 |
| "drapet av en drøm, i en eng av blomster" |
Alt har sin start og sin slutt, og i det siste så har det vært mange rundt meg som har forlatt denne verden, mor, onkler, tanter og nå Ranieri.
Heldigvis så er Ranieri's forsvinning ikke av den samme art som mine slektninger, men for en Leicester City fan så er det vanskelig å forestille seg dette "drapet på en drøm".
Tanker om et "skittent spill" som faktisk topp fotballen er, for hvis ikke dette er "skittent" så vet ikke jeg, det er vanskelig å forstå og tenke at noen kunne utføre et slikt "drap".
Selvom sesongen i år i Premier League ikke har vært som forventet så er den veldig langt fra over og en rekke med resultater i ca 5 uker har ikke gått helt som man hadde forventet, og laget har sunket ned i en vanskelig situasjon på tabellen.
En gruppe nye spillere ble kjøpt inn i sommer for å styrke stallen, og med det kampprogrammet som man visste man skulle igjennom så trengte man mer cover på flere plasser.
Spillere ble "kjøpt" både gjennom nye og forbedrede kontrakter og utenfra for relativt store summer. To av stjernekjøpene "Mendy" og "Slimani" har vært mye skadet og ikke fått vist seg fra sin absolutt beste side.
Det er ofte vanskelig å forsvare en posisjon som denne når du selv kanskje ikke har trodd eller forventet at du skulle være her, reisen er et eventyr og vi vet at eventyr ikke stammer fra virkeligheten.
Sesongen 2015/16 var et eventyr og for meg fjernt fra en virkelighet som jeg var vant med. Jeg var egentlig bare "happy" for å være en del av Premier League og få oppleve kamper igjen mot de beste.
Gjennom sesongen ifjor fikk jeg oppleve en glede større enn noen kunne ane. Vi var mange Leicester fans på tur sammen, kanskje den fineste tur jeg har vært på noen gang.
Stemningen var høy og folk var "veldig fornøyd" da vi på denne tiden ifjor seilte inn mot et seriemesterskap og en tilværelse vi ikke helt forstod skulle være mulig for oss som tenkte mest på overlevelse på øverste nivå, "40 points and all that".
Ingen av oss, der og da, hadde mistet fotfestet og blitt "høye og mørke", men vi gledet oss over det som skjedde, tok det innover oss og tenkte at "dette skjer vel ikke en gang til", men la oss håpe at det kan bli litt gøy også fremover og at vi kan bygge på denne sesongen.
Det første sjokket kom bare noen uker etterpå, når ryktene begynte å svirre, om både den ene og den andre. Vardy, Mahrez og Kantè var de hotteste "kjøpsobjekter" for andre klubber.
Mahrez og Vardy ble værende, etter hektiske uker med forhandlinger. Men klubben klarte ikke å beholde "juvelen i kronen" N'Golo Kantè som forlot oss og tok på seg Chelsea drakt.
Det å erstatte Kantè ville ikke bli enkelt og er heller ikke skjedd, og dette "puslespillet" som var satt sammen av Ranieri hadde mistet sin viktigste brikke, "DNA'et" er dessverre ikke mulig å finne tilsvarende av på denne planeten.
Hullet var et faktum, og allerede i første kamp i seriespillet borte mot, ja tenke deg "Hull", så gikk det galt. Et lag som var nyopprykket klarte å kjempe oss i senk og det ble en smultring som start på sesongen, jeg hadde håpet at vi skulle vente med disse "julekakene" nærmere nyåret.
Men den ene smultringen etter den andre dukket opp, og selvom det var noen seiere og gode resultater inn i mellom, så var det relativt tidlig et faktum av det å nå 40 poeng var igjen det viktigste.
Champions League har gått på skinner, og klubben er fortsatt med i turneringen og kan med en seier hjemme 1-0 gå videre, eller da med mer enn ett mål, etter 1-2 borte i Sevilla.
Mange har forskjellige grunner for å følge et fotballlag eller vise sin støtte, for meg er det viktigste med fotballen, felleskapet, det å støtte de som har bært deg høyt i gode tider, og når det "blåser" så bør vi være der alle, fans, spillere, ledere og ikke miste "trua" alt for lett.
En fotballkamp kan tapes og der og da føles det vondt og urettferdig, og noen må ta skylden, det er vel slik mennesker er skapt. Men å fatte en beslutning på hva som har skjedd i en "liten måned" i løpet av denne "tiden" er for meg feil.
Hvor går denne verden når folk agerer på denne måten, over tid vil det vise seg at dette ikke er veien å gå håper jeg. Det gode vil sprenge seg fram sa Arne Næss Sr, holder meg til det, og det betyr i denne sammenheng dessverre at Leicester City vil få det vanskelig fremover.
At jeg skal vise support til denne klubben nå er vanskelig og jeg har mine kvaler, store kvaler, akkurat som når Jimmy Bloomfield også på en "ufin" måte ble "skjøvet" ut.
Er du ikke Leicester supporter så kanskje ikke du husker Jimmy Bloomfield, men han var manager for klubben da jeg begynte å følge med på tidlig 70 tall. Han bidro med en spillestil og tillit til en del spillere som mer eller mindre hadde blitt sett på "som ikke gode nok" for "de store" som Chelsea og Liverpool.
Entertainere som Frank Worthington, Keith Weller og Alan Birchenall kom til klubben etter en "negativ legesjekk hos Liverpool" og et liv i skyggen av stjerner i Chelsea og stemplet "ikke gode nok".
De var på en måte den tids Jamie Vardy, Riyad Mahrez og Danny Drinkwater, ulike i natur og i en annen tidsepoke, men historien er kanskje ikke så forskjellig med ca. 45 års mellomrom.
Det å ha en livsfilosofi som sier "fjern en hedersmann" imot hans vilje og la han svi, for at han vant et seriemesterskap, brakte oss noe som vi ikke trodde vi kunne få, og når han fikk litt problemer, så var det bare å sende han ut, nei det er "brutalt" og "blodig urettferdig".
Bloomfield (en eng av blomster) gikk av selv, men fordi noen blandet seg og "vandret rundt på treningsfeltet" og mente de kunne gjøre "klubben større", så gikk han. Ranieri tok klubben til høyder vi nok vil få problemer med å nå igjen, og jeg er "ikke glad".
Det som skjedde etter Bloomfield vet vi alle, det ble en "jakt" etter noe som vi ikke visste helt hva var, lag og spillere som kom og forsvant og et evig virvar med et unntak av fem fine år under Martin O'Neill, frem til Ranieri tok over roret i fjor, synd at det kan være at "skipet igjen synker".
Jeg har tro på fotballen, og vet at den vil svare og gi "det som fortjenes". Fotballen eies ikke av de som "kjøper og selger", men av de som "støtter og spiller". Vi får se hva fremtiden bringer, men akkurat nå er det "mørkt" og "troen er tapt".
Prøver å kjempe videre, med håp om at mange tenker som meg, mange av mine helter og tidligere spillere som Robbie Savage og Gary Lineker viser sitt ansikt, begge er som meg "forundret og skuffet", og da betyr det veldig lite hva andre mener og som synes at sparkingen av Ranieri var riktig.
Kan være at min "ring er sluttet" og Ranieri farvel, dette var for deg, drapet på en drøm, og for meg det samme og med tanker til "i en eng av blomster".
Kommentarer
Legg inn en kommentar