Burton Albion rykket opp i Championship foran denne sesongen, og jeg ser at mange snakker om Leicester og Island som de store mirakler, men Burton Albion, glemmer vi dem, nei ikke jeg.
Jeg har faktisk vært på kamp i Burton on Trent, og så Albion på nivå 4, hjemme mot Aldershot, som har tatt steget totalt motsatt vei. Da jeg var der i 2012 så fikk jeg en fin og minnerik opplevelse.
Vi var tre fans, en ulv og to rever, som hadde tatt turen. Ulven er en som liker "publivet", og "øl kultur" og han hadde prikket seg ut en pub han ønsket å besøke i Burton, derfor ble turen lagt dit.
Vi tok toget fra Leicester og en taxi. før vi var i nærheten av puben og et steinkast fra "Pirelli". Nei ikke Esther, men hjemmebanen til Burton Albion.
Burton on Trent har en unik posisjon når det gjelder øl brygging, med stor eksport av mange merker over hele verden. For de som er inne i faget så finnes utrykket "Burtonisation" som er en egen metode for brygging av øl.
Klubben Burton Albion har også klengenavnet "Brewers", og da vet man opphavet til akkurat det.
Jeg hadde ikke de store tankene om "puben" egentlig, men det var vel en ny opplevelse tenkte jeg og det skal jeg si jeg fikk meg, ikke noe som jeg tror jeg får oppleve i en pub igjen.
The Alfred som ligger på 51 Derby street, er en pub som du kanskje ikke bør besøke hvis du er av den litt "fine" typen, og redd for lokale "spesialer".
Fra utsiden var det som vanlig, liggende i et nabolag, noe som ofte er helt vanlig. Når vi åpner døren, står vi i en gang, som minner meg om et helt vanlig hjem, litt uvanlig. Til venstre ser vi inn i en stue, rett frem et kjøkken og til høyre, ja der må det vel være, puben. Vi hører noen som prater, og vi går inn.
Til venstre ved døren er baren, med tappekranene for de forskjellige lokale varianter, samt det man ønsker seg av "lager", så ingen feil, men resten er spesielt.
Det sitter en "local" på en stol, og det er tidlig, klokken er vel så vidt passert 12. Radion står på og det er ingen som står ved baren, men vi ser oss litt rundt og må vel nesten skifte mening for å få snudd oss, det er trangt, svært trangt, og rommet kan vel romme ca. 10 hvis 5 av oss står.
Bibliotek har de også, et hull i veggen, med noen lemmer foran. Biblioteket er åpent og jeg får meg en latter, der jeg ser skiltet på baksiden av lemmene, "open".
Ser at The Alfred faktisk har noen fine bøker, blant de 20 eller kanskje det var 30, finner jeg mellom et monopolspill og et par kortstokker, en bok som fenger, Geoff Hurst Biography, ja da er jeg solgt og begynner å lese.
Vi får satt oss ned ved bordet nærmest vinduet. Gardinene i vinduet er de hvite med blonder, som du sikkert husker fra "Falwty Towers", og dette er vel det nærmeste man kommer kopien, av gardinene.
Omsider har også "landlorden" kommet seg bak bardisken og vi får en smak av et "local brew". Det smakte godt husker jeg, men mens jeg sitter og drikker mitt øl, så setter jeg nesten alt i halsen.
Ned fra 2. etasje kommer det først, som hvis du kan forestille det du ser fra en trapp, et par tøfler og etterhvert i en blomstrende morgenkåpe, hvit med rosa blomster. Hodet på det som vandrer nedover trappen, på ikke mange trinn, ser jeg ikke enda, men jeg følger nøye med.
Omsider har vi fått "Mrs. Landlord" i full figur, tøfler, morgenkåpe og med hårruller i håret, ned. Hun er av den robuste typen, og et syn for den som liker tøfler, morgenkåpe og hårruller, for andre kanskje ikke.
Hun sier et eller annet til "Mr. Landlord", og forsvinner bak disken og inn på kjøkkenet, snakker til han som sitter i rommet sammen med oss, og han tror jeg enten må ha bodd i kjelleren eller var naboen, for det virket som de to kjente hverandre godt.
Hun bryr seg om også, og hun lurer på om hvorfor jeg hadde funnet frem boken om Geoff Hurst og lurte på om vi var Derby fans, fordi det er fotballaget hun kjenner til. Det som foregår nede på "Pirelli" har hun ikke så mye forhold til.
Når hun hører at vi skal dit på kamp, så spør hun hvorfor, og hva vi gjør i hennes pub så tidlig på en fin morgen. Vi forteller som det er og hun sier "good luck" og ønsker oss en trivelig reise hjem, og spør om "Mr. Landlord" "are treating us well", og det gjorde han jo.
Etterhvert forlater vi The Alfred, og setter kursen for "Pirelli" og vår kamp for dagen. Det blir en begivenhet, puben og ikke kampen, en ny stadion og et morsomt bekjentskap med Burton-on-Trent.
Laget den gang var kommet opp fra nivå 5, og var relativt nye i ligasystemet. Den som hadde bygget laget sten for sten, Nigel Clough, hadde forlatt klubben og satt kursen mot Derby, der hans far var en legende, men hvor Nigel forsvant ut døren uten å få til så mye.
Burton Albion er liksom klubben til Nigel, akkurat som Sir Alex Ferguson's sønn Darren har gjort Peterborough til et lag han alltid fikk det til med, med svært små resurser.
Slik er det nå for sønnene til de to legendene, de har fått det til på hver sin måte, men i mindre kår og på helt andre nivåer, men allikevel imponerende.
Nigel Clough returnerte til Burton Albion, etter to relativt mislykkede opphold i klubber som Derby og Sheffield United, og hva skjer, jo han tar "Brewers" opp til Championship, en utrolig prestasjon.
Laget har noen spennende spillere i den storvokste midtstopperen John Mousinho, med en fortid i Preston og Brentford, Spissen Chris O'Grady som har erfaring fra Championship fra før i klubber som Brighton, Leicester og Nottingham Forest.
Keeperen Steven Bywater er blitt 35 år, og den tidligere England U.21 spilleren som er ny for året, kan bli en viktig forsterkning. West Ham og Derby fans kjenner nok igjen det navnet.
Midtbanespilleren Matt Palmer er et navn man bør skrive opp i notisboken, han er bare 21, men har spilt over 100 ligakamper for Burton Albion. En spiller som har bidratt mye til den fine fremgangen klubben har hatt de siste årene.
Det er med stor beundring jeg ser at Nigel Clough tar laget som han har trent i to perioder opp til toppen av engelsk fotball, fra et utgangspunkt utenfor ligasystemet.
Det er et faktum, Burton Albion har rykket opp blant de "nesten" største. Men jeg kan ikke annet enn å tenke på øl, tøfler og morgenkåpe, når denne klubben blir nevnt.
Jeg har faktisk vært på kamp i Burton on Trent, og så Albion på nivå 4, hjemme mot Aldershot, som har tatt steget totalt motsatt vei. Da jeg var der i 2012 så fikk jeg en fin og minnerik opplevelse.
Vi var tre fans, en ulv og to rever, som hadde tatt turen. Ulven er en som liker "publivet", og "øl kultur" og han hadde prikket seg ut en pub han ønsket å besøke i Burton, derfor ble turen lagt dit.
 |
| Nigel Clough |
Burton on Trent har en unik posisjon når det gjelder øl brygging, med stor eksport av mange merker over hele verden. For de som er inne i faget så finnes utrykket "Burtonisation" som er en egen metode for brygging av øl.
Klubben Burton Albion har også klengenavnet "Brewers", og da vet man opphavet til akkurat det.
Jeg hadde ikke de store tankene om "puben" egentlig, men det var vel en ny opplevelse tenkte jeg og det skal jeg si jeg fikk meg, ikke noe som jeg tror jeg får oppleve i en pub igjen.
The Alfred som ligger på 51 Derby street, er en pub som du kanskje ikke bør besøke hvis du er av den litt "fine" typen, og redd for lokale "spesialer".
Fra utsiden var det som vanlig, liggende i et nabolag, noe som ofte er helt vanlig. Når vi åpner døren, står vi i en gang, som minner meg om et helt vanlig hjem, litt uvanlig. Til venstre ser vi inn i en stue, rett frem et kjøkken og til høyre, ja der må det vel være, puben. Vi hører noen som prater, og vi går inn.
Til venstre ved døren er baren, med tappekranene for de forskjellige lokale varianter, samt det man ønsker seg av "lager", så ingen feil, men resten er spesielt.
Det sitter en "local" på en stol, og det er tidlig, klokken er vel så vidt passert 12. Radion står på og det er ingen som står ved baren, men vi ser oss litt rundt og må vel nesten skifte mening for å få snudd oss, det er trangt, svært trangt, og rommet kan vel romme ca. 10 hvis 5 av oss står.
Bibliotek har de også, et hull i veggen, med noen lemmer foran. Biblioteket er åpent og jeg får meg en latter, der jeg ser skiltet på baksiden av lemmene, "open".Ser at The Alfred faktisk har noen fine bøker, blant de 20 eller kanskje det var 30, finner jeg mellom et monopolspill og et par kortstokker, en bok som fenger, Geoff Hurst Biography, ja da er jeg solgt og begynner å lese.
Vi får satt oss ned ved bordet nærmest vinduet. Gardinene i vinduet er de hvite med blonder, som du sikkert husker fra "Falwty Towers", og dette er vel det nærmeste man kommer kopien, av gardinene.
Omsider har også "landlorden" kommet seg bak bardisken og vi får en smak av et "local brew". Det smakte godt husker jeg, men mens jeg sitter og drikker mitt øl, så setter jeg nesten alt i halsen.
Ned fra 2. etasje kommer det først, som hvis du kan forestille det du ser fra en trapp, et par tøfler og etterhvert i en blomstrende morgenkåpe, hvit med rosa blomster. Hodet på det som vandrer nedover trappen, på ikke mange trinn, ser jeg ikke enda, men jeg følger nøye med.
Omsider har vi fått "Mrs. Landlord" i full figur, tøfler, morgenkåpe og med hårruller i håret, ned. Hun er av den robuste typen, og et syn for den som liker tøfler, morgenkåpe og hårruller, for andre kanskje ikke.
Hun sier et eller annet til "Mr. Landlord", og forsvinner bak disken og inn på kjøkkenet, snakker til han som sitter i rommet sammen med oss, og han tror jeg enten må ha bodd i kjelleren eller var naboen, for det virket som de to kjente hverandre godt.
Hun bryr seg om også, og hun lurer på om hvorfor jeg hadde funnet frem boken om Geoff Hurst og lurte på om vi var Derby fans, fordi det er fotballaget hun kjenner til. Det som foregår nede på "Pirelli" har hun ikke så mye forhold til.
Når hun hører at vi skal dit på kamp, så spør hun hvorfor, og hva vi gjør i hennes pub så tidlig på en fin morgen. Vi forteller som det er og hun sier "good luck" og ønsker oss en trivelig reise hjem, og spør om "Mr. Landlord" "are treating us well", og det gjorde han jo.
Etterhvert forlater vi The Alfred, og setter kursen for "Pirelli" og vår kamp for dagen. Det blir en begivenhet, puben og ikke kampen, en ny stadion og et morsomt bekjentskap med Burton-on-Trent.
Laget den gang var kommet opp fra nivå 5, og var relativt nye i ligasystemet. Den som hadde bygget laget sten for sten, Nigel Clough, hadde forlatt klubben og satt kursen mot Derby, der hans far var en legende, men hvor Nigel forsvant ut døren uten å få til så mye.
Burton Albion er liksom klubben til Nigel, akkurat som Sir Alex Ferguson's sønn Darren har gjort Peterborough til et lag han alltid fikk det til med, med svært små resurser.
 |
| Pirelli Stadium |
Nigel Clough returnerte til Burton Albion, etter to relativt mislykkede opphold i klubber som Derby og Sheffield United, og hva skjer, jo han tar "Brewers" opp til Championship, en utrolig prestasjon.
Laget har noen spennende spillere i den storvokste midtstopperen John Mousinho, med en fortid i Preston og Brentford, Spissen Chris O'Grady som har erfaring fra Championship fra før i klubber som Brighton, Leicester og Nottingham Forest.
Keeperen Steven Bywater er blitt 35 år, og den tidligere England U.21 spilleren som er ny for året, kan bli en viktig forsterkning. West Ham og Derby fans kjenner nok igjen det navnet.
Midtbanespilleren Matt Palmer er et navn man bør skrive opp i notisboken, han er bare 21, men har spilt over 100 ligakamper for Burton Albion. En spiller som har bidratt mye til den fine fremgangen klubben har hatt de siste årene.
Det er med stor beundring jeg ser at Nigel Clough tar laget som han har trent i to perioder opp til toppen av engelsk fotball, fra et utgangspunkt utenfor ligasystemet.
Det er et faktum, Burton Albion har rykket opp blant de "nesten" største. Men jeg kan ikke annet enn å tenke på øl, tøfler og morgenkåpe, når denne klubben blir nevnt.
Kommentarer
Legg inn en kommentar