Det å reise med tog, bare for turens skyld, er sikkert greit, men det å bruke det som et transportmiddel til og fra jobb kan noen ganger by på utfordringer og selvfølgelig en del overraskelser
Jeg har pendlet i flere perioder i mitt arbeidsliv og de siste tre årene har det blitt reiser til og fra Etterstad på Oslo hvor kontoret mitt befinner seg.
Jeg har vært utenfor kollektivtransportens tjenester lenge og bilen var lenge det som ble brukt for å komme seg til og fra.
Distansen inn til Oslo og med korken som er konstant som en den kinesiske mur, så har jeg benyttet buss frem til ruten ble lagt ned ved nyåret.
Det var relativt enkelt å være busspendler. Du kjøpte billett, og fikk et kort eller en pdf på mobilen, og jeg slapp å bruke bilen til og fra stoppestedet, men det er ikke lenger noe alternativ.
Da jeg tok steget over på toget, så var det ikke like enkelt. Jeg føler meg relativt oppegående, men må si at jeg fikk noen utfordringer i forhold til å løse alle gjøremål som må til for å bli en fullverdig pendler med NSB.
Først var det dette med parkering og hvordan man best mulig skulle løse det. Deretter måtte jeg skaffe meg en periodebillett, det som tidligere het månedskort.
NSB har en app som du kan laste ned, og så jeg gjorde. Her var det mye fint å finne, både lydbøker og musikk kunne man få via appen, men det å kjøpe billett viste seg å være strevsomt, ei heller parkering var det mulig å bestille via appen.
Jeg ringte kundeservice på NSB for å få litt støtte og hjelp, og følte meg litt "lurt" av denne appen, som ikke fungerte for det jeg skulle bruke den til. Jeg forklarte kundeservice at jeg ikke fikk kjøpt billett og heller ikke fikk bestilt parkering.
Damen på kundeservice forklarte at hvis jeg skulle kjøpe periodebillett så kunne jeg ikke bruke appen, da måtte jeg bestille via weben. Og parkering det kunne hun ikke hjelpe meg med, det var det Bane Nor som hadde kontroll på.
Gikk inn på weben til NSB og fikk bestilt meg en billett. Gikk for en komfortbillett for en uke og gledet meg til å få "komfort" og skulle bestille meg et sete. Jeg fant ingen sete bestillilng for komfort i kombinasjon med en periodebillett, det var ikke mulig, men jeg kunne sende en tekstmelding til Bane Nor, nei til NSB, eller var det Bane Nor, nei det var NSB, for å få ordnet det.
Jeg gjorde ikke noe mer med det, og regnet med at jeg ville finne meg et sete og ikke måtte "stå på komfort". Det var parkering som nå var min utfordring. Jeg ringte igjen kundeservice, denne gang til Bane Nor, for å få en avklaring på hvordan jeg skulle få parkert ved stasjonen.
Fikk beskjed om at jeg måtte inn til stasjonen for å få tak i et oblat. Dette lå i en kasse på veggen ved Narvesen kiosken. Da jeg kom dit, var jeg usikker på hvilken postkasse det var, og hvor den var. Hun som stod i kiosken kjente ikke til noen kasse med oblater, men at det var noe utenfor som jeg kunne sjekke selv. Så jeg gjorde og fant en brosjyre i en av kassene, mellom ispapir og noe annet søppel som var kastet i kassen.
Da hadde jeg skaffet med oblat, og nå var det bare å følge bruksanvisningen og så var jeg klar til å parkere. Det var ingen feil på prisen, 50 kroner for en måned. Jeg reiste hjem og trodde nå at alt var klart for min nye tilværelse som tog pendler.
Dagen kom og jeg satte meg i bilen om morgenen, kjørte til stasjonen og fikk en kryptisk melding tilbake på sms, som jeg trodde var en bekreftelse på at oblatet var aktivert.
Satte fra meg bilen og stilte meg på perrongen og steg inn i komfort vogna. Ingen fare og bare fred, helt til vi kom til Tønsberg. Da kommer "Gutta fra Calcutta" og "Kara fra Sahara" inn i vogna.
Det kommer en mann bort til meg og sier, der kan du ikke sitte, det er plassen til Berntsen, men du kan sitte der, og peker på et annet sete, for han som skal sitte der kommer ikke idag.
Det jeg ikke visste er at setene bakerst er de som kan brukes, men NSB hadde ikke merket noe som reservert, men igjen jeg hadde ikke lært meg alle reglene på "komfort".
Det viser seg at mannen som kommer bort til meg, egentlig er den som har kontroll på alt og er inne med de fleste som bruker "komfort". Han er veldig hyggelig og vet jo at jeg har bestil "komfort" så jeg er på en måte akseptert og han forklarer at han kan hjelpe meg fremover, hvis jeg er i ferd med å bli fast "komfort" pendler.
Jeg har en tendens til å sette navn på folk, for å ha de plassert i mitt hode, mest for meg selv, og spesielt personer som jeg ikke har noe nært forhold til, de får "klengenavn".
Jeg synes det passet bra med navnet "Komfort Kongen" på denne fyren som var pen i tøyet og samtidig hadde full kontroll på alt som foregikk av "uskrevne regler" om pendlersystemet i komfortvogna på Vestfold banen.
Da jeg kommer hjem på kvelden så finner jeg en stor gul lapp med en hilsen fra Euro Park. Jeg hadde fått bot på 600 kroner for å ha parket ulovlig. Ringer til Bane Nor, som igjen forteller meg at jeg måtte ringe til Euro Park, så jeg gjør.
Forklarer at jeg er ny i forhold til alt dette med oblat parkering og får etterhvert ettergitt boten, og får lagt inn riktig kode på oblatet slik at det fungerer, og nå er jeg fornøyd.
Livet på komfort vogna bli etterhvert for en økonom noe jeg føler er røveri. Setene er ikke noe spesielt, kaffen er ujevn og kaffemaskinen er ofte "out of order". Avisene er av papir og full av nyheter som jeg leste på nettet i går. Jeg synes ikke det er noe poeng å betale 90 kroner for dette ekstra pr dag.
Jeg får litt dialog med en konduktør som er veldig hyggelig. Ser ut som en fyr som er hentet frem fra glemselen, i nsb antrekk, med stor kulemage og grått discohår.
Da har jeg møtt "Komfort Kongen" og "Disco Konduktøren", trivelige karer begge to, men jeg er klar for nye utfordringer og flytter meg.
Alternativet nå blir å prøve "Stillevogna", tenker at det blir bra. Det som er bra er at prisen er mye, mye lavere og setene er av samme kvalitet. Så langt føler jeg at dette er et godt konsept.
Men igen, når vi kommer til Tønsberg, stiger "Gutta fra Calcutta" og "Kara fra Sahara" inn i stillevogna. Vi får også besøk av "Pikene på Broen" eller kanskje det var "Sister Sledge" som kommer forkledd som skikkelige "fjols" med høy "støy faktor".
Jeg opplever at det som skal være "stille" blir et støy helvete og en del plagsomme opplevelser som man aldri hadde trodd skulle skje inne i en "stillevogn".
Legger først merke til en fyr som setter seg ned, tenker ikke så mye mer på det, men når jeg liksom har fått litt ro og fred, starter han sitt rituale. Han må jo ha frokost og "Go Morgen" er hans favoritt. River av lokket, heller frøene over i yoghurten, slikker av det som er igjen på papiret, bretter og smatter, rører rundt og koser seg.
Deretter er det knasking og slavsing. Han lager også høy lyd med en vannflaske som han trykker på, så det knaker i hele vogna. Tenkte at nå er det vel slutt, og jeg håper det skal bli stille, men nei da, da er det opp med "lokal avisa" og den skal leses fra side 1 og til siste ark, og faktisk skal det også blas frem og tilbake, og det er en ganske irriterende lyd, når du prøver å sove.
Jeg ser på "Spiser'n" som en tilfeldig fyr og regner med at han kanskje ikke dukker opp her hver dag. Han bråker veldig mye og skulle ha vært på "Bråkevogna", må jo ha satt seg feil. Men nei, han dukker opp hver dag og det samme gjentar seg, som et evig rituale. Slikkingen av papiret, avis bladeriet og trykkingen på flaska.
Etterhvert prøver jeg å se hvor han sitter og siden jeg kommer på før han, så setter jeg meg et sted han som regel ikke er og jeg tror nå at mitt "helvete" er over. Men nei, nå blir det bare enda verre.
Inn kommer damen med knekkebrød og en annen med gulrøtter, rullende inn som om NSB har gitt dem grupperabatt, og jeg vrir meg frem og tilbake mens det knases og knuses i kjever og fortenner. Det skal tygges til siste bit er tygd to ganger, helst tre.
De tygger med lukket munn, men det knaser allikevel så høyt at der jeg sitter begynner jeg å tenke på alternativ "stille frukt" og "stille brød", som kunne være avacado og appelsin, muligens mandarin som er lettere å skrelle. Makrell i tomat på tube og kaviar kunne vel passe greit på en brød skive, istedet for knekkebrød med salatblader.
Dagene går og stillevogn blir for meg et begrep uten innhold, da bråket er konstant, og en annen gruppe av folk er også med å skape det komplette "tromme orkester". "Knasterne" og de med "Ørepropp Inkontinens" er også sluppet inn blant oss "stille".
En dame som setter seg ved siden av meg sliter så med inkontinens at lekkasjene fra øreproppene er så store at de treffer meg mitt i ansiktet. Jeg sier ifra til damen at hun bør kjøpe seg nye bleier. Hva sier hun, "bleier", hva mener du. "Du lekker" sier jeg, hun ser på meg og forstår ingenting, jeg gjentar "du lekker fra øreproppene" og jeg liker ikke musikken du spiller, jeg skal hvile. Hun er grei og forstår og drar ned volumet og det blir rolig i et par minutter, før han som sitter over for meg tar frem sin "bærbare" og gjør mye mer enn å bare å lese. Han skriver så hardt på tastaturet at trommisen i Guns N' Roses blir en miniatyr.
Jeg holder i skjermen hans og peker på skiltet bak han, der det står at bruk av mobiler, pc'er og musikkspillere ikke skal forekomme i stillevogna. Han utbryter til meg og er veldig sint, sier at "jeg fant ikke noe annet sted å sitte". I mitt hode sitter du deg ikke på en stillevogn for at du selv skal ha det stille rundt deg og samtidig skal kunne støye fra knekkebrød, aviser, gulrøtter, pc'er og lekkende ørepropper.
Jeg har etterhvert funnet ut at der hvor det er best komfort, mest stille og hvor jeg har den beste reisen, faktisk er i den vanlige kupe'en, der disse som skal bråke å ha det stille rundt seg, ikke er.
Dette er mitt siste nytt fra perrongen, og jeg ser at det fortsatt er mye signalfeil og solslyng, både blant passasjerer og hos NSB, god reise !
 |
| Knekkebrød & Ørepropper |
Jeg har vært utenfor kollektivtransportens tjenester lenge og bilen var lenge det som ble brukt for å komme seg til og fra.
Distansen inn til Oslo og med korken som er konstant som en den kinesiske mur, så har jeg benyttet buss frem til ruten ble lagt ned ved nyåret.
Det var relativt enkelt å være busspendler. Du kjøpte billett, og fikk et kort eller en pdf på mobilen, og jeg slapp å bruke bilen til og fra stoppestedet, men det er ikke lenger noe alternativ.
Da jeg tok steget over på toget, så var det ikke like enkelt. Jeg føler meg relativt oppegående, men må si at jeg fikk noen utfordringer i forhold til å løse alle gjøremål som må til for å bli en fullverdig pendler med NSB.
Først var det dette med parkering og hvordan man best mulig skulle løse det. Deretter måtte jeg skaffe meg en periodebillett, det som tidligere het månedskort.
NSB har en app som du kan laste ned, og så jeg gjorde. Her var det mye fint å finne, både lydbøker og musikk kunne man få via appen, men det å kjøpe billett viste seg å være strevsomt, ei heller parkering var det mulig å bestille via appen.
Jeg ringte kundeservice på NSB for å få litt støtte og hjelp, og følte meg litt "lurt" av denne appen, som ikke fungerte for det jeg skulle bruke den til. Jeg forklarte kundeservice at jeg ikke fikk kjøpt billett og heller ikke fikk bestilt parkering.
Damen på kundeservice forklarte at hvis jeg skulle kjøpe periodebillett så kunne jeg ikke bruke appen, da måtte jeg bestille via weben. Og parkering det kunne hun ikke hjelpe meg med, det var det Bane Nor som hadde kontroll på.
Gikk inn på weben til NSB og fikk bestilt meg en billett. Gikk for en komfortbillett for en uke og gledet meg til å få "komfort" og skulle bestille meg et sete. Jeg fant ingen sete bestillilng for komfort i kombinasjon med en periodebillett, det var ikke mulig, men jeg kunne sende en tekstmelding til Bane Nor, nei til NSB, eller var det Bane Nor, nei det var NSB, for å få ordnet det.
Jeg gjorde ikke noe mer med det, og regnet med at jeg ville finne meg et sete og ikke måtte "stå på komfort". Det var parkering som nå var min utfordring. Jeg ringte igjen kundeservice, denne gang til Bane Nor, for å få en avklaring på hvordan jeg skulle få parkert ved stasjonen.
 |
| Go Morgen ! |
Da hadde jeg skaffet med oblat, og nå var det bare å følge bruksanvisningen og så var jeg klar til å parkere. Det var ingen feil på prisen, 50 kroner for en måned. Jeg reiste hjem og trodde nå at alt var klart for min nye tilværelse som tog pendler.
Dagen kom og jeg satte meg i bilen om morgenen, kjørte til stasjonen og fikk en kryptisk melding tilbake på sms, som jeg trodde var en bekreftelse på at oblatet var aktivert.
Satte fra meg bilen og stilte meg på perrongen og steg inn i komfort vogna. Ingen fare og bare fred, helt til vi kom til Tønsberg. Da kommer "Gutta fra Calcutta" og "Kara fra Sahara" inn i vogna.
Det kommer en mann bort til meg og sier, der kan du ikke sitte, det er plassen til Berntsen, men du kan sitte der, og peker på et annet sete, for han som skal sitte der kommer ikke idag.
Det jeg ikke visste er at setene bakerst er de som kan brukes, men NSB hadde ikke merket noe som reservert, men igjen jeg hadde ikke lært meg alle reglene på "komfort".
Det viser seg at mannen som kommer bort til meg, egentlig er den som har kontroll på alt og er inne med de fleste som bruker "komfort". Han er veldig hyggelig og vet jo at jeg har bestil "komfort" så jeg er på en måte akseptert og han forklarer at han kan hjelpe meg fremover, hvis jeg er i ferd med å bli fast "komfort" pendler.
Jeg har en tendens til å sette navn på folk, for å ha de plassert i mitt hode, mest for meg selv, og spesielt personer som jeg ikke har noe nært forhold til, de får "klengenavn".
Jeg synes det passet bra med navnet "Komfort Kongen" på denne fyren som var pen i tøyet og samtidig hadde full kontroll på alt som foregikk av "uskrevne regler" om pendlersystemet i komfortvogna på Vestfold banen.
Da jeg kommer hjem på kvelden så finner jeg en stor gul lapp med en hilsen fra Euro Park. Jeg hadde fått bot på 600 kroner for å ha parket ulovlig. Ringer til Bane Nor, som igjen forteller meg at jeg måtte ringe til Euro Park, så jeg gjør.
Forklarer at jeg er ny i forhold til alt dette med oblat parkering og får etterhvert ettergitt boten, og får lagt inn riktig kode på oblatet slik at det fungerer, og nå er jeg fornøyd.
Livet på komfort vogna bli etterhvert for en økonom noe jeg føler er røveri. Setene er ikke noe spesielt, kaffen er ujevn og kaffemaskinen er ofte "out of order". Avisene er av papir og full av nyheter som jeg leste på nettet i går. Jeg synes ikke det er noe poeng å betale 90 kroner for dette ekstra pr dag.
Jeg får litt dialog med en konduktør som er veldig hyggelig. Ser ut som en fyr som er hentet frem fra glemselen, i nsb antrekk, med stor kulemage og grått discohår.
Da har jeg møtt "Komfort Kongen" og "Disco Konduktøren", trivelige karer begge to, men jeg er klar for nye utfordringer og flytter meg.
 |
| NSB - Stille |
Jeg opplever at det som skal være "stille" blir et støy helvete og en del plagsomme opplevelser som man aldri hadde trodd skulle skje inne i en "stillevogn".
Legger først merke til en fyr som setter seg ned, tenker ikke så mye mer på det, men når jeg liksom har fått litt ro og fred, starter han sitt rituale. Han må jo ha frokost og "Go Morgen" er hans favoritt. River av lokket, heller frøene over i yoghurten, slikker av det som er igjen på papiret, bretter og smatter, rører rundt og koser seg.
Deretter er det knasking og slavsing. Han lager også høy lyd med en vannflaske som han trykker på, så det knaker i hele vogna. Tenkte at nå er det vel slutt, og jeg håper det skal bli stille, men nei da, da er det opp med "lokal avisa" og den skal leses fra side 1 og til siste ark, og faktisk skal det også blas frem og tilbake, og det er en ganske irriterende lyd, når du prøver å sove.
Jeg ser på "Spiser'n" som en tilfeldig fyr og regner med at han kanskje ikke dukker opp her hver dag. Han bråker veldig mye og skulle ha vært på "Bråkevogna", må jo ha satt seg feil. Men nei, han dukker opp hver dag og det samme gjentar seg, som et evig rituale. Slikkingen av papiret, avis bladeriet og trykkingen på flaska.
Etterhvert prøver jeg å se hvor han sitter og siden jeg kommer på før han, så setter jeg meg et sted han som regel ikke er og jeg tror nå at mitt "helvete" er over. Men nei, nå blir det bare enda verre.
Inn kommer damen med knekkebrød og en annen med gulrøtter, rullende inn som om NSB har gitt dem grupperabatt, og jeg vrir meg frem og tilbake mens det knases og knuses i kjever og fortenner. Det skal tygges til siste bit er tygd to ganger, helst tre.
De tygger med lukket munn, men det knaser allikevel så høyt at der jeg sitter begynner jeg å tenke på alternativ "stille frukt" og "stille brød", som kunne være avacado og appelsin, muligens mandarin som er lettere å skrelle. Makrell i tomat på tube og kaviar kunne vel passe greit på en brød skive, istedet for knekkebrød med salatblader.
Dagene går og stillevogn blir for meg et begrep uten innhold, da bråket er konstant, og en annen gruppe av folk er også med å skape det komplette "tromme orkester". "Knasterne" og de med "Ørepropp Inkontinens" er også sluppet inn blant oss "stille".
En dame som setter seg ved siden av meg sliter så med inkontinens at lekkasjene fra øreproppene er så store at de treffer meg mitt i ansiktet. Jeg sier ifra til damen at hun bør kjøpe seg nye bleier. Hva sier hun, "bleier", hva mener du. "Du lekker" sier jeg, hun ser på meg og forstår ingenting, jeg gjentar "du lekker fra øreproppene" og jeg liker ikke musikken du spiller, jeg skal hvile. Hun er grei og forstår og drar ned volumet og det blir rolig i et par minutter, før han som sitter over for meg tar frem sin "bærbare" og gjør mye mer enn å bare å lese. Han skriver så hardt på tastaturet at trommisen i Guns N' Roses blir en miniatyr.
Jeg holder i skjermen hans og peker på skiltet bak han, der det står at bruk av mobiler, pc'er og musikkspillere ikke skal forekomme i stillevogna. Han utbryter til meg og er veldig sint, sier at "jeg fant ikke noe annet sted å sitte". I mitt hode sitter du deg ikke på en stillevogn for at du selv skal ha det stille rundt deg og samtidig skal kunne støye fra knekkebrød, aviser, gulrøtter, pc'er og lekkende ørepropper.
Jeg har etterhvert funnet ut at der hvor det er best komfort, mest stille og hvor jeg har den beste reisen, faktisk er i den vanlige kupe'en, der disse som skal bråke å ha det stille rundt seg, ikke er.
Dette er mitt siste nytt fra perrongen, og jeg ser at det fortsatt er mye signalfeil og solslyng, både blant passasjerer og hos NSB, god reise !
Kommentarer
Legg inn en kommentar