Vi er jo relativt snevre og får ikke bestandig med oss alt vi burde. Men nå er det snart sommer, ferie og tid for refleksjoner, hva blir det fremover og hvordan har det vært
Det er litt på siden av mitt fokus det jeg nå skriver om, men i min verden sirkler jo det meste rundt meg og slik er det også for deg.
I et hyggelig lag for en tid tilbake så overhørte jeg en samtale mellom to svært ulike personer som antagerlig ser på livet på vidt forskjellige måter.
De diskuterte hva selvtillit var og jeg fascinerte meg over det som ble sagt, og det som kom som et "gullkorn" fra den ene. Hun sa at "selvtillit" det er jo noe som kommer fra "ditt indre", som du selv bestemmer, og alt foregår i "din verden".
Det å bli en del av "min verden" og i en verden der jeg spiller hovedrollen, er noe du er eller ikke er, og jeg bestemmer om du er en del av mine tanker, det bestemmer jeg.
Du kan selvfølgelig distansere deg fra meg fysisk, og forsvinne, men om du er inne i mitt hode, eller er noe jeg tenker på, det bestemmer jeg og det kan ingen ta fra meg, bortsett fra meg.
Det er snart sommer og vi er bare noen dager fra å gå over i måneden "juni". Min måned, da jeg blir ett år eldre og hvor jeg snart tar ferie, selvom det er noen uker unna enda.
Har jo litt ferie nå og da også utenfor sommeren, og er akkurat tilbake fra noen dagers reise. Det er mange utrolig fine steder og du finner dem der du tror du helt klart ikke skulle finne dem, på en vei jeg kjørte feil, i en by jeg ikke skulle besøkt, finner jeg "gull".
Der lå den ene perlen etter den andre, på den engelske landsbygda, som i seriene du bare har sett på tv. Tanker om både "Aidensfield" og "Postman Pat" dukker opp, og derfra er det ikke langt til det som er "snakkisen" denne gang, tegneserien over alle serier for meg, "Peanuts" eller om du vil på norsk, "Knøttene".
Serien med musikk fra Vince Guaraldi Trio og med refleksjoner og betraktninger som er like aktuelle idag som da den først så dagens lys på 50 tallet. Fortalt og illustrert av Charles M. Schultz.
Alle karakterer i denne serien, som "Lucy", "Charlie Brown" og selvfølgelig "Snoopy", har personligheter som vi finner igjen i oss selv og som vi kan identifisere oss med.
For de som ikke fant "Peanuts", eller har slike refleksjoner så er kanskje det jeg skriver her ikke så spennende, men for oss som fant, er det spesielt og fascinerende.
Så plutselig mens jeg skriver, så ser jeg et bilde på Facebook av en mann som står ved siden av "avdøde" Roger Moore. Denne mannen er for mange sikkert noe helt annet enn for meg, det er nemlig "naboen".
Denne naboen forlot Norge og ble "famous" og er en liten "Snoopy". Her står han ved siden av av Roger Moore. I min verden er han bare "naboen". Men helt spesiell for meg også, fordi han lot meg få all hans "lego" som har blitt flittig brukt av tre generasjoner i min familie og fortsatt befinner seg på et loft til neste generasjon skal ta den i bruk.
Takk til naboen, du var snill god og grei, og tenk at min "lego" har vært så "nær" James Bond. At denne legoen som har blitt bygget med mange 1000 ganger. Satt sammen og tatt fra hverandre av både meg og "naboen". Historien fikk en slik avsporing, var en "refleksjon" med "verdi", og en del av "min verden".
Tilbake på "hovedsporet". Serien "Peanuts" handler om barn, og det livet som "sirkler" seg rundt disse. De voksne eksisterer, men er aldri til stede.
Serien er en av disse som alltid var der, i en avis, i et julehefte eller som en sommerspesial. Lite visste jeg om at dette "eventyret" har sitt opphav i byen St. Paul i Minnesota USA.
Her vokste Charles M. Schultz opp. Det jeg visste om St. Paul før jeg skrev dette, var at det var, ja akkurat det, en stor by i USA. Hadde ikke i "min verden" fått med meg at det var i Minnesota.
Vi sporer av igjen, inn på en vei, vi ikke skulle sporet av på, men dette må jeg få med meg. Et Google søk på St. Paul, fører til enda en avsporing, og hva dukker opp, jo en historie om Frama og fargen St. Pauls Blue. København og Sandefjord blir to stikkord, og denne blå fargen.
Men tiden løper, jeg skulle finne litt ut om byen St. Paul, som ikke heter det, den heter Saint Paul, og mens jeg søker får jeg opp ja selvfølgelig "kirken" eller "katedralen" om du vil, den i London, og litt om en skole i Bergen, se det.
Men ingenting av dette gjør at jeg sporer av igjen, jeg holder kursen og finner det jeg leter etter. Har en tendens til å spore av nå og da, er ikke egentlig det "gull" og ikke bare "tull".
Wikipedia er fint og mange sier at det er ikke helt riktig det som alltid står der, men jeg tror at det går å lese fra denne siden uansett. Saint Paul er også her St Paul og jeg får leve med at "kjært barn har mange navn".
Men igjen det var ikke så stort da, bare 285 000 innbyggere. Ligger 214 meter over havet. Visste ikke at de hadde "counties" i USA, men det har de, og Saint Paul ligger i Ramsey.
Chris Coleman er borgermester og "i min verden" er det jo manageren til Wales, og ja jeg får jo da også litt rare tanker om Ramsey, for meg er det bare en "Ramsey", Sir Alf.
Saint Paul har plutselig fått en assosiasjon til "min verden", og det gjør at dette sikkert nå er festet til mitt hode, som "Pinterest" fester bilder på sin vegg.
Baseball har en sentral plass i "Peanuts", og hovedkarakteren Charlie Brown, er en som ikke har "talent" eller "evner" til å nå langt i dette spillet selv, men han lager sitt lag, hvor hans venner får en plass, men ikke alltid vil spille.
Jeg hadde også mine lag, de som ble skrevet på et ark, de som ikke eksisterte annet enn oppe i mitt hode, de som mange, ikke jeg, lager på play station og spiller med mot andre, som fantasier, men på en måte er de jo reelle, men ikke allikevel.
De sier at det er bra å fantasere, og for de fleste, blir de fleste tanker og fantasier, ja akkurat det, kun tanker og fantasier, og godt er kanskje det, for vi vet jo selv hvilke tanker og fantasier vi kan ha.
For oss som er opptatt av sport og et spesielt spill, og som lever et liv som sirkler rundt dette hele tiden, måler vi og sammenligner andre ting i livet, nettopp med dette. Det er vårt "ankerfeste" og vi finner "svar" gjennom slike tilnærminger.
Baseball er sentralt i US sports, og jeg har lett etter "det magiske", men klarer ikke finne det. Men ser at Saint Paul nå etterhvert også har fått øynene opp for mitt spill som i USA heter "soccer".
En ny stadion skal huse MLS klubben Minnesota United FC, og borgermesteren Chris Coleman står sentralt i planleggingen. Arenaen skal stå klar i 2018 og får en kapasitet på 20 000.
Så lurer jeg på hvem denne Charles M. Schulz var, og hva som var hans verden, og om disse karakterene i "Peanuts" kom fra "intet" eller faktisk var noe som kunne festes til noe.
Shulz døde i året 2000, ble 77 år, og var tittulert tegneserie skaper. Han er regnet som den viktigste tegneserie skaper i verdenshistorien, og hans far var opprinnelig tysk og moren var av norsk herkomst.
Schultz ble kalt for "Sparky", en annen vi kjenner som også fikk det tilnavnet. Alt stammer fra, ja "en tegneserie". Dette var en avart av navnet på hesten i tegneserien "Barney Google".
Jeg som trodde "Google" bare var noe som noen hadde funnet på av seg selv. Men tenke seg at "søkemotoren" tidligere var etternavnet på en karakter i en tegneserie.
Tegneserien om Snøfte Smith, eller Snuffy Smith på engelsk, var først historiene om "Barney Google", som forsvant og ble "statist", og Snøfte Smith ble den vi ble kjent med her hjemme.
"Snøfte Smith" tok vel ikke helt av heller, og var vel noe vi leste om i ukebladene som kom hjem med brød og melk i handlekurven til mor. Ja hva disse avsporingene avdekker.
Karakteren Charlie Brown og hans hund "Snoopy" er de som kanskje er mest kjent for de fleste og har nådd høyder i berømmelse som ingen kunne tenke seg var mulig.
De fikk også navnene sine oppkalt etter seg, på moduler, i Apollo 10 programmet. Snoopy var før det offisiell maskott for Apollo 1 ferden, så denne figuren er rett og slett "universal".
Mye av historiene om "Peanuts" sirkler rundt opplevelser og interesser i Schultz "verden". Hans fascinasjon for sport så vi ofte i seriene, hvor "figure skating" "icehockey" og "baseball" ofte var en del av "bildet".
Karakteren "Schroeder" er en som er opptatt av klassisk musikk og helst Beethoven, som han spiller og som vi hører i bakgrunn og forgrunn mang en gang.
Schultz var glad i klassisk musikk, men ikke spesielt opptatt av Beethoven.
Snoopy, for de som ikke vet, hunden til Charlie Brown, er den figuren som virkelig gir serien den dimensjonen og plassen den fortjener. Denne karakteren løfter dette ut av "vår verden" og inn i det "universale".
Den er hund, ikke helt, men jo den har jo fire ben. Ikke helt med, litt rar, litt ja vet ikke helt, men så er den helt med. Den tenker, beskriver og er illustrert gjennom Schultz på en finurlig måte og i egen form, som noe som vi alle vet hvem er, men ikke helt kan forholde oss til.
Jeg har møtt noen "Snoopy" typer gjennom årene. De glir liksom igjennom, er der, så forsvinner de, så er de tilbake. Så en på 17. mai som var en slik. Kan ikke beskrive han, kan ikke plassere han, men han er litt "mystisk" og samtidig "uplassert". Kan selvfølgelig finne ut mer om han, og da sikkert ikke så spennende og ikke lenger en "Snoopy".
En outsider, men allikevel ikke, en som bare er der, men allikevel viktig. Er og blir en "outsider" i "min verden". Snoopy, en hund, men med "menneskelige" trekk. Som en metafor, mellom hund og menneske.
Dette er for meg "geni streken" i denne historien, som gjør at alt faller på plass, hvor det som mangler hos de andre karakterene eller ikke kommer frem gjennom dem, samles opp av Snoopy og kanskje er det som binner dette sammen til at det faktisk blir mye mer enn bare "en tegneserie", uten "innhold" og uten "refleksjon".
Her blir jo Snoopy på en måte den "rollefiguren" som helt på sin egen måte bærer alt men allikevel ikke gjør det. Men han må helt klart være, "hunden over alle hunder" i alle sammenhenger.
Hvem er det som ikke vet hvem "Snoopy" er ?
Snoopy har sin "egen verden" hvor han har bygget opp en relasjon til alle karakterene i serien. Spesielt "Woodstock" og "Lucy" er "den nærmeste" og "den værste". Woodstock, den lille fuglen, leser tankene til Snoopy, mens Lucy aksepterer Snoopy som hunden til Charlie Brown, og de har begge sin plass i universet, men er ikke beste venner.
Snoopy er og blir et diskusjonstema, siden han kanskje er den meste kjente figuren i serien, han står godt på egne ben og er nok mer kjent for sin "ikoniske" verdi, enn alle andre i dette universet. For meg er det "geni streken" som gjør dette til noe helt spesielt.
Hva er "Peanuts" uten Snoopy og hva er "Snoopy" uten Peanuts. Egentlig helt irrelevant fordi i Schultz "sin verden" er de sikkert like viktige. Hva den er for andre blir jo liksom ikke noe å snakke om. Den har en plass her og tilhører denne historien.
Historien og det forskjellige stripene om "Peanuts", er akkurat som denne historien, kommet ned fra himmelen, og blitt til litt som veien går og spinner rundt et tema som danner seg som et utgangspunkt for noe som i seg selv helt sikkert kunne endt et helt annet sted.
Skal på ingen måter sammenligne meg med Schultz, fordi hans bidrag til historien er "unikt" og i en "tidsepoke" som refelekterer over mange tema som har stått sentralt da, og som sikkert vil være sentrale i tiden som kommer og i fortiden som dette har en forankring i.
Til slutt en ny avsporing, og det er den om Snoopy, som skulle vært skrevet litt lenger opp i teksten, men den kan like godt plasseres her som en fin slutt og bindes inn i avslutningen som skal være litt om "min verden" og kanskje også er en del av "din verden".
Som tidligere beskrevet er Snoopy en hund med tanker som vi alle kan ha og sikkert som Schultz også hadde. Ser livet litt fra utsiden og er "bare en hund". Kan ikke oppnå det han tenker på og fordi han bare er en hund, så stopper jo alt av seg selv, egentlig.
Det han tenker på, og som han drømmer om, er at han er og eller blir en berømt forfatter. Han drømmer også om at han er en stor taler, men han snakker jo ikke, jo forresten, noen ganger til seg selv.
Snoopy kan være lat og egoistisk, han drømmer om at han er "verdens kjent" og har store tanker om seg selv. Schultz beskrev engang livet til Snoopy som kjedelig, et typisk "dogs life", og derfor er dette hans "overlevelses taktikk", selvom hans fantasi fiende nr. 1, Red Baron, slår ihjel hans ideer fort og med sterk kraft.
Slik har vi det vel alle, hvor han på venstre skulder sier ja gjør det, og han på høyre sier nei la det være, eller kanskje det var omvendt, vet ikke. Noen ganger faller vi "flate på marken" og andre ganger var det faktisk verdt å "slå til".
Så kanskje det blir en ny "Another Snoopy Summer", eller blir det noe helt annet. Uansett synes jeg faktisk at en slik "Another Snoopy Summer" i "min verden", kan være fin. Skal se at det kanskje også i "din verden", blir fint.
Det kan bli noen peanøtter, en tegneserie, en eller flere avsporinger, men helt sikkert ingen baseball for meg, hva med baseball for deg ?
God "Another Snoopy Summer" fra meg til deg.
 |
| "Another Snoopy Summer" |
I et hyggelig lag for en tid tilbake så overhørte jeg en samtale mellom to svært ulike personer som antagerlig ser på livet på vidt forskjellige måter.
De diskuterte hva selvtillit var og jeg fascinerte meg over det som ble sagt, og det som kom som et "gullkorn" fra den ene. Hun sa at "selvtillit" det er jo noe som kommer fra "ditt indre", som du selv bestemmer, og alt foregår i "din verden".
Det å bli en del av "min verden" og i en verden der jeg spiller hovedrollen, er noe du er eller ikke er, og jeg bestemmer om du er en del av mine tanker, det bestemmer jeg.
Du kan selvfølgelig distansere deg fra meg fysisk, og forsvinne, men om du er inne i mitt hode, eller er noe jeg tenker på, det bestemmer jeg og det kan ingen ta fra meg, bortsett fra meg.
Det er snart sommer og vi er bare noen dager fra å gå over i måneden "juni". Min måned, da jeg blir ett år eldre og hvor jeg snart tar ferie, selvom det er noen uker unna enda.
Har jo litt ferie nå og da også utenfor sommeren, og er akkurat tilbake fra noen dagers reise. Det er mange utrolig fine steder og du finner dem der du tror du helt klart ikke skulle finne dem, på en vei jeg kjørte feil, i en by jeg ikke skulle besøkt, finner jeg "gull".
Der lå den ene perlen etter den andre, på den engelske landsbygda, som i seriene du bare har sett på tv. Tanker om både "Aidensfield" og "Postman Pat" dukker opp, og derfra er det ikke langt til det som er "snakkisen" denne gang, tegneserien over alle serier for meg, "Peanuts" eller om du vil på norsk, "Knøttene".
Serien med musikk fra Vince Guaraldi Trio og med refleksjoner og betraktninger som er like aktuelle idag som da den først så dagens lys på 50 tallet. Fortalt og illustrert av Charles M. Schultz.
Alle karakterer i denne serien, som "Lucy", "Charlie Brown" og selvfølgelig "Snoopy", har personligheter som vi finner igjen i oss selv og som vi kan identifisere oss med.
For de som ikke fant "Peanuts", eller har slike refleksjoner så er kanskje det jeg skriver her ikke så spennende, men for oss som fant, er det spesielt og fascinerende.
Så plutselig mens jeg skriver, så ser jeg et bilde på Facebook av en mann som står ved siden av "avdøde" Roger Moore. Denne mannen er for mange sikkert noe helt annet enn for meg, det er nemlig "naboen".
Denne naboen forlot Norge og ble "famous" og er en liten "Snoopy". Her står han ved siden av av Roger Moore. I min verden er han bare "naboen". Men helt spesiell for meg også, fordi han lot meg få all hans "lego" som har blitt flittig brukt av tre generasjoner i min familie og fortsatt befinner seg på et loft til neste generasjon skal ta den i bruk.
Takk til naboen, du var snill god og grei, og tenk at min "lego" har vært så "nær" James Bond. At denne legoen som har blitt bygget med mange 1000 ganger. Satt sammen og tatt fra hverandre av både meg og "naboen". Historien fikk en slik avsporing, var en "refleksjon" med "verdi", og en del av "min verden".
Tilbake på "hovedsporet". Serien "Peanuts" handler om barn, og det livet som "sirkler" seg rundt disse. De voksne eksisterer, men er aldri til stede.
Serien er en av disse som alltid var der, i en avis, i et julehefte eller som en sommerspesial. Lite visste jeg om at dette "eventyret" har sitt opphav i byen St. Paul i Minnesota USA.
Her vokste Charles M. Schultz opp. Det jeg visste om St. Paul før jeg skrev dette, var at det var, ja akkurat det, en stor by i USA. Hadde ikke i "min verden" fått med meg at det var i Minnesota.
Vi sporer av igjen, inn på en vei, vi ikke skulle sporet av på, men dette må jeg få med meg. Et Google søk på St. Paul, fører til enda en avsporing, og hva dukker opp, jo en historie om Frama og fargen St. Pauls Blue. København og Sandefjord blir to stikkord, og denne blå fargen.
Men tiden løper, jeg skulle finne litt ut om byen St. Paul, som ikke heter det, den heter Saint Paul, og mens jeg søker får jeg opp ja selvfølgelig "kirken" eller "katedralen" om du vil, den i London, og litt om en skole i Bergen, se det.
Men ingenting av dette gjør at jeg sporer av igjen, jeg holder kursen og finner det jeg leter etter. Har en tendens til å spore av nå og da, er ikke egentlig det "gull" og ikke bare "tull".
Wikipedia er fint og mange sier at det er ikke helt riktig det som alltid står der, men jeg tror at det går å lese fra denne siden uansett. Saint Paul er også her St Paul og jeg får leve med at "kjært barn har mange navn".
Men igjen det var ikke så stort da, bare 285 000 innbyggere. Ligger 214 meter over havet. Visste ikke at de hadde "counties" i USA, men det har de, og Saint Paul ligger i Ramsey.
Chris Coleman er borgermester og "i min verden" er det jo manageren til Wales, og ja jeg får jo da også litt rare tanker om Ramsey, for meg er det bare en "Ramsey", Sir Alf.
Saint Paul har plutselig fått en assosiasjon til "min verden", og det gjør at dette sikkert nå er festet til mitt hode, som "Pinterest" fester bilder på sin vegg.
Baseball har en sentral plass i "Peanuts", og hovedkarakteren Charlie Brown, er en som ikke har "talent" eller "evner" til å nå langt i dette spillet selv, men han lager sitt lag, hvor hans venner får en plass, men ikke alltid vil spille.
Jeg hadde også mine lag, de som ble skrevet på et ark, de som ikke eksisterte annet enn oppe i mitt hode, de som mange, ikke jeg, lager på play station og spiller med mot andre, som fantasier, men på en måte er de jo reelle, men ikke allikevel.
De sier at det er bra å fantasere, og for de fleste, blir de fleste tanker og fantasier, ja akkurat det, kun tanker og fantasier, og godt er kanskje det, for vi vet jo selv hvilke tanker og fantasier vi kan ha.
For oss som er opptatt av sport og et spesielt spill, og som lever et liv som sirkler rundt dette hele tiden, måler vi og sammenligner andre ting i livet, nettopp med dette. Det er vårt "ankerfeste" og vi finner "svar" gjennom slike tilnærminger.
Baseball er sentralt i US sports, og jeg har lett etter "det magiske", men klarer ikke finne det. Men ser at Saint Paul nå etterhvert også har fått øynene opp for mitt spill som i USA heter "soccer".
En ny stadion skal huse MLS klubben Minnesota United FC, og borgermesteren Chris Coleman står sentralt i planleggingen. Arenaen skal stå klar i 2018 og får en kapasitet på 20 000.
Så lurer jeg på hvem denne Charles M. Schulz var, og hva som var hans verden, og om disse karakterene i "Peanuts" kom fra "intet" eller faktisk var noe som kunne festes til noe.
Shulz døde i året 2000, ble 77 år, og var tittulert tegneserie skaper. Han er regnet som den viktigste tegneserie skaper i verdenshistorien, og hans far var opprinnelig tysk og moren var av norsk herkomst.
Schultz ble kalt for "Sparky", en annen vi kjenner som også fikk det tilnavnet. Alt stammer fra, ja "en tegneserie". Dette var en avart av navnet på hesten i tegneserien "Barney Google".
Jeg som trodde "Google" bare var noe som noen hadde funnet på av seg selv. Men tenke seg at "søkemotoren" tidligere var etternavnet på en karakter i en tegneserie.
Tegneserien om Snøfte Smith, eller Snuffy Smith på engelsk, var først historiene om "Barney Google", som forsvant og ble "statist", og Snøfte Smith ble den vi ble kjent med her hjemme.
"Snøfte Smith" tok vel ikke helt av heller, og var vel noe vi leste om i ukebladene som kom hjem med brød og melk i handlekurven til mor. Ja hva disse avsporingene avdekker.
Karakteren Charlie Brown og hans hund "Snoopy" er de som kanskje er mest kjent for de fleste og har nådd høyder i berømmelse som ingen kunne tenke seg var mulig.
De fikk også navnene sine oppkalt etter seg, på moduler, i Apollo 10 programmet. Snoopy var før det offisiell maskott for Apollo 1 ferden, så denne figuren er rett og slett "universal".
Mye av historiene om "Peanuts" sirkler rundt opplevelser og interesser i Schultz "verden". Hans fascinasjon for sport så vi ofte i seriene, hvor "figure skating" "icehockey" og "baseball" ofte var en del av "bildet".
Karakteren "Schroeder" er en som er opptatt av klassisk musikk og helst Beethoven, som han spiller og som vi hører i bakgrunn og forgrunn mang en gang.
Schultz var glad i klassisk musikk, men ikke spesielt opptatt av Beethoven.
Snoopy, for de som ikke vet, hunden til Charlie Brown, er den figuren som virkelig gir serien den dimensjonen og plassen den fortjener. Denne karakteren løfter dette ut av "vår verden" og inn i det "universale".
Den er hund, ikke helt, men jo den har jo fire ben. Ikke helt med, litt rar, litt ja vet ikke helt, men så er den helt med. Den tenker, beskriver og er illustrert gjennom Schultz på en finurlig måte og i egen form, som noe som vi alle vet hvem er, men ikke helt kan forholde oss til.
Jeg har møtt noen "Snoopy" typer gjennom årene. De glir liksom igjennom, er der, så forsvinner de, så er de tilbake. Så en på 17. mai som var en slik. Kan ikke beskrive han, kan ikke plassere han, men han er litt "mystisk" og samtidig "uplassert". Kan selvfølgelig finne ut mer om han, og da sikkert ikke så spennende og ikke lenger en "Snoopy".
En outsider, men allikevel ikke, en som bare er der, men allikevel viktig. Er og blir en "outsider" i "min verden". Snoopy, en hund, men med "menneskelige" trekk. Som en metafor, mellom hund og menneske.
Dette er for meg "geni streken" i denne historien, som gjør at alt faller på plass, hvor det som mangler hos de andre karakterene eller ikke kommer frem gjennom dem, samles opp av Snoopy og kanskje er det som binner dette sammen til at det faktisk blir mye mer enn bare "en tegneserie", uten "innhold" og uten "refleksjon".
Her blir jo Snoopy på en måte den "rollefiguren" som helt på sin egen måte bærer alt men allikevel ikke gjør det. Men han må helt klart være, "hunden over alle hunder" i alle sammenhenger.
Hvem er det som ikke vet hvem "Snoopy" er ?
Snoopy har sin "egen verden" hvor han har bygget opp en relasjon til alle karakterene i serien. Spesielt "Woodstock" og "Lucy" er "den nærmeste" og "den værste". Woodstock, den lille fuglen, leser tankene til Snoopy, mens Lucy aksepterer Snoopy som hunden til Charlie Brown, og de har begge sin plass i universet, men er ikke beste venner.
Snoopy er og blir et diskusjonstema, siden han kanskje er den meste kjente figuren i serien, han står godt på egne ben og er nok mer kjent for sin "ikoniske" verdi, enn alle andre i dette universet. For meg er det "geni streken" som gjør dette til noe helt spesielt.
Hva er "Peanuts" uten Snoopy og hva er "Snoopy" uten Peanuts. Egentlig helt irrelevant fordi i Schultz "sin verden" er de sikkert like viktige. Hva den er for andre blir jo liksom ikke noe å snakke om. Den har en plass her og tilhører denne historien.
Historien og det forskjellige stripene om "Peanuts", er akkurat som denne historien, kommet ned fra himmelen, og blitt til litt som veien går og spinner rundt et tema som danner seg som et utgangspunkt for noe som i seg selv helt sikkert kunne endt et helt annet sted.
Skal på ingen måter sammenligne meg med Schultz, fordi hans bidrag til historien er "unikt" og i en "tidsepoke" som refelekterer over mange tema som har stått sentralt da, og som sikkert vil være sentrale i tiden som kommer og i fortiden som dette har en forankring i.
Til slutt en ny avsporing, og det er den om Snoopy, som skulle vært skrevet litt lenger opp i teksten, men den kan like godt plasseres her som en fin slutt og bindes inn i avslutningen som skal være litt om "min verden" og kanskje også er en del av "din verden".
Som tidligere beskrevet er Snoopy en hund med tanker som vi alle kan ha og sikkert som Schultz også hadde. Ser livet litt fra utsiden og er "bare en hund". Kan ikke oppnå det han tenker på og fordi han bare er en hund, så stopper jo alt av seg selv, egentlig.
Det han tenker på, og som han drømmer om, er at han er og eller blir en berømt forfatter. Han drømmer også om at han er en stor taler, men han snakker jo ikke, jo forresten, noen ganger til seg selv.
Snoopy kan være lat og egoistisk, han drømmer om at han er "verdens kjent" og har store tanker om seg selv. Schultz beskrev engang livet til Snoopy som kjedelig, et typisk "dogs life", og derfor er dette hans "overlevelses taktikk", selvom hans fantasi fiende nr. 1, Red Baron, slår ihjel hans ideer fort og med sterk kraft.
Slik har vi det vel alle, hvor han på venstre skulder sier ja gjør det, og han på høyre sier nei la det være, eller kanskje det var omvendt, vet ikke. Noen ganger faller vi "flate på marken" og andre ganger var det faktisk verdt å "slå til".
Så kanskje det blir en ny "Another Snoopy Summer", eller blir det noe helt annet. Uansett synes jeg faktisk at en slik "Another Snoopy Summer" i "min verden", kan være fin. Skal se at det kanskje også i "din verden", blir fint.
Det kan bli noen peanøtter, en tegneserie, en eller flere avsporinger, men helt sikkert ingen baseball for meg, hva med baseball for deg ?
God "Another Snoopy Summer" fra meg til deg.
Kommentarer
Legg inn en kommentar