Årene går og som beskrevet av VG, Dagbladet, venner på Facebook, nisser og troll, så er jeg vel mer enn "ordinær" når det kommer til mitt forhold til Leicester City
Det er mye av fritiden som går med på å studere og lese og kommentere, det som står skrevet, som blir publisert og som får "overskrifter" rundt emnet, Leicester City.
Fikk et spørsmål om jeg kunne gi noen tilbakemeldinger på hva som har vært "det beste" som du har lest gjennom årene og det er vel noe som har satt seg "sterkere enn andre ting".
Det er utgitt fire bind av "fossils and foxes" og de er lest fra perm til perm, inneholder det meste om Leicester City sin historie og det er alltid noe man finner her som man har oversett.
Jeg liker statistikk og det du finner her står
ikke tilbake for noe. Gode sesongoversikter, spillerprofiler og et og annet gullkorn fra en fjern tid, alt på plass.
Av andre bøker som har gjort meg "rørt og følsom" er selvbiografien til Alan Birchenall. "The Birch" leverte en upolert historie som ga innblikk i et liv før, under og etter hans fotball karriere.
Han var proffesjonell spiller nesten i 20 år og spilte for klubber som Sheffield United, Chelsea, Crystal Palace og Leicester på toppnivå i England, han var også "over there" og spilte noen "sommere" for Memphis Rogues og San Jose Earthquakes.
Birch er og blir en skøyer, og en av episodene i boka som han beskriver, var da han skrev sin første proffesjonelle kontrakt med Sheffield United, og gikk til innkjøp av en ny og fin bil.
Kjørte frem og tilbake utenfor "sykkelbutikken" til en som han ikke likte så godt, og som hadde "sparket" han derfra, eller ikke akkurat oppført seg pent mot han, når han jobbet der som bud.
Birch forteller også at han reddet sønnen til Sylvester Stallone fra å drukne, og fikk også sagt at Stallone "was not a good swimmer", så Birch ble helten, som tatt ut av "Baywatch".
Birch har også fått med seg et kapittel i boka hvor han beskriver et møte med Jan Åge Fjørtoft, som sa til han at "Birch" jeg har sett deg på tv når jeg var liten. "Birch" synes ikke det var noe særlig og beskrev i sin egen vittighet, at det må ha vært en dårlig barndom.
Har også møtt "Birch" selv mange ganger, og en gang sammen med Graham Cross, fikk jeg sagt at Cross var den med flest kamper for Leicester gjennom tidene, hvor "Birch" kjapt fikk sagt at "han var den som spilte de beste, men ikke de fleste".
Det er en berettelse fra en tid som for oss er "svunnen" og "for lenge siden", men som en sa til meg engang, kanskje ikke så fantastisk, det vi vil ha tilbake er "ungdommen vår" og ja Birch og hans lagkamerater var både for meg "ungdommen og barndommen".
Skal jeg nevne en annen bok som gjorde inntrykk så var det biografien til Martin O'Neill hvor du får et godt innblikk i livet i Leicester City gjennom tiden han var manager.
En del episoder og som vi "som kan vår Leicester City historie" husker, så var det mye som foregikk rundt omkring i lokalene på Filbert Street. Mens laget presterte på banen, så var det børsnoteringer, eier maktkamp og spillerflukt også under MON.
Spillere som Kasey Keller, Emile Heskey og Simon Grayson forsvant ut, og MON jobbet "his socks off" for å finne erstattere. Penger var det lite av og han måtte "selge for å kjøpe".
Det finnes mye litteratur, men som fan velger du deg "dine favoritter" og både MON og "Birch" var mine
favoritter, og vil også ta med andre ting som fester seg.
En bilde fra "GOAL" av Dennis Rofe, husker ikke forsiden av bladet, men akkurat hvor jeg var når jeg bladde meg frem til dette fine bildet, på tur i en grønn Renault 4 til Skien, opp "Korketrekkeren".
Et bilde fra "SHOOT" har også festet seg, av selve og kanskje min største Leicester helt, Jon Sammels. Jeg spilte selv på "sentral midtbane", og Sammels var en som jeg så opp til, og da han dukket opp i "hvit drakt", så ble det et som satt seg fast.
Skal jeg velge et fotballkort, så må det bli fra en serie i 1974. Kanskje ikke for at Alan Woollett var verdens beste midtstopper, men fordi han var en "sjelden figur" og disse kortene dukket opp som en ekstra serie, og alle spillerne var i hvite drakter.
Dennis Rofe, Jon Sammels og Alan Woollett var kanskje ikke de som fikk de største overskriftene blant "Bloomfield Boys", men de var alltid til å stole på og det man kan beskrive som "ideal pro's".
Rofe forble i fotballen og har vandret opp og ned sydkysten i England og jobbet for klubber som Southampton, Bournemouth og Bristol Rovers med flere.
Woollett ble etter fotballen, ja kan du tenke deg, fengselsbetjent. Som han voktet forsvaret til Leicester har han også voktet for lovens lange arm.
Sammels som av mange ble beskrevet som "Leicester's Beckenbauer", reiste over dammen med et fint opphold for Vancouver Whitecaps, før han kom tilbake til sine røtter, startet en kjøreskole og har sikkert lært flere spillere i klubben "to drive a car".
Birch vandrer fortsatt rundt i Leicester, er en del av klubben og har vært ambassadør og hatt mange ulike "public relation roller" og fortsatt "still going" inn i sine "70's".
Martin O'Neill's reise har vært og fortsatt er "in management" og er nå landslagssjef for Irland, etter opphold i Celtic, Aston Villa og Sunderland før det.
Skulle du ha lyst til å fylle hyllene med Leicester City "lesestoff", og øke kunnskapen om "verdens beste fotballklubb", så bare "løp og kjøp".
Da lukker jeg "historieboka" for denne gang og gir meg i kast med nye artikler på websiden "http://filbertway.com" som har vært oppe å gått siden 1999 og fortsatt har noen som er inne å titter.
En strålende vår håper vi alle på, for sesongen har vært full av nedturer fra en topp som var så høy forrige sesong at ja alt ville jo bli en nedtur uansett hva som skjedde,
Det er mye av fritiden som går med på å studere og lese og kommentere, det som står skrevet, som blir publisert og som får "overskrifter" rundt emnet, Leicester City.
 |
| Alan Birchenall, Leicester City (71-77) |
Det er utgitt fire bind av "fossils and foxes" og de er lest fra perm til perm, inneholder det meste om Leicester City sin historie og det er alltid noe man finner her som man har oversett.
Jeg liker statistikk og det du finner her står
Av andre bøker som har gjort meg "rørt og følsom" er selvbiografien til Alan Birchenall. "The Birch" leverte en upolert historie som ga innblikk i et liv før, under og etter hans fotball karriere.
Han var proffesjonell spiller nesten i 20 år og spilte for klubber som Sheffield United, Chelsea, Crystal Palace og Leicester på toppnivå i England, han var også "over there" og spilte noen "sommere" for Memphis Rogues og San Jose Earthquakes.
Birch er og blir en skøyer, og en av episodene i boka som han beskriver, var da han skrev sin første proffesjonelle kontrakt med Sheffield United, og gikk til innkjøp av en ny og fin bil.
Kjørte frem og tilbake utenfor "sykkelbutikken" til en som han ikke likte så godt, og som hadde "sparket" han derfra, eller ikke akkurat oppført seg pent mot han, når han jobbet der som bud.
 |
| Dennis Rofe Leicester City (72-80) |
Birch har også fått med seg et kapittel i boka hvor han beskriver et møte med Jan Åge Fjørtoft, som sa til han at "Birch" jeg har sett deg på tv når jeg var liten. "Birch" synes ikke det var noe særlig og beskrev i sin egen vittighet, at det må ha vært en dårlig barndom.
Har også møtt "Birch" selv mange ganger, og en gang sammen med Graham Cross, fikk jeg sagt at Cross var den med flest kamper for Leicester gjennom tidene, hvor "Birch" kjapt fikk sagt at "han var den som spilte de beste, men ikke de fleste".
Det er en berettelse fra en tid som for oss er "svunnen" og "for lenge siden", men som en sa til meg engang, kanskje ikke så fantastisk, det vi vil ha tilbake er "ungdommen vår" og ja Birch og hans lagkamerater var både for meg "ungdommen og barndommen".
Skal jeg nevne en annen bok som gjorde inntrykk så var det biografien til Martin O'Neill hvor du får et godt innblikk i livet i Leicester City gjennom tiden han var manager.
 |
| Jon Sammels Leicester City (71-78) |
Spillere som Kasey Keller, Emile Heskey og Simon Grayson forsvant ut, og MON jobbet "his socks off" for å finne erstattere. Penger var det lite av og han måtte "selge for å kjøpe".
Det finnes mye litteratur, men som fan velger du deg "dine favoritter" og både MON og "Birch" var mine
favoritter, og vil også ta med andre ting som fester seg.
En bilde fra "GOAL" av Dennis Rofe, husker ikke forsiden av bladet, men akkurat hvor jeg var når jeg bladde meg frem til dette fine bildet, på tur i en grønn Renault 4 til Skien, opp "Korketrekkeren".
Et bilde fra "SHOOT" har også festet seg, av selve og kanskje min største Leicester helt, Jon Sammels. Jeg spilte selv på "sentral midtbane", og Sammels var en som jeg så opp til, og da han dukket opp i "hvit drakt", så ble det et som satt seg fast.
Skal jeg velge et fotballkort, så må det bli fra en serie i 1974. Kanskje ikke for at Alan Woollett var verdens beste midtstopper, men fordi han var en "sjelden figur" og disse kortene dukket opp som en ekstra serie, og alle spillerne var i hvite drakter.
Dennis Rofe, Jon Sammels og Alan Woollett var kanskje ikke de som fikk de største overskriftene blant "Bloomfield Boys", men de var alltid til å stole på og det man kan beskrive som "ideal pro's".
Rofe forble i fotballen og har vandret opp og ned sydkysten i England og jobbet for klubber som Southampton, Bournemouth og Bristol Rovers med flere.
Woollett ble etter fotballen, ja kan du tenke deg, fengselsbetjent. Som han voktet forsvaret til Leicester har han også voktet for lovens lange arm.
 |
| Alan Woollett Leicester City (67-78) |
Birch vandrer fortsatt rundt i Leicester, er en del av klubben og har vært ambassadør og hatt mange ulike "public relation roller" og fortsatt "still going" inn i sine "70's".
Martin O'Neill's reise har vært og fortsatt er "in management" og er nå landslagssjef for Irland, etter opphold i Celtic, Aston Villa og Sunderland før det.
Skulle du ha lyst til å fylle hyllene med Leicester City "lesestoff", og øke kunnskapen om "verdens beste fotballklubb", så bare "løp og kjøp".
Da lukker jeg "historieboka" for denne gang og gir meg i kast med nye artikler på websiden "http://filbertway.com" som har vært oppe å gått siden 1999 og fortsatt har noen som er inne å titter.
En strålende vår håper vi alle på, for sesongen har vært full av nedturer fra en topp som var så høy forrige sesong at ja alt ville jo bli en nedtur uansett hva som skjedde,
Kommentarer
Legg inn en kommentar