Når vi snakker fotball så har nordmenn en litt spesiell måte å tilnærme seg virkeligheten på. Virkeligheten måles idag i en FIFA ranking, og pt er Norge på 85. plass.
Det er viktig at FIFA rankingen blir brukt både i regn og sol. Når vi hadde sol ble rankingen brukt for hva den var verdt, og med for lav selvinnsiktsfaktor ble vi nok litt for brente.
Selve rankingen gir et veldig greit bilde av hvordan "ståa" er og den baserer seg på resultater akkurat som en tabell i eliteserien eller premier league, og den er det ingen som kan si de ikke bryr seg om.
Så la oss se litt på hvorfor Norge ligger på en 85. plass, og for de høye herrer i NFF så tror jeg snart at de bør bruke denne rankingen mye mer enn de gjør idag, og ikke se på det som "sukkertøy".
Målsettinger om å nå sluttspill er til karakter "lite godt" for et fotballland som ikke har kvalifisert seg til et mesterskap på 17 år.
Mens Norge sovnet, har andre land gjort "tigersprang" og vi sover enda.
Norge mangler det rette fundament kulturelt, befolkningsmessig og i forhold til den hverdagen vi lever i til å kunne skape forhold innenfor fotballen som gjør at vi kan kvalifisere oss til et hvert sluttspill.
Derfor må målene legges opp slik at vi til enhver tid må skjele til FIFA rankingen og forholde oss til denne i større grad, da vil det sakte men sikkert være mulig å skape mål som er realistiske og som gjøre at vi som fotballnasjon får et riktigere bilde av hva som faktisk er mulig å oppnå.
Det faktum at Norge må kvalifisere seg til sluttspill gjennom et system i konkurranse med andre nasjoner i Europa, gjør at nåløyet er fryktelig trangt, men med litt stigning i FIFA rankingen, kan vi nå dette. Det å sitte på bunnen av fjellet og ikke ha tro på å nå toppen er ikke bra, men kanskje vi kan klatre til neste hylle, og derfra ta et nytt skritt.
Derfor må man sette seg ned å se hva som må til for å blir blant de beste 50 nasjonene, det er også veldig ambisiøst, da det er en klatring på 35 plasser og mange gode fotballnasjoner skal passeres.
Norge har ikke tatt innover seg det faktum at "spillermateriellet" som pt er til rådighet har mange fellestrekk med de som ligger på samme nivå som oss selv.
Benin ligger idag på en 91. plass på denne tabellen. Ingen storhet i fotballsammenheng, akkurat som Norge. I troppen som ble tatt ut til forrige landskamp spiller samtlige spillere profesjonelt utenfor Benin.
Spillerne til Benin finner du i engelske og franske klubber, og de som følger Premier League fikk kanskje med seg at Steve Mounie scoret to for Huddersfield i serieåpningen mot Crystal Palace.
Mounie ble handlet denne sommeren fra Montpellier for den nette sum av 115 millioner norske kroner.
Mounie representer Benin, og den 22 årige angriperen har spilt 7 landskamper så langt. 8 av spillerne i Benins tropp spiller i Frankrike. 33 årige Stephane Sessegnon spiller for Montpellier, har 65 landskamper og har tidligere spilt i West Bromwich og Sunderland. Så alle de "grå" rundt oss, har kvaliteter som er verdt å merke seg.
Madagascar som ligger på plassen foran Benin, 90, plass, har en spennende gruppe også. Her er mange av spillerne oppvokst i Frankrike, som også gjelder for spillerne til Benin.
En som nå gjør det meget bra er Anicet Abel, midtbane spiller i Ludogoretz. Spillerne til Madagascar er ute i Europeiske klubber og stadig vil spillere basert i Belgia og Frankrike ønske å spille internasjonalt og flere nasjoner bygger bedre og bedre strukturer for fotball.
Fem plasser foran Norge på rankingen finner vi Syria. Et land som har vært i stor krise over lengre tid, men som allikevel har klart å opprettholde en viss struktur rundt fotballen.
Flere spillere er basert i Damascus klubber og de fleste i Al-Wahda, noen i Alleppo baserte Al-Itihad, og Homs baserte Al-Whatba, steder som vi ikke akkurat i denne tiden forbinder med fotball. Noen av spillerne er profesjonelle i Saudi Arabia og Kuwait.
Det er gode fotballspillere i alle disse nasjonene og ser man nøyere igjennom spillermateriellet og kvaliteten i disse lands tropper, blir jeg rett og slett veldig nervøs på vegne av norsk fotball.
En målsetting om å bli blant de 50 beste er mulig for ambisiøs, hvis du ser på hvilke nasjoner Norge må passere på denne tabellen. Her finner vi Sør Afrika på plass 66, Israel nr 70, Bolivia nr 68. Scotland 58, Elfenbenskysten 54 og på den magiske 50. plassen, Ghana.
Vi skal glede oss over at Rosenborg har nådd sluttspillet i Europa ligaen, men det har også svenske Østersund klart. Forskjellen var at for Østersund scoret en svenske de avgjørende målene, Rosenborg var avhengig av importene Bendtner og Adegbenro.
Det er veldig mye som er feil, og det må gjøres mellom 30 til 40 ulike tiltak for å få dette inn på rett spor. De 30 til 40 tiltakene går på strukturering, strukturering og strukturering. Jeg skal ikke i denne artikkelen ramse opp alle 30 til 40 tiltak.
Men det må så fort som mulig gjøres endringer i seriesystemet som må spisses kraftig. 12 lag i toppen og 12 lag på nivå 2. NFF må la barn følge NIF sine barneidrettsbestemmelser og kunne starte konkurranse fra 11 år. Det er også viktig at NFF overlater all utvikling av spillere til klubbene, og at klubbmiljøene blir stimulert til å skape gode spillere, gjennom honorering og støtte til å rekruttere gode trenere og få fortere opp flere med bedre basisferdigheter.
Det må startes flere løp for spillerutvikling som ikke kun kan gå gjennom akademier, men også gjennom bedre a-lag på nivå 3 og 4 i norsk fotball. Her har det blitt en "sekk" med "de som ikke fikk det helt til" og "som aldri skal bli noe". England og Tyskland har rekruttert halve landslaget sitt fra lag på nivå 3 og 4 i sine divisjoner.
Norsk fotball må gjøre en skikkelig stor rengjøring. Her holder det ikke med kun bedre pussing av tenner for å få vekk "plakket" etter "gamle sukkertøy". Hodene må opp og ut av sanden, fordi skjer ikke det, er jeg redd Lagerback og Hansen ikke i egen regi kan få norsk fotball på rett kjøl, og raset på FIFA rankingen vil fortsette.
Det er viktig at FIFA rankingen blir brukt både i regn og sol. Når vi hadde sol ble rankingen brukt for hva den var verdt, og med for lav selvinnsiktsfaktor ble vi nok litt for brente.
Selve rankingen gir et veldig greit bilde av hvordan "ståa" er og den baserer seg på resultater akkurat som en tabell i eliteserien eller premier league, og den er det ingen som kan si de ikke bryr seg om.
Så la oss se litt på hvorfor Norge ligger på en 85. plass, og for de høye herrer i NFF så tror jeg snart at de bør bruke denne rankingen mye mer enn de gjør idag, og ikke se på det som "sukkertøy".Målsettinger om å nå sluttspill er til karakter "lite godt" for et fotballland som ikke har kvalifisert seg til et mesterskap på 17 år.
Mens Norge sovnet, har andre land gjort "tigersprang" og vi sover enda.
Norge mangler det rette fundament kulturelt, befolkningsmessig og i forhold til den hverdagen vi lever i til å kunne skape forhold innenfor fotballen som gjør at vi kan kvalifisere oss til et hvert sluttspill.
Derfor må målene legges opp slik at vi til enhver tid må skjele til FIFA rankingen og forholde oss til denne i større grad, da vil det sakte men sikkert være mulig å skape mål som er realistiske og som gjøre at vi som fotballnasjon får et riktigere bilde av hva som faktisk er mulig å oppnå.
Det faktum at Norge må kvalifisere seg til sluttspill gjennom et system i konkurranse med andre nasjoner i Europa, gjør at nåløyet er fryktelig trangt, men med litt stigning i FIFA rankingen, kan vi nå dette. Det å sitte på bunnen av fjellet og ikke ha tro på å nå toppen er ikke bra, men kanskje vi kan klatre til neste hylle, og derfra ta et nytt skritt.
Derfor må man sette seg ned å se hva som må til for å blir blant de beste 50 nasjonene, det er også veldig ambisiøst, da det er en klatring på 35 plasser og mange gode fotballnasjoner skal passeres.
Norge har ikke tatt innover seg det faktum at "spillermateriellet" som pt er til rådighet har mange fellestrekk med de som ligger på samme nivå som oss selv.
Benin ligger idag på en 91. plass på denne tabellen. Ingen storhet i fotballsammenheng, akkurat som Norge. I troppen som ble tatt ut til forrige landskamp spiller samtlige spillere profesjonelt utenfor Benin.
 |
| Steve Mounie - Huddersfield Town / Benin |
Mounie ble handlet denne sommeren fra Montpellier for den nette sum av 115 millioner norske kroner.
Mounie representer Benin, og den 22 årige angriperen har spilt 7 landskamper så langt. 8 av spillerne i Benins tropp spiller i Frankrike. 33 årige Stephane Sessegnon spiller for Montpellier, har 65 landskamper og har tidligere spilt i West Bromwich og Sunderland. Så alle de "grå" rundt oss, har kvaliteter som er verdt å merke seg.
Madagascar som ligger på plassen foran Benin, 90, plass, har en spennende gruppe også. Her er mange av spillerne oppvokst i Frankrike, som også gjelder for spillerne til Benin.
En som nå gjør det meget bra er Anicet Abel, midtbane spiller i Ludogoretz. Spillerne til Madagascar er ute i Europeiske klubber og stadig vil spillere basert i Belgia og Frankrike ønske å spille internasjonalt og flere nasjoner bygger bedre og bedre strukturer for fotball.
Fem plasser foran Norge på rankingen finner vi Syria. Et land som har vært i stor krise over lengre tid, men som allikevel har klart å opprettholde en viss struktur rundt fotballen.
Flere spillere er basert i Damascus klubber og de fleste i Al-Wahda, noen i Alleppo baserte Al-Itihad, og Homs baserte Al-Whatba, steder som vi ikke akkurat i denne tiden forbinder med fotball. Noen av spillerne er profesjonelle i Saudi Arabia og Kuwait.
Det er gode fotballspillere i alle disse nasjonene og ser man nøyere igjennom spillermateriellet og kvaliteten i disse lands tropper, blir jeg rett og slett veldig nervøs på vegne av norsk fotball.
 |
| Anicet Abel - Ludogoretz / Benin |
Vi skal glede oss over at Rosenborg har nådd sluttspillet i Europa ligaen, men det har også svenske Østersund klart. Forskjellen var at for Østersund scoret en svenske de avgjørende målene, Rosenborg var avhengig av importene Bendtner og Adegbenro.
Det er veldig mye som er feil, og det må gjøres mellom 30 til 40 ulike tiltak for å få dette inn på rett spor. De 30 til 40 tiltakene går på strukturering, strukturering og strukturering. Jeg skal ikke i denne artikkelen ramse opp alle 30 til 40 tiltak.
Men det må så fort som mulig gjøres endringer i seriesystemet som må spisses kraftig. 12 lag i toppen og 12 lag på nivå 2. NFF må la barn følge NIF sine barneidrettsbestemmelser og kunne starte konkurranse fra 11 år. Det er også viktig at NFF overlater all utvikling av spillere til klubbene, og at klubbmiljøene blir stimulert til å skape gode spillere, gjennom honorering og støtte til å rekruttere gode trenere og få fortere opp flere med bedre basisferdigheter.
Det må startes flere løp for spillerutvikling som ikke kun kan gå gjennom akademier, men også gjennom bedre a-lag på nivå 3 og 4 i norsk fotball. Her har det blitt en "sekk" med "de som ikke fikk det helt til" og "som aldri skal bli noe". England og Tyskland har rekruttert halve landslaget sitt fra lag på nivå 3 og 4 i sine divisjoner.
Norsk fotball må gjøre en skikkelig stor rengjøring. Her holder det ikke med kun bedre pussing av tenner for å få vekk "plakket" etter "gamle sukkertøy". Hodene må opp og ut av sanden, fordi skjer ikke det, er jeg redd Lagerback og Hansen ikke i egen regi kan få norsk fotball på rett kjøl, og raset på FIFA rankingen vil fortsette.
Kommentarer
Legg inn en kommentar