Det er mange måter å følge sitt favorittlag på og vi følger Leicester City på vår egen spesielle måte. Laget som har tatt hele verden med storm er igjen på farta, og når historie skrives, da er vi på plass.
Fra Torp i Sandefjord startet min reise denne gang, og første destinasjon var Brugge i Belgia. Fly til København med Widerøe, derfra til Brussel med SAS, og med tog derfra til endelig destinasjon.
Kom ut av togstasjonen i Brugge, og regnet med at Taxier stod klare til å ta imot, men nei det som møter meg er en stor kø med mange mennesker som venter.
30 varmegrader var det også, men det klager vi ikke over, selvom noen satte seg i skyggen for å vente, mens andre holdt av plassen til taxi kom, men det tok sin tid.
Glemte nesten å fortelle hvorfor jeg hadde kommet til Brugge til en helt spesiell begivenhet, nemlig Leicester City sin første kamp i Champions League noen gang, og det kunne vi jo ikke miste.
Etterhvert fikk jeg en taxi, sammen med fire andre personer, og vi skulle til tre forskjellige hoteller og jeg fikk meg en fin runde rundt i sentrum, og det var mye blått og hvitt allerede etablert rundt vannhullene.
Genesis og deres hit "Mama" runget ut av radion i taxien, og det var fin og riktig musikk der vi kjørte over bruer og gjennom smug for å komme til hotellet jeg skulle bo på, Rosenburg.
Hadde en til i mitt reisefølge som allerede var på plass, og hadde inntatt "Market Square", og vi møtte opp fikk oss litt mat og noen "kolde". Stemningen rundt oss var veldig "Leicestersk" og mer enn 7000 var i byen, selvom klubben kun hadde fått tildelt 1400 billetter.
Vi hadde ikke bestemt oss for om vi skulle gå eller ta en taxi, og ja det var det med taxi da, kanskje ikke så mange, og etterhvert ble apostlenes hester eneste alternativ.
Sammen med flere engelskmenn startet vi vår vandring mot stadion, og det ble knapt med tid, og ingen taxier og oppdrive. Med gps og såre føtter nærmet vi oss, og mens vi gikk jaktet vi etter taxi.
Etterhvert dukket det opp en som kunne ta oss til stadion, spesielt var det da jeg gikk inn i taxien og så at det var han samme som hadde kjørt meg til hotellet, ja vår redningsmann i Brugge var på plass, en slags taxien's Spiderman.
Dommeren blåste i fløyta og vi var akkurat ankommet stadion og hadde tatt plass inne på tribunen, og "hysj" vi var i fiendens leir. Hadde skaffet billetter der ingen kunne tru at noen kunne bu, hvis du holder med Leicester.
Mark Albrighton scorer og henda blir trykket langt ned i bukselummene og på norsk snakker vi om goalen og får en fantastisk start på vår reise.
Da så Mahrez scorer igjen på et fantastisk frispark og vi i 2. omgang får en scoring til da Vardy blir felt og igjen er det Riyad som kommer frem og koster ballen i mål. 3-0 er et faktum og dagen er der og da perfekt, og øyeblikket er fanget, virkelighet har blitt historie, vi var der.
Vi vet ikke helt hva vi skal gjøre på vei ut av stadion, men bestemmer oss for å gå ned mot sentrum og gjennom parker og gangfelt, politisperringer og mye annet, møter vi den ene kjente engelskmannen etter den andre.
En lang rekke av folk i Leicester drakter som ikke helt vet hvor de skal og hvor Brugge svikter oss alle og vi blir en blanding av vandrere på vei mot ukjent mål.
En engelskmann sier, "this walk is so long and difficult, that it takes away a couple of goals", men vi er ved godt mot og plutselig er vi tilbake på Market Square. Over en mil på beina er tilbakelagt i Brugge's gater, men hva gjør det etter en 3-0 seier.
Vi har ikke mye tid i Brugge og torsdag morgen står vi klare til å ta toget tilbake til Brussel, og en spennende reise til London står for tur. Vi skal til Leicester og se neste kamp, Premier League oppgjøret mot Burnley.
Med Eurostar fra Brussel, sjekker vi inn og gjør oss klare til min største tog opplevelse ever. Vi skal under kanalen og opp og under havet for så å dukke opp i London. Tiden det skal ta er 2 timer, og dette skal gå fort, 200 km i timen.
Via Lille i Frankrike går toget videre til Dover, etter 15 minutter under havet er vi "back in England" for ja det må være 50 eller 60 ganger jeg har vært på balløya nå, og sett det vi liker best av alt, fotball med sjel og skikkelig support.
Vi "lander" i Leicester ca. kl. 18.00 torsdag kveld, og da blir det indiske retter og mangfoldet er stort, vi ender som vanlig på Shimla Pinks i London Road, og inntar den beste chicken curry du kan tenke deg. Papadomer og sauser går også ned sammen med noen gode glass med "cobra".
Fredagen tar vi turen ned til treningsfeltet, snakker med vaktene, ser litt på spillerne, som har sin trening, og får tatt noen bilder. Det blir et stopp i club shoppen, for å hente ut billetter til nye Champions League kamper, kjøpte noe effekter og tusler tilbake til hotellet.
Vi bor alltid på "Belmont House", og de er veldig glade i oss, for her har vi nå "verdensrekord". Vi har i følge betjeningen flest gjestedøgn i dette hotellet, all time.
Lørdag gjør vi oss klare til kamp og som vanlig besøker vi Swan & Rushes, en pub i gå avstand til banen, 10 minutter unna. Vi har avtalt å møte noen "Leicester Svensker", som også er på plass, 7 i tallet.
Det blir en "svorsk" forsamling og det går på engelsk, norsk og svensk. Alle er klare til en kamp som er viktig for hvor vi denne sesongen skal havne i Premier League og kun seier er godt nok.
Jeg snakker litt med en svensk dame som sitter ved siden av meg og hun har pyntet seg til kamp, med Leicester øredobber, det må jo bli seier av slikt.
Kampen blir et nytt fyrverkeri, og ny seier 3-0. Ny signeringen Islam Slimani scorer sine to første mål for klubben, og et selvmål gjør resultatet.
Vi tar en tur på Local Hero for å få en "slurk", og der er det en ny dame som tar min oppmerksomhet, hun har nemlig hår i blått, men mangler øredobbene, men igjen idag har jeg sett damer jeg aldri før har hatt foran mine øyne.
Vi vandrer tilbake til hotellet og vet at vi har vært med på to fantastiske kamper, to 3-0 seiere, hva kan man ønske seg mer. Tigers og Nelson Mandela Park passeres og den gode følelsen kommer sigende. En følelse som bare en som har gått denne veien før kan ha etter en seier.
Kvelden blir avsluttet på ny på Shimla, med noen gode engelske venner på besøk og kampen blir diskutert til vi avslutter. Jeg forlater også etterhvert baren på Belmont og når jeg inntar "natten", spilles "walk on by" på høytaleren og ja det er vel "signaturen" denne gang
Da sier vi takk for nå og på gjensyn, Leicester City.
Fra Torp i Sandefjord startet min reise denne gang, og første destinasjon var Brugge i Belgia. Fly til København med Widerøe, derfra til Brussel med SAS, og med tog derfra til endelig destinasjon.
 |
| Club Brugge 0 - Leicester City 3 |
30 varmegrader var det også, men det klager vi ikke over, selvom noen satte seg i skyggen for å vente, mens andre holdt av plassen til taxi kom, men det tok sin tid.
Glemte nesten å fortelle hvorfor jeg hadde kommet til Brugge til en helt spesiell begivenhet, nemlig Leicester City sin første kamp i Champions League noen gang, og det kunne vi jo ikke miste.
Etterhvert fikk jeg en taxi, sammen med fire andre personer, og vi skulle til tre forskjellige hoteller og jeg fikk meg en fin runde rundt i sentrum, og det var mye blått og hvitt allerede etablert rundt vannhullene.
Genesis og deres hit "Mama" runget ut av radion i taxien, og det var fin og riktig musikk der vi kjørte over bruer og gjennom smug for å komme til hotellet jeg skulle bo på, Rosenburg.
Hadde en til i mitt reisefølge som allerede var på plass, og hadde inntatt "Market Square", og vi møtte opp fikk oss litt mat og noen "kolde". Stemningen rundt oss var veldig "Leicestersk" og mer enn 7000 var i byen, selvom klubben kun hadde fått tildelt 1400 billetter.
Vi hadde ikke bestemt oss for om vi skulle gå eller ta en taxi, og ja det var det med taxi da, kanskje ikke så mange, og etterhvert ble apostlenes hester eneste alternativ.
Sammen med flere engelskmenn startet vi vår vandring mot stadion, og det ble knapt med tid, og ingen taxier og oppdrive. Med gps og såre føtter nærmet vi oss, og mens vi gikk jaktet vi etter taxi.
Etterhvert dukket det opp en som kunne ta oss til stadion, spesielt var det da jeg gikk inn i taxien og så at det var han samme som hadde kjørt meg til hotellet, ja vår redningsmann i Brugge var på plass, en slags taxien's Spiderman.
Dommeren blåste i fløyta og vi var akkurat ankommet stadion og hadde tatt plass inne på tribunen, og "hysj" vi var i fiendens leir. Hadde skaffet billetter der ingen kunne tru at noen kunne bu, hvis du holder med Leicester.
Mark Albrighton scorer og henda blir trykket langt ned i bukselummene og på norsk snakker vi om goalen og får en fantastisk start på vår reise.
Da så Mahrez scorer igjen på et fantastisk frispark og vi i 2. omgang får en scoring til da Vardy blir felt og igjen er det Riyad som kommer frem og koster ballen i mål. 3-0 er et faktum og dagen er der og da perfekt, og øyeblikket er fanget, virkelighet har blitt historie, vi var der.
Vi vet ikke helt hva vi skal gjøre på vei ut av stadion, men bestemmer oss for å gå ned mot sentrum og gjennom parker og gangfelt, politisperringer og mye annet, møter vi den ene kjente engelskmannen etter den andre.
En lang rekke av folk i Leicester drakter som ikke helt vet hvor de skal og hvor Brugge svikter oss alle og vi blir en blanding av vandrere på vei mot ukjent mål.
 |
| Eurostar - Brussel - London |
Vi har ikke mye tid i Brugge og torsdag morgen står vi klare til å ta toget tilbake til Brussel, og en spennende reise til London står for tur. Vi skal til Leicester og se neste kamp, Premier League oppgjøret mot Burnley.
Med Eurostar fra Brussel, sjekker vi inn og gjør oss klare til min største tog opplevelse ever. Vi skal under kanalen og opp og under havet for så å dukke opp i London. Tiden det skal ta er 2 timer, og dette skal gå fort, 200 km i timen.
Via Lille i Frankrike går toget videre til Dover, etter 15 minutter under havet er vi "back in England" for ja det må være 50 eller 60 ganger jeg har vært på balløya nå, og sett det vi liker best av alt, fotball med sjel og skikkelig support.
Vi "lander" i Leicester ca. kl. 18.00 torsdag kveld, og da blir det indiske retter og mangfoldet er stort, vi ender som vanlig på Shimla Pinks i London Road, og inntar den beste chicken curry du kan tenke deg. Papadomer og sauser går også ned sammen med noen gode glass med "cobra".
Fredagen tar vi turen ned til treningsfeltet, snakker med vaktene, ser litt på spillerne, som har sin trening, og får tatt noen bilder. Det blir et stopp i club shoppen, for å hente ut billetter til nye Champions League kamper, kjøpte noe effekter og tusler tilbake til hotellet.
 |
| The Belmont - Leicester |
Lørdag gjør vi oss klare til kamp og som vanlig besøker vi Swan & Rushes, en pub i gå avstand til banen, 10 minutter unna. Vi har avtalt å møte noen "Leicester Svensker", som også er på plass, 7 i tallet.
Det blir en "svorsk" forsamling og det går på engelsk, norsk og svensk. Alle er klare til en kamp som er viktig for hvor vi denne sesongen skal havne i Premier League og kun seier er godt nok.
Jeg snakker litt med en svensk dame som sitter ved siden av meg og hun har pyntet seg til kamp, med Leicester øredobber, det må jo bli seier av slikt.
Kampen blir et nytt fyrverkeri, og ny seier 3-0. Ny signeringen Islam Slimani scorer sine to første mål for klubben, og et selvmål gjør resultatet.
Vi tar en tur på Local Hero for å få en "slurk", og der er det en ny dame som tar min oppmerksomhet, hun har nemlig hår i blått, men mangler øredobbene, men igjen idag har jeg sett damer jeg aldri før har hatt foran mine øyne.
Vi vandrer tilbake til hotellet og vet at vi har vært med på to fantastiske kamper, to 3-0 seiere, hva kan man ønske seg mer. Tigers og Nelson Mandela Park passeres og den gode følelsen kommer sigende. En følelse som bare en som har gått denne veien før kan ha etter en seier.
Kvelden blir avsluttet på ny på Shimla, med noen gode engelske venner på besøk og kampen blir diskutert til vi avslutter. Jeg forlater også etterhvert baren på Belmont og når jeg inntar "natten", spilles "walk on by" på høytaleren og ja det er vel "signaturen" denne gang
Da sier vi takk for nå og på gjensyn, Leicester City.
Kommentarer
Legg inn en kommentar