18 juli er en "merkedag" de fleste bør få med seg. Det er selveste "Mandela Day", og "Madiba" ville vært 99 år hvis han fortsatt hadde levd.
Den tidligere ANC lederen, folkerett forkjemperen og presidenten i Sør Afrika, som satt 27 år i fangenskap, fra 1964 til 1990, forlot oss, 5. desember 2013.
Mandela fikk Nobels fredspris i 1993, sammen med, Frederik de Klerk, den siste president i et Apartheid styrt Sør Afrika.
Segregering var en del av dagliglivet i det vi kjenner som Apartheid.
Det var også sterkt tilstede innenfor sport og det eksisterte på denne tiden fire forskjellige fotballforbund. Et for fargede, et for hvite, et for indiske og et for bantu folket.
Sør Afrika ble etterhvert ekskludert fra FIFA, og i denne perioden eksisterte det ikke noe offisielt landslag, siden ikke Sør Afrika ville følge FIFA sitt reglement som ikke tillater Apartheid.
Engelskmannen Sir Stanley Rous, president i FIFA fra 1961 til 1974, kom ved flere anledninger og gjennom besøk med tvetydige ytringer og han mente at det var mulig å la Sør Afrika delta.
Først var landet suspendert fra all internasjonal fotball, og i 1976 ble landet ekskludert fra FIFA og var ikke tilbake før etter Apartheid regimets fall på tidlig 90 tall.
Det var britiske soldater som hadde tatt med seg "fotballen" til Sør-Afrika på 1800 tallet og det utviklet seg mye i det neste århundre.
Dette resulterte i at en helprofesjonell serie, kun for "hvite", ble etablert i 1959.
NFL (National Football League) ble et "fenomen" og en mulighet for spillere fra andre nasjoner til å både spille på sesong og gjestekontrakter.
Lederne av ligaen ønsket å tiltrekke seg stjerner for å lokke flere tilskuere til kampene.
Spesielt spillere fra England og Skottland var populære, men også tyskere, grekere og brasilianere fant man i ligaen.
Klubber fra de største byene Johannesburg, Cape Town, Pretoria og Durban var ledende. Men også mindre steder som Bloemfontein, East London, Port Elizabeth og Pietermaritzburg hadde sine lag i den "hvite" NFL.
Ligaen hadde også store sponsorer som Coca Cola og BP. Dette skjedde lenge før engelske klubber ga fra seg navn på ligaer og cuper til kjente sponsorer, så her var vel Sør Afrika først på banen.
Lite har vi hørt om tiden da de engelske VM heltene fra 66, Alan Ball, Bobby Moore, Geoff Hurst, Gordon Banks, Roger Hunt og Bobby Charlton spilte i det Apartheid styrte Sør-Afrika.
Det var mange tidligere engelske landslagspillere som var der på lengre eller kortere "visitter". Jeff Astle, George Eastham, Alan Mullery og Johnny Haynes hadde kortere eller lengre opphold i NFL. Mike Channon og Kevin Keegan gjestet også.
Det var også mange skotter som lot seg friste og spilte i NFL.
Fra biografien til tidligere Liverpool spiller Ian St John får vi et innblikk.
På tampen av sin tid på Anfield, blir St John kalt inn på kontoret til Bill Shankly.
Han får beskjed om at George Eastham har ringt Shankly, og ønsker St. Johns tjenester.
Eastham var trener for Cape Town baserte Hellenic FC.
Shankly sier at han bør si ja og reise til Sør Afrika for å spille. Du får £ 100 i uka, den samme betalingen som du har her. St John takker ja til tilbudet fra NFL klubben.
Ian St John spiller 23 kamper for Hellenic i 1971 sesongen, klubben blir seriemestere. St. John drar tilbake til Sør Afrika året etter og da representerer han en annen klubb, Cape Town City.
Enormt mange engelske og skotske spillere blir importert til NFL, og noen etablerte seg og forble i landet og fortsatte livet som trenere i klubber og ble en del av det etablerte.
En av dem var den engelske landslagspilleren Johnny Byrne, som tilbragte sine beste år i West Ham hvor han blant annet vant FA Cupen og den Europeiske Cupen for Cupvinnere i årene 1964 og 65.
Etter sin tid i West Ham spiller "Budgie" for Crystal Palace og Fulham, før han setter kursen for et nytt liv i Sør-Afrika. Han blir hentet til NFL klubben Durban City og spiller her fra 1969 til 1973.
Her spiller han sammen med to andre "fra hytta", keeperen Tony Macedo og midtbane legenden Johnny Haynes. Durban City vinner ligaen to ganger i denne perioden. Senere ble Byrne en fremtredende trener, hvor han tilbragte mange år hos Hellenic.
Lite er sagt om Bobby Moore's "reiser" til Sør-Afrika, som i følge "biografien" skrevet av Jeff Powell, ble finansiert med gjestespill hos Hellenic, hvor hans gamle lagkamerat Byrne var trener.
Byrne og Moore var gode venner, og noen kvelder ble tilbragt på Signal Hill høyt over Cape Town. Her kunne de, i følge Powell's biografi, dele et par øl og snakke om "gode tider".
Her vandret to tidligere engelske landslagsspillere i kjukkeste Apartheid, og under dem, der nede utenfor "Kapp", på Robben Island, satt Mandela fengslet. Ser bildet foran meg, spesielt.
En annen som skapte seg en god karriere i NFL både som trener og spiller var skotten Joe Frickleton. Den tidligere Rangers junioren forlot Skottland og East Stirling etter at klubben rykket ned fra den øverste divisjon. Året var 1964.
Frickleton tilbragte sine beste år hos Johannesburg klubben Highlands Park. Her vant han ligaen tre ganger og var en dominerende skikkelse på midtbanen i sine 10 år i klubben.
Frickleton ble senere trener i samme klubb og ledet også, etter Apartheid styrets fall, de "fargede" klubbene Orlando Pirates og Kaiser Chiefs. Her vant han flere trofeer i cup og serie.
Dansken Kai Johansen og Islandske Johannes Edvaldsson spilte også i "Apartheid". Johansen er kjent fra sin tid i skotske Rangers, mens Edvaldsson, etter sin tid i Sør Afrika, spilte for Celtic.
Peter Lorimer og George Best er også spillere som har "gjestet" NFL. Lorimer spilte for Cape Town City i 1971, scoret 8 mål på 6 kamper. Best var en liten tur hos klubben Jewish Guild hvor han tilbrakte noen uker i 1974. Det ble fem kamper og et mål på Best i blått og hvitt.
Roy Hodgson, tidligere engelsk landslagstrener og med fartstid i Viking var også en som dro ned til Sør Afrika og spilte. Han var i klubben Berea Park.
Hodgson ble konfrontert med sin tid i "Apartheid", da han tiltrådte som engelsk landslagstrener og sa at da tilbudet om å spille i Sør Afrika dukket opp, tenkte han ikke på Apartheid, men bare på en mulighet til å spille profesjonelt. Hodgson returnerte til engelsk amatørfotball etter kort tid.
Med han i reisefølget til Berea Park var Bob Houghton, begge landet senere i svensk fotball, og trente Halmstad og Malmø FF med stor suksess.
Houghton ledet Halmstad til seriegull i Allsvenskan, mens Houghton tok Malmø FF hele veien til en Europa Cup finale mot Nottingham Forest.
Den kanskje største utenlandske stjernen i denne ligaen var Brasilianeren, Walter Da Silva, som spilte for Hellenic og Highlands Park og "Hodgson's klubb" Berea Park.
Da Silva var en notorisk målscorer med et snitt på 1 mål pr kamp gjennom sine mange sesonger i NFL. Senere trener i Kaiser Chiefs, Orlanda Pirates og Moroko Swallows.
En som også skal nevnes er den tidligere irske landslagstreneren Eoin Hand. Hand er foruten sin tid som trener for Irland, mest kjent som forsvarspiller i Portsmouth, hvor han spilte fra 1968 til 1974.
Hand tilbragte årene 1973 til 1976 i Sør Afrika. Spilte for Arcdadia Shepherds, Lusitano og Port Elizabeth City. Han vant ligaen med Arcadia, og de hadde en farget spiller i laget.
Dette var i sluttfasen av NFL og rett før ligaen "ble lagt ned". De "høye "hvite" herrer" hadde tillatt klubbene å ta inn fargede spillere, fordi de så det som "good publicity", og en av dem spilte med Hand i Arcadia.
"Fargede" Vincent Julius var klubbens beste spiller, i følge Hand, men kunne ikke feire seieren med sine lagkamerater, og fikk beskjed om å forlate "festen". Noe som spillerne ikke likte og gikk heller et annet sted sammen med Vincent, det var slutten for Hand i Arcadia.
Hand som senere ledet det irske landslaget fra 1980 til 1985, fikk også oppleve "Apartheid i revers" som han selv beskrev det i et intervjue før VM i 2010.
Hand var blitt ansatt i klubben Amazulu og dette ble en helt spesiell opplevelse. Det var en klubb hvor alle var "fargede" og de foregikk mye rart.
Foran en kamp fikk Hand se at "hekse doktoren" som alle klubber hadde, brant bål i det ene hjørnet av garderoben. Hand spurte hva de brant, noe de ikke ville si, fordi hadde motstanderen en sterkere "mutti" kraft, hjalp det ikke hvem treneren var.
Fansen til Amazulu likte ikke Hand og han fikk føle på kroppen hva det betyr å være en som ikke var velkommen, og forlot klubben etter kun et par måneder inne i sin 2 års kontrakt. Dette var i 1993.
Etter en grundig gjennomgang av spillerne og lagene i NFL ble jeg jo nysgjerrig på om det hadde vært "nordmenn" i denne ligaen, og ut av mitt "dykk" fant jeg Arne Bjørnstad og Gordon Igesund.
Ingen av disse har noen form for historie fra norsk fotball, men navnene var jo "norske" og hva kunne årsaken til det være. Tankene kom fort til utvandring, og vi vet jo at mange nordmenn forlot hjemlandet og dro til andre steder i verden og vi har vel alle hørt historien om "Onkelen i Amerika".
Men kanskje det finnes noen onkler i Sør-Afrika også, jo da, de som leter finner. Det finnes noen få og fra en liste av utvandrere til dette landet, finner vi navnet Igesund. Gordon's oldemor og oldefar kom til Sør Afrika fra Møre og Romsdal.
De var en del av "The Norwegian Marburg Settlement" som ankom Port Shepstone med båten "Lapland" fra Ålesund i august 1882. Den dag idag finnes det gatenavn og mye "norsk" fortsatt i disse områder. Giske og Hansen er bare to etternavn som er kjent i dette området.
De som kom hit, var velkommen av de engelske koloni herrer, og i området Natal bosatte de seg og forkynte den kristne tro og forvaltet sine tildelte landområder.
Gordon Igesund var en som fant tilværelsen i fotball, og er fortsatt aktiv som trener i Sør Afrika. Denne sesongen trente han Arcadia Shepherds. Igesund forlot jobben da det ble klart at laget ikke ville klare å berge plassen på øverste nivå.
Igesund har også trent landslaget i en periode og en rekke klubber. Han spilte også profesjonelt i Europa for Wacker Innsbruck i tre sesonger tidlig på 80 tallet.
Sønnen Grant Igesund har også spilt profesjonelt blant annet for Ajax Cape Town og Maritzburg United.
Forfedrene til Arne Bjørnstad kan jeg ikke si jeg har klart å "track down", men det var mange gullgravere i området hvor vi finner Bjørnstad's NFL klubb Boksburg.
Bjørnstad var toppscorer i NFL i 65 sesongen hvor han scoret 33 mål for Boksburg. Ble senere solgt videre til Johannesburg klubben Southern Suburbs FC.
Det var ikke bare forfedre av fotballspillere som vandret ut, og nevnes bør vel Thesen brødrene som sies å være noen av grunnleggerne av kystbyen Knysna, som ligger mellom Cape Town og Port Elizabeth, på den såkalte "Garden Route".
Etter en konkurs i hjembyen Stavanger satte de kursen mot Sør-Afrika med et mål om å nå New Zealand. De ønsket å starte et nytt liv og finne nye handelsområder. Det hele stoppet i Knysna, og her bygget de opp en av de største handelstasjonene i landet.
Thesen House ligger fortsatt godt plantet i bybildet i Knysna, selv om familiebedriften ble solgt på slutten av 70 tallet. Familien var en av de rikeste i Sør-Afrika.
"The Norwegian Settlement" og utvandringen som fant sted fra 1868 og noe senere skapte en liten norsk koloni som den dag idag er annerkjent for sitt virke i denne provinsen.
Fra den norske utvandring, hopper vi til noen berømte og kjente fotballklubber som også gjestet Sør-Afrika i denne Apartheid tiden.
Arsenal, Tottenham og Leicester var alle på besøk. Real Madrid aksepterte også en invitasjon og spilte kamper mot flere lag. Dette var i årene 1961 til 1964.
Leicester ble historiske da de spilte mot Durban City, 27. mai 1961. Det var nemlig første gang to profesjonelle lag fra England og Sør Afrika spilte mot hverandre.
Argentina spilte mot et FIFA ekskludert Sør Afrika i 1976. Sør Afrika stilte et landslag som var satt sammen av både fargede og hvite og den største stjernen av dem alle, Jomo Sono scoret fire mål og resultatet ble 5-0 til Sør Afrika.
Dette skapte oppsikt og Sono fikk tilbud fra selveste New York Cosmos og spilte sammen med Pele og Franz Beckenbauer før han fortsatte i klubber som Colorado, Atlanta og Toronto. Sono spilte i NASL fra 1977 til 1982.
Han flyttet senere tilbake til Sør-Afrika og grunnla klubben Jomo Cosmos, som han idag fortsatt driver og er både eier og trener for. Cosmos spiller i det profesjonelle ligasystemet.
Det fantes også andre meget gode Sør Afrikanere. Spillere som Ace Ntsoelengoe, Derek Smethurst, Colin Viljoen og Gary Bailey er navn som fotballvenner vil dra kjensel på.
Ace (farget) og Smethurst (hvit) spilte profesjonelt i NASL. Begge var med på å prege fotballen i USA. Bailey og Viljoen spilte for henholdsvis Manchester United og Ipswich i en årrekke. Med engelske aner ble det også landskamper for "Three Lions" for det to.
Albert Johanneson er kanskje gått i glemmeboka, men den Sør Afrikanske venstrekanten til Leeds, var blant annet den første "fargede" spilleren i en Engelsk FA Cup finale. Han hadde en fin karriere på 60 tallet og spilte 172 ligakamper og scoret 48 mål i tiden på Elland Road.
Bobby Chalmers var en annen som var populær i NFL. Rhodesia fødte Chalmers var en fantastisk målscorer. På sine kamper i NFL for Durban City, Durban United og Maritzburg scoret han 205 mål.
Chalmers er nok den mest kjente spilleren fra Rhodesia (Zimbabwe), sammen med en annen som også spilte startet i NFL, Bruce Grobbelaar. Keeperen som senere ble en legende i Liverpool.
NFL så sin slutt i 1977, og det ble etterhvert etablert nye ligaer, og seriesystemer som tillot spillere fra alle raser. Fotballen gikk foran og ledet ann i forhold til å oppheve segregering i sport, noe som mange av "importene" kan ta litt ære for, nevnes skal også Igesund, som har gjort mye for fotballen også etter Apartheid regimets fall.
FIFA opphevet sanksjonene mot Sør Afrika i 1992, og siden det har klubber fra tidligere NFL og de andre forbundene etablert seg i det nye profesjonelle ligasystemet.
Vi vet alle hvor bra VM i 2010 ble arrangert, selvom mange var skeptiske og anleggene ble forsinket og man var bekymret som man ofte er når så store arrangementer skal etableres utenfor det etablerte.
Forsoning er vel et stikkord i denne prosessen, men det er vel også et tveegget sverd, fordi en mulighet for et profesjonelt liv i fotballen var nok hovedårsak til at mange dro. De var ingen aktivister som reiste for å oppheve Apartheid.
Ingen skal ta fra fotballen det faktum at den var med på å "flytte grensene" gjennom sin iver til å vise at hvite og fargede kunne spille sammen. Som Eion Hand fortalte var det klubber som også trosset Apartheid og brukte fargede spillere etterhvert.
Tiden leger kanskje alle sår, men med tanke på hvordan Sør Afrika ble styrt på denne tiden, så kan man begynne å lure på hvordan noen aldrende fotballspillere og unge lovende uten muligheter i hjemlandet, ville spille i et land som var suspendert og senere ekskludert av FIFA.
Peter Withe var i starten av 20 årene da han fikk sitt gjennombrudd i profesjonell fotball, nettopp i NFL, og han ble kåret til den beste utlendingen i ligaen i 1973 sesongen.
Withe hadde forlatt Barrow til fordel for NFL, da han slet med å finne seg en ny engelsk klubb, redningen ble NFL klubben Port Elizabeth City og senere Arcadia Shepherds. Det gikk fort "sagn" om Withe, som scoret mye mål og etter at Derek Dougan "kom på besøk" og "ga sine referanser", så åpnet dørene seg igjen i hjemlandet. Withe er idag kjent som landslagspiller for England og ligamester og europacup vinner med lag som Nottingham Forest og Aston Villa.
Wally Gould, som spilte for blant andre Sheffield United, York og Brighton i England, ble en av de som var best og mest fremtredene i NFL. Han spilte i ligaen fra 1968 og frem til dens slutt i 1977. Gould spilte i lengst i Hellenic FC, men hadde også noen sesonger i East London United og Durban United.
Fotball nomadene Derek Dougan og Ted MacDougall var også en tur i Sør Afrika. Andre velkjente var Arsneal og QPR spillerne Frank McLintock og Terry Mancini.
Det var ikke ulovlig for utlendinger å spille her, men allikevel, ingen har nevnt det mye i sine memoarer og ser vel ikke på dette som sine "beste tider i sitt fotballliv", særlig ikke de som hadde dette som en "sommeraktivitet" og en liten ekstra "inntektskilde".
Her var det også folk, som ikke fant muligheten i hjemlig liga. Eksempler er Roy Hodgson, Bob Houghton og Peter Withe De brukte sin tid i Sør-Afrika's Apartheid som et springbrett videre.
Det at spillere og trenere fra andre nasjoner enn Sør-Afrika, ønsket å reise hit er en gåte. Uten mulighet til å få samme sjanse i hjemlandet, og et brennende håp om å starte eller forlenge en spiller / trener karriere i profesjonell fotball overskygget de mørke skyer i dette landskapet som fra utsiden virket motbydelig.
Lag og spillere som dro ned på "korte visitter" etter "invitasjoner" og spilte fotball i et land som var suspendert og senere eksludert fra FIFA, gir meg en bitter smak i munnen.
Men jeg tenker på Mandela, som i hele denne tiden satt fengslet for sine meninger og ønsket om et fritt Sør-Afrika og en slutt på Apartheid. Han var der i sitt fangenskap, kjempet en "kamp uten ball" den som varte i 27 år og ikke i 90 minutter, dette mens VM helter og andre kom og gikk.
Mandela fikk til slutt sin "vilje", ble satt fri og fikk oppleve et fotball VM arrangert i sitt hjemland i 2010. Hans fangenskap har på mange måter skapt en mulighet for folk som Igesund og Sono til å drive frem en fotballkultur basert på helt andre verdier enn da de selv var aktive.
Mandela Day, Proffene i Apartheid, og det "The Norwegian Settlement" er en del av virkeligheten, og gir meg mang en tanke om noe som var litt gjemt, uvisst og kanskje også glemt, hvem vet.
NFL serievinnere:
Highlands Park, 60, 62, 64, 65, 66, 68, 75, 77 (8)
Durban City, 59, 61, 70, 72 (4)
Cape Town City, 73,76 (2)
Addington / Durban Spurs: 63, 69 (2)
Arcadia Shepherds, 74 (1)
Port Elizabeth City, 67 (1)
Hellenic FC, 71 (1)
Profiler i NFL
Hellenic FC, Gordon Banks, Alan Ball, Bobby Moore, Roger Hunt, George Eastham, Wally Gould, Ian St John, Arno Steffenhagen, Jeff Astle, Bobby Bell, Jim Craig, Highlands Park
Joe Frickleton, Walter Da Silva, Charlie Gough, Gordon Igesund, Berea Park
Roy Hodgson, Bob Houghton, Arcadia Shepherds, Bobby Charlton, Peter Withe, Derek Dougan, Kai Johansen, Eoin Hand, Steve Wegerle, Geoff Wegerle, Durban City, Johnny Byrne, Johnny Haynes, Tony Macedo, Bruce Grobbelaar, Alan Mullery, Derek Smethurst, Mike Channon, Kevin Keegan, Durban United, Danny Le Roux, Les Salton, Jewish Guild, George Best, Ted MacDougall, Tommy Henderson, Cape Town City, Frank McLintock, Geoff Hurst, John Sissons, Johannes Edvaldsson, Peter Lorimer, Francis Lee, Port Elizabeth City, Terry Mancini, Matt Gray, Southern Suburbs, Arne Bjørnstad, Bryan Orritt, Wits, Paddy Crerand, Gary Bailey, Powerlines, Peter Rath,
Kilder:
Trail of the Lion King, Arcadia Shepherds
South African History Online, Football in South Africa
You Tube, Cape Town City, 1962-1977
You Tube, Castle Cup Final 1975, Highlands Park v Arcadia Shepherds
You Tube, Highlands Park v Durban City, 1966
Pundit Arena, British footballers in Apartheid South Africa
NFL, 1960 - 1967, history
The Telegraph, Roy Hodgson playing in apartheid-era South Africa
Wikipedia, Norwegian South African
Wikipedia, Knysna
Knut Støvne, Misjon og rikdom i Sør-Afrika
Norske foreningen, De første utvandrere
Wikipedia, Gordon Igesund
Wikipedia, NFL (National Football League)
Wikipedia, Jomo Sono
You Tube, World Cup 2010, Highlights and Moments
Neal and Pray, Did I ever mention I was coached by Roy Hodgson
 |
| "Madiba", Mandela Day |
Mandela fikk Nobels fredspris i 1993, sammen med, Frederik de Klerk, den siste president i et Apartheid styrt Sør Afrika.
Segregering var en del av dagliglivet i det vi kjenner som Apartheid.
Det var også sterkt tilstede innenfor sport og det eksisterte på denne tiden fire forskjellige fotballforbund. Et for fargede, et for hvite, et for indiske og et for bantu folket.
Sør Afrika ble etterhvert ekskludert fra FIFA, og i denne perioden eksisterte det ikke noe offisielt landslag, siden ikke Sør Afrika ville følge FIFA sitt reglement som ikke tillater Apartheid.
Engelskmannen Sir Stanley Rous, president i FIFA fra 1961 til 1974, kom ved flere anledninger og gjennom besøk med tvetydige ytringer og han mente at det var mulig å la Sør Afrika delta.
Først var landet suspendert fra all internasjonal fotball, og i 1976 ble landet ekskludert fra FIFA og var ikke tilbake før etter Apartheid regimets fall på tidlig 90 tall.
 |
| Hellenic FC |
Dette resulterte i at en helprofesjonell serie, kun for "hvite", ble etablert i 1959.
NFL (National Football League) ble et "fenomen" og en mulighet for spillere fra andre nasjoner til å både spille på sesong og gjestekontrakter.
Lederne av ligaen ønsket å tiltrekke seg stjerner for å lokke flere tilskuere til kampene.
Spesielt spillere fra England og Skottland var populære, men også tyskere, grekere og brasilianere fant man i ligaen.
Klubber fra de største byene Johannesburg, Cape Town, Pretoria og Durban var ledende. Men også mindre steder som Bloemfontein, East London, Port Elizabeth og Pietermaritzburg hadde sine lag i den "hvite" NFL.
Ligaen hadde også store sponsorer som Coca Cola og BP. Dette skjedde lenge før engelske klubber ga fra seg navn på ligaer og cuper til kjente sponsorer, så her var vel Sør Afrika først på banen.
Lite har vi hørt om tiden da de engelske VM heltene fra 66, Alan Ball, Bobby Moore, Geoff Hurst, Gordon Banks, Roger Hunt og Bobby Charlton spilte i det Apartheid styrte Sør-Afrika.
Det var mange tidligere engelske landslagspillere som var der på lengre eller kortere "visitter". Jeff Astle, George Eastham, Alan Mullery og Johnny Haynes hadde kortere eller lengre opphold i NFL. Mike Channon og Kevin Keegan gjestet også.
 |
| Highlands Park FC |
Fra biografien til tidligere Liverpool spiller Ian St John får vi et innblikk.
På tampen av sin tid på Anfield, blir St John kalt inn på kontoret til Bill Shankly.
Han får beskjed om at George Eastham har ringt Shankly, og ønsker St. Johns tjenester.
Eastham var trener for Cape Town baserte Hellenic FC.
Shankly sier at han bør si ja og reise til Sør Afrika for å spille. Du får £ 100 i uka, den samme betalingen som du har her. St John takker ja til tilbudet fra NFL klubben.
Ian St John spiller 23 kamper for Hellenic i 1971 sesongen, klubben blir seriemestere. St. John drar tilbake til Sør Afrika året etter og da representerer han en annen klubb, Cape Town City.
Enormt mange engelske og skotske spillere blir importert til NFL, og noen etablerte seg og forble i landet og fortsatte livet som trenere i klubber og ble en del av det etablerte.
En av dem var den engelske landslagspilleren Johnny Byrne, som tilbragte sine beste år i West Ham hvor han blant annet vant FA Cupen og den Europeiske Cupen for Cupvinnere i årene 1964 og 65.
Etter sin tid i West Ham spiller "Budgie" for Crystal Palace og Fulham, før han setter kursen for et nytt liv i Sør-Afrika. Han blir hentet til NFL klubben Durban City og spiller her fra 1969 til 1973.
Her spiller han sammen med to andre "fra hytta", keeperen Tony Macedo og midtbane legenden Johnny Haynes. Durban City vinner ligaen to ganger i denne perioden. Senere ble Byrne en fremtredende trener, hvor han tilbragte mange år hos Hellenic.
 |
| Signal Hill, Cape Town |
Byrne og Moore var gode venner, og noen kvelder ble tilbragt på Signal Hill høyt over Cape Town. Her kunne de, i følge Powell's biografi, dele et par øl og snakke om "gode tider".
Her vandret to tidligere engelske landslagsspillere i kjukkeste Apartheid, og under dem, der nede utenfor "Kapp", på Robben Island, satt Mandela fengslet. Ser bildet foran meg, spesielt.
En annen som skapte seg en god karriere i NFL både som trener og spiller var skotten Joe Frickleton. Den tidligere Rangers junioren forlot Skottland og East Stirling etter at klubben rykket ned fra den øverste divisjon. Året var 1964.
Frickleton tilbragte sine beste år hos Johannesburg klubben Highlands Park. Her vant han ligaen tre ganger og var en dominerende skikkelse på midtbanen i sine 10 år i klubben.
Frickleton ble senere trener i samme klubb og ledet også, etter Apartheid styrets fall, de "fargede" klubbene Orlando Pirates og Kaiser Chiefs. Her vant han flere trofeer i cup og serie.
Dansken Kai Johansen og Islandske Johannes Edvaldsson spilte også i "Apartheid". Johansen er kjent fra sin tid i skotske Rangers, mens Edvaldsson, etter sin tid i Sør Afrika, spilte for Celtic.
Peter Lorimer og George Best er også spillere som har "gjestet" NFL. Lorimer spilte for Cape Town City i 1971, scoret 8 mål på 6 kamper. Best var en liten tur hos klubben Jewish Guild hvor han tilbrakte noen uker i 1974. Det ble fem kamper og et mål på Best i blått og hvitt.
 |
| George Best, Jewish Guild |
Hodgson ble konfrontert med sin tid i "Apartheid", da han tiltrådte som engelsk landslagstrener og sa at da tilbudet om å spille i Sør Afrika dukket opp, tenkte han ikke på Apartheid, men bare på en mulighet til å spille profesjonelt. Hodgson returnerte til engelsk amatørfotball etter kort tid.
Med han i reisefølget til Berea Park var Bob Houghton, begge landet senere i svensk fotball, og trente Halmstad og Malmø FF med stor suksess.
Houghton ledet Halmstad til seriegull i Allsvenskan, mens Houghton tok Malmø FF hele veien til en Europa Cup finale mot Nottingham Forest.
Den kanskje største utenlandske stjernen i denne ligaen var Brasilianeren, Walter Da Silva, som spilte for Hellenic og Highlands Park og "Hodgson's klubb" Berea Park.
Da Silva var en notorisk målscorer med et snitt på 1 mål pr kamp gjennom sine mange sesonger i NFL. Senere trener i Kaiser Chiefs, Orlanda Pirates og Moroko Swallows.
En som også skal nevnes er den tidligere irske landslagstreneren Eoin Hand. Hand er foruten sin tid som trener for Irland, mest kjent som forsvarspiller i Portsmouth, hvor han spilte fra 1968 til 1974.
Hand tilbragte årene 1973 til 1976 i Sør Afrika. Spilte for Arcdadia Shepherds, Lusitano og Port Elizabeth City. Han vant ligaen med Arcadia, og de hadde en farget spiller i laget.
"Fargede" Vincent Julius var klubbens beste spiller, i følge Hand, men kunne ikke feire seieren med sine lagkamerater, og fikk beskjed om å forlate "festen". Noe som spillerne ikke likte og gikk heller et annet sted sammen med Vincent, det var slutten for Hand i Arcadia.
Hand som senere ledet det irske landslaget fra 1980 til 1985, fikk også oppleve "Apartheid i revers" som han selv beskrev det i et intervjue før VM i 2010.
Hand var blitt ansatt i klubben Amazulu og dette ble en helt spesiell opplevelse. Det var en klubb hvor alle var "fargede" og de foregikk mye rart.
Foran en kamp fikk Hand se at "hekse doktoren" som alle klubber hadde, brant bål i det ene hjørnet av garderoben. Hand spurte hva de brant, noe de ikke ville si, fordi hadde motstanderen en sterkere "mutti" kraft, hjalp det ikke hvem treneren var.
Fansen til Amazulu likte ikke Hand og han fikk føle på kroppen hva det betyr å være en som ikke var velkommen, og forlot klubben etter kun et par måneder inne i sin 2 års kontrakt. Dette var i 1993.
Etter en grundig gjennomgang av spillerne og lagene i NFL ble jeg jo nysgjerrig på om det hadde vært "nordmenn" i denne ligaen, og ut av mitt "dykk" fant jeg Arne Bjørnstad og Gordon Igesund.
Ingen av disse har noen form for historie fra norsk fotball, men navnene var jo "norske" og hva kunne årsaken til det være. Tankene kom fort til utvandring, og vi vet jo at mange nordmenn forlot hjemlandet og dro til andre steder i verden og vi har vel alle hørt historien om "Onkelen i Amerika".
 |
| Gordon Igesund |
De var en del av "The Norwegian Marburg Settlement" som ankom Port Shepstone med båten "Lapland" fra Ålesund i august 1882. Den dag idag finnes det gatenavn og mye "norsk" fortsatt i disse områder. Giske og Hansen er bare to etternavn som er kjent i dette området.
De som kom hit, var velkommen av de engelske koloni herrer, og i området Natal bosatte de seg og forkynte den kristne tro og forvaltet sine tildelte landområder.
Gordon Igesund var en som fant tilværelsen i fotball, og er fortsatt aktiv som trener i Sør Afrika. Denne sesongen trente han Arcadia Shepherds. Igesund forlot jobben da det ble klart at laget ikke ville klare å berge plassen på øverste nivå.
Igesund har også trent landslaget i en periode og en rekke klubber. Han spilte også profesjonelt i Europa for Wacker Innsbruck i tre sesonger tidlig på 80 tallet.
Sønnen Grant Igesund har også spilt profesjonelt blant annet for Ajax Cape Town og Maritzburg United.
Bjørnstad var toppscorer i NFL i 65 sesongen hvor han scoret 33 mål for Boksburg. Ble senere solgt videre til Johannesburg klubben Southern Suburbs FC.
Det var ikke bare forfedre av fotballspillere som vandret ut, og nevnes bør vel Thesen brødrene som sies å være noen av grunnleggerne av kystbyen Knysna, som ligger mellom Cape Town og Port Elizabeth, på den såkalte "Garden Route".
Etter en konkurs i hjembyen Stavanger satte de kursen mot Sør-Afrika med et mål om å nå New Zealand. De ønsket å starte et nytt liv og finne nye handelsområder. Det hele stoppet i Knysna, og her bygget de opp en av de største handelstasjonene i landet.
Thesen House ligger fortsatt godt plantet i bybildet i Knysna, selv om familiebedriften ble solgt på slutten av 70 tallet. Familien var en av de rikeste i Sør-Afrika.
"The Norwegian Settlement" og utvandringen som fant sted fra 1868 og noe senere skapte en liten norsk koloni som den dag idag er annerkjent for sitt virke i denne provinsen.
Fra den norske utvandring, hopper vi til noen berømte og kjente fotballklubber som også gjestet Sør-Afrika i denne Apartheid tiden.
Arsenal, Tottenham og Leicester var alle på besøk. Real Madrid aksepterte også en invitasjon og spilte kamper mot flere lag. Dette var i årene 1961 til 1964.
Leicester ble historiske da de spilte mot Durban City, 27. mai 1961. Det var nemlig første gang to profesjonelle lag fra England og Sør Afrika spilte mot hverandre.
Argentina spilte mot et FIFA ekskludert Sør Afrika i 1976. Sør Afrika stilte et landslag som var satt sammen av både fargede og hvite og den største stjernen av dem alle, Jomo Sono scoret fire mål og resultatet ble 5-0 til Sør Afrika.
Dette skapte oppsikt og Sono fikk tilbud fra selveste New York Cosmos og spilte sammen med Pele og Franz Beckenbauer før han fortsatte i klubber som Colorado, Atlanta og Toronto. Sono spilte i NASL fra 1977 til 1982.
 |
| Jomo Sono, New York Cosmos |
Det fantes også andre meget gode Sør Afrikanere. Spillere som Ace Ntsoelengoe, Derek Smethurst, Colin Viljoen og Gary Bailey er navn som fotballvenner vil dra kjensel på.
Ace (farget) og Smethurst (hvit) spilte profesjonelt i NASL. Begge var med på å prege fotballen i USA. Bailey og Viljoen spilte for henholdsvis Manchester United og Ipswich i en årrekke. Med engelske aner ble det også landskamper for "Three Lions" for det to.
Albert Johanneson er kanskje gått i glemmeboka, men den Sør Afrikanske venstrekanten til Leeds, var blant annet den første "fargede" spilleren i en Engelsk FA Cup finale. Han hadde en fin karriere på 60 tallet og spilte 172 ligakamper og scoret 48 mål i tiden på Elland Road.
Bobby Chalmers var en annen som var populær i NFL. Rhodesia fødte Chalmers var en fantastisk målscorer. På sine kamper i NFL for Durban City, Durban United og Maritzburg scoret han 205 mål.
Chalmers er nok den mest kjente spilleren fra Rhodesia (Zimbabwe), sammen med en annen som også spilte startet i NFL, Bruce Grobbelaar. Keeperen som senere ble en legende i Liverpool.
NFL så sin slutt i 1977, og det ble etterhvert etablert nye ligaer, og seriesystemer som tillot spillere fra alle raser. Fotballen gikk foran og ledet ann i forhold til å oppheve segregering i sport, noe som mange av "importene" kan ta litt ære for, nevnes skal også Igesund, som har gjort mye for fotballen også etter Apartheid regimets fall.
FIFA opphevet sanksjonene mot Sør Afrika i 1992, og siden det har klubber fra tidligere NFL og de andre forbundene etablert seg i det nye profesjonelle ligasystemet.
Vi vet alle hvor bra VM i 2010 ble arrangert, selvom mange var skeptiske og anleggene ble forsinket og man var bekymret som man ofte er når så store arrangementer skal etableres utenfor det etablerte.
Forsoning er vel et stikkord i denne prosessen, men det er vel også et tveegget sverd, fordi en mulighet for et profesjonelt liv i fotballen var nok hovedårsak til at mange dro. De var ingen aktivister som reiste for å oppheve Apartheid.
Ingen skal ta fra fotballen det faktum at den var med på å "flytte grensene" gjennom sin iver til å vise at hvite og fargede kunne spille sammen. Som Eion Hand fortalte var det klubber som også trosset Apartheid og brukte fargede spillere etterhvert.
Tiden leger kanskje alle sår, men med tanke på hvordan Sør Afrika ble styrt på denne tiden, så kan man begynne å lure på hvordan noen aldrende fotballspillere og unge lovende uten muligheter i hjemlandet, ville spille i et land som var suspendert og senere ekskludert av FIFA.
Peter Withe var i starten av 20 årene da han fikk sitt gjennombrudd i profesjonell fotball, nettopp i NFL, og han ble kåret til den beste utlendingen i ligaen i 1973 sesongen.
Withe hadde forlatt Barrow til fordel for NFL, da han slet med å finne seg en ny engelsk klubb, redningen ble NFL klubben Port Elizabeth City og senere Arcadia Shepherds. Det gikk fort "sagn" om Withe, som scoret mye mål og etter at Derek Dougan "kom på besøk" og "ga sine referanser", så åpnet dørene seg igjen i hjemlandet. Withe er idag kjent som landslagspiller for England og ligamester og europacup vinner med lag som Nottingham Forest og Aston Villa.
Wally Gould, som spilte for blant andre Sheffield United, York og Brighton i England, ble en av de som var best og mest fremtredene i NFL. Han spilte i ligaen fra 1968 og frem til dens slutt i 1977. Gould spilte i lengst i Hellenic FC, men hadde også noen sesonger i East London United og Durban United.
Fotball nomadene Derek Dougan og Ted MacDougall var også en tur i Sør Afrika. Andre velkjente var Arsneal og QPR spillerne Frank McLintock og Terry Mancini.
 |
| Berea Park, Roy Hodgson, første rad nr 2 fra høyre |
Her var det også folk, som ikke fant muligheten i hjemlig liga. Eksempler er Roy Hodgson, Bob Houghton og Peter Withe De brukte sin tid i Sør-Afrika's Apartheid som et springbrett videre.
Det at spillere og trenere fra andre nasjoner enn Sør-Afrika, ønsket å reise hit er en gåte. Uten mulighet til å få samme sjanse i hjemlandet, og et brennende håp om å starte eller forlenge en spiller / trener karriere i profesjonell fotball overskygget de mørke skyer i dette landskapet som fra utsiden virket motbydelig.
Lag og spillere som dro ned på "korte visitter" etter "invitasjoner" og spilte fotball i et land som var suspendert og senere eksludert fra FIFA, gir meg en bitter smak i munnen.
Men jeg tenker på Mandela, som i hele denne tiden satt fengslet for sine meninger og ønsket om et fritt Sør-Afrika og en slutt på Apartheid. Han var der i sitt fangenskap, kjempet en "kamp uten ball" den som varte i 27 år og ikke i 90 minutter, dette mens VM helter og andre kom og gikk.
Mandela fikk til slutt sin "vilje", ble satt fri og fikk oppleve et fotball VM arrangert i sitt hjemland i 2010. Hans fangenskap har på mange måter skapt en mulighet for folk som Igesund og Sono til å drive frem en fotballkultur basert på helt andre verdier enn da de selv var aktive.
Mandela Day, Proffene i Apartheid, og det "The Norwegian Settlement" er en del av virkeligheten, og gir meg mang en tanke om noe som var litt gjemt, uvisst og kanskje også glemt, hvem vet.
NFL serievinnere:
Highlands Park, 60, 62, 64, 65, 66, 68, 75, 77 (8)
Durban City, 59, 61, 70, 72 (4)
Cape Town City, 73,76 (2)
Addington / Durban Spurs: 63, 69 (2)
Arcadia Shepherds, 74 (1)
Port Elizabeth City, 67 (1)
Hellenic FC, 71 (1)
Profiler i NFL
Hellenic FC, Gordon Banks, Alan Ball, Bobby Moore, Roger Hunt, George Eastham, Wally Gould, Ian St John, Arno Steffenhagen, Jeff Astle, Bobby Bell, Jim Craig, Highlands Park
Joe Frickleton, Walter Da Silva, Charlie Gough, Gordon Igesund, Berea Park
Roy Hodgson, Bob Houghton, Arcadia Shepherds, Bobby Charlton, Peter Withe, Derek Dougan, Kai Johansen, Eoin Hand, Steve Wegerle, Geoff Wegerle, Durban City, Johnny Byrne, Johnny Haynes, Tony Macedo, Bruce Grobbelaar, Alan Mullery, Derek Smethurst, Mike Channon, Kevin Keegan, Durban United, Danny Le Roux, Les Salton, Jewish Guild, George Best, Ted MacDougall, Tommy Henderson, Cape Town City, Frank McLintock, Geoff Hurst, John Sissons, Johannes Edvaldsson, Peter Lorimer, Francis Lee, Port Elizabeth City, Terry Mancini, Matt Gray, Southern Suburbs, Arne Bjørnstad, Bryan Orritt, Wits, Paddy Crerand, Gary Bailey, Powerlines, Peter Rath,
Kilder:
Trail of the Lion King, Arcadia Shepherds
South African History Online, Football in South Africa
You Tube, Cape Town City, 1962-1977
You Tube, Castle Cup Final 1975, Highlands Park v Arcadia Shepherds
You Tube, Highlands Park v Durban City, 1966
Pundit Arena, British footballers in Apartheid South Africa
NFL, 1960 - 1967, history
The Telegraph, Roy Hodgson playing in apartheid-era South Africa
Wikipedia, Norwegian South African
Wikipedia, Knysna
Knut Støvne, Misjon og rikdom i Sør-Afrika
Norske foreningen, De første utvandrere
Wikipedia, Gordon Igesund
Wikipedia, NFL (National Football League)
Wikipedia, Jomo Sono
You Tube, World Cup 2010, Highlights and Moments
Neal and Pray, Did I ever mention I was coached by Roy Hodgson
Kommentarer
Legg inn en kommentar