Ravelli, sikkert enda også, men han hadde et stort følelsesregister og spilte på de fleste strenger når han var å finne mellom stengene til sine lag og forskjellige klubber.

Barry White hadde flere "monster hits" og han holdt koken før, under og etter at Ravelli gjorde sine bragder

Ravelli hadde White og sikkert sanger som "Let the music play", "Can't get enough of your love, babe" og "Just the way you are" som sine favoritter. Disse er spilt til sammen over 43 millioner ganger på Spotify.

Med Ravelli i tankene og White i hodetelefonene, mimrer jeg tilbake til noen andre bilder og situasjoner som sikkert andre også husker godt.

Ravelli som er født i Vimmerby, og ja det er kanskje en sammenheng, for du husker riktig, Astrid Lindgren er også her fra, og hennes historier om Emil, Pippi med flere er viden kjent. Men det er jo fantasi, historien om Nr. 1, Thomas Ravelli er virkelighet.

Barry White
13. august fyller Ravelli 57 år. Det er snart 22 år siden han ble helt i USA VM, der Sverige tok bronse og ble hyllet som helter. Ravelli, en veteran, og sett kanskje på som det svakeste leddet i laget, tok ansvar og ble "helten over alle helter" med sine mange akrobatiske redninger.

"Just the way you are", betegner vel Ravelli på en god måte, for han var vel akkurat det, en som var som han var og på det beste, brilliant.

Ravelli er jo ikke noe typisk svensk navn og hans foreldre kom til landet i 1952. Faren italiener og moren østerrisk. Thomas Ravelli har også en tvillingbror, Andreas som også hadde landskamper for Sverige, han spilte midtstopper. De to brødrene har også fire andre søsken.

Det var i Øster han fikk sitt gjennombrudd som spiller og som tenåring fikk han sin debut i klubblaget og i allsvenskan. Landslagsdebuten kom i 1981, og han ble den som skulle bli den som tok over arven etter Ronnie Hellstrøm.

Hellstrøm var ikke en hvilken som helst keeper og en legende som voktet målet for Sverige i tre VM på rad, 1970, 1974 og 1978.

Selvom Ravelli var mer eller mindre fast på landslaget i mer enn 15 år, så var han ofte "diskutert" og foran VM sluttspillet i 94, sett på som "et problem". Sverige måtte se VM i 82 og 86 fra sofaen. I 90 var de med, det ble en kjapp exit i gruppespillet.

Ravelli ble "The first, the last and my everything" for landslagstrenerne som tok han ut. Lars "Laban" Arnesson ga han debuten, Olle Nordin hadde han som sitt førstevalg og Tommy Svensson gjorde ikke noen endringer og beholdt Ravelli mellom stengene.

Det ble en total som er imponerende, 143 landskamper. "I've got so much to give" var vel et motto for Ravelli, fordi han spilte aktivt på øverste nivå ikke bare på landslaget, men også for Øster, IFK Gøteborg og Tampa Bay Mutiny, i en periode på totalt 21 år.

VM i 94 ble spesielt for Ravelli og nå var han ikke bare på vei for å "grave guld i USA", men også på tur til Barry White sitt "nabolag".

Sverige spilte sine kamper i VM sluttspillet i Michigan, Texas og California. Det ble reiser over hele kontinentet. "Welcome aboard" ble nok sagt til Ravelli av mang en søt amerikansk flyvertinne, når det svenske landslaget reiste fra stat til stat.

Thomas Ravell (VM 1994)
Ravelli ble i 1994 ranket som den 3. beste "målvakten" i verden, og gjorde en fantastisk VM turnering som endte med bronse og hans strafferedninger mot Romania  i kvartfinalen gjorde han til en svensk folkehelt.

Ravelli sine meritter som keeper står i ettertid ikke tilbake for noen og han er der oppe med de beste, fortjener hyllest og mange svensker har nok mye å takke han for og kan si "You turned my
whole world around".

Ravelli var en allsidig herremann, og hans spenst og styrke kom ofte frem, og sammen med hans sprelske væremåte og et "hyss" eller to, så var det vanskelig å "Don't play games".

En historie er at Nr. 1 en gang gikk forbi et idrettsanlegg på vei til fotballbanen, hvor det ble arrangert en høydekonkurranse. Ravelli hadde lyst til å hoppe, og spurte om han kunne få lov, og med fotballstøvler tok han sats og "vant".

Nr. 1 kan også være betegnelsen på Barry White som var en stor stjerne på pop himmelen, og mens Ravelli spilte på sitt beste i VM i 94, var ikke White noe dårligere og hans album "The Icon is Love" lå på topp på Billboard sin R&B liste akkurat da.

White var født i Galveston, Texas og bodde det meste av livet i California, der han døde i 2003. I disse statene spilte Ravelli sine beste fotballkamper i karrieren under fotball VM i 94. Inspirasjonen var nok der for Ravelli, "Let the music play" !

Kommentarer