Vi har sikkert mye å takke engelskmenn for og mange tok sin reise over nordsjøen for å lære bort sitt fag. Var du engelskmann så var du jo verdensmester i fotball.
Det var noe ved dem uansett og selvom de kanskje ikke hadde den beste cv'en som spiller så kunne de sin fotball abc så klarte ofte å få noe ekstra ut av sine lag.
Jeg hadde blitt hentet på skolen av faren min, vi skulle se på en skikkelig fotballtrener, som kom på besøk til min klubb Sandefjord Ballklubb. Han skulle trene a-laget som gjestetrener.
Det var ikke så mye som ble gjort riktig med a-laget til Sandefjord Ballklubb i denne tiden og de var nede på nivå 5 i norsk fotball. Joe Hooley var hentet inn som gjestetrener og fikk fort respekt.
Jeg spilte på guttelaget og var der bare for å se, og jeg fikk se en mann som virkelig pisket en gjeng som hadde rast ned igjennom divisjonssystemet som "Magasuget i Sommarland".
Hooley har sine sitater, og det som sitter sterkest er vel noe som også holder den idag, "there's nothing new in football".
Hooley var ikke en hvem som helst, han var på denne tiden trener i Lillestrøm og hadde ført laget til "The Double" og var det beste vi fant i norsk fotball på trenersiden.
Med sin tøffe stil, strikte linje, dødball drilling, offside taktikk og organisering av forsvarspill, løftet han Lillestrøm og klarte på en god måte å få overført sine tanker raskt og effektivt til spillerne.
Nordmenn har aldri hatt problem med engelsk og disse trenerne følte seg vel raskt hjemme og med vår beundring og kunnskap om engelsk fotball ble nok det meste enklere.
Det var gode engelske trenere i Norge på denne tiden. De kom og gikk og reiste litt rundt i Skandinavia. Joe Hooley var også på korte opphold på Island, hvor han trente lag.
Her en vårdag på slutten av 70 tallet stod jeg på "banken" over grusbanen og så på en trener som virkelig drillet spillerne og du så at noen hevet seg kraftig og andre slet med å få det helt til.
Under en skyteøvelse, var det gitt innstruks om armhevninger når man bommet på mål, og skuddene gikk i alle retninger, det ble mye armhevninger, nesten hele tiden.
Det ble ganske symbolsk i forhold til Sandefjord's situasjon på den tiden, for det ble vel tatt flere armhevninger på noen få minutter, enn det hadde vært gjort gjennom hele vinteren, skuddene gikk jo for det meste utenfor.
En av spillerne traff etterhvert mål, og den gikk også inn bak keeperen, og Joe Hooley kikket hardt på han og før han rakk å gi litt skryt, var spilleren nede på bakken og tok armhevninger.
Hooley brast ut i latter og sa "no, not now", "you scored". Spilleren hadde ikke helt fått med seg reglene. Når Hooley så på han, ble han redd, og da var det armhevninger som skulle til tenkte sikkert spiller'n.
Treningene var av høy intensitet, og jeg er den dag idag sikker på at en god trener, og i skikkelsene av disse engelskmenn, kunne heve spillere og lag enormt.
Vi så det i Sverige hvor Bob Houghton, med en relativt lik bakgrunn som Hooley, løftet Malmo FF frem til en Europacup finale, utrolig og enormt.
Ofte var disse lagene satt sammen av en del rutinerte spillere, noen lovende unggutter, som fikk et løft og senere ble resursspillere for landslag og profflag i utlandet.
Hooley var som mange av disse andre engelske trenerne, impulsive fyrer, fulle av lidenskap, temperament og stort engasjement. De satte også ofte "ultimatum" og "spesielle krav", noe som gjorde at klubbledere tok en pause og satte inn norske trenere istedet.
Lillestrom hadde jo noen egne krutttønner også, og en var Ivar Hoff. Hoff var engasjert i Lillestrøm denne gangen og hadde sine meninger om fotball. Hoff gikk litt i sikk sakk mellom disse engelske trenerne og var ikke alltid enig med dem.
Hoff tok over, kom tilbake, forsvant, engelskmennene inn igjen, og Hoff ut, her gikk det i ring. Fotballen rullet og spillet ble spilt uansett.
Men igjen, mye av fundamentet i norsk fotball og som vi har sett under Drillo og Eggen var fundet på disse engelske trenerne. Eggen gikk i lære hos George Curtis, som to ganger ble etterfulgt av Eggen, og samarbeidet med Eggen i Rosenborg, der han var assistenten.
Svenskene som tok over arven, Lagerback og Åby Eriksson, to av Sverige's beste trenere gjennom alle tider, var også inspirert av disse engelskmenn som med sin kunnskap og tanker strukturerte norsk og svensk fotball gjennom sin påvirkning.
Der engelskmenn som Hooley, Hodgson, Houghton og Knapp ble sett på som trenere som først og fremt innførte disiplin, dødball taktikk, og godt organisert forsvarsspill i sone, så har Eggen, Lagerback og Drillo ført frem sine egne stiler, basert på mye av grunnfilosofien i denne form for tilnærming til spillet.
Hooley som mange av disse andre "vandrende engelskmenn" gjorde sin første store prestasjon som trener med landslaget til Sudan.
Han var trener da denne nasjonen kvalifiserte seg til OL i Munchen i 1972. Selvom det ble tre tap i turneringen, så hadde han klart å få til noe som ble lagt merke til.
Via Sudan dro Hooley til Island og herfra til Molde, før han tok over Lillestrøm, hvor han over noen sesonger på slutten av 70 tallet vant "The Double" og gjorde seg sterkt bemerket i norsk fotball.
Vi har gjennom årene opplevd trenerskikkelser fra England i norske klubber og i den moderne tid er vel Brian Deane, Ian Burchnall og Mark Dempsey tre som har tatt opp arven, selvom de sålangt ikke kan vise til "The Double's" i sine hovedtrener oppdrag.
Dempsey har vært en viktig mann for Ole Gunnar Solskjær som hans assistent og trener i Molde. Korte opphold som hovedtrener i Haugesund og Djurgården har også plass i CV'n.
Den siste "Brite" som vant noe i norsk fotball, "NM, cup" eller "Serie" var David Hay. Skotten tok noe overraskende Lillestrøm til seier i serien i 1989.
Det er siden vært mye norsk og svensk trenerkraft i klubbene som har nådd helt til topps, men disse "mestere" har ofte snakket om sin engelske inspirasjon
.
Kilder:
Wikipedia, Norsk, Joe Hooley
Wikipedia, Engelsk, Joe Hooley
Josimar, Tysk Innovatør
Det var noe ved dem uansett og selvom de kanskje ikke hadde den beste cv'en som spiller så kunne de sin fotball abc så klarte ofte å få noe ekstra ut av sine lag.
 |
| Joe Hooley - Lillestrøm 2003 |
Det var ikke så mye som ble gjort riktig med a-laget til Sandefjord Ballklubb i denne tiden og de var nede på nivå 5 i norsk fotball. Joe Hooley var hentet inn som gjestetrener og fikk fort respekt.
Jeg spilte på guttelaget og var der bare for å se, og jeg fikk se en mann som virkelig pisket en gjeng som hadde rast ned igjennom divisjonssystemet som "Magasuget i Sommarland".
Hooley har sine sitater, og det som sitter sterkest er vel noe som også holder den idag, "there's nothing new in football".
Hooley var ikke en hvem som helst, han var på denne tiden trener i Lillestrøm og hadde ført laget til "The Double" og var det beste vi fant i norsk fotball på trenersiden.
Med sin tøffe stil, strikte linje, dødball drilling, offside taktikk og organisering av forsvarspill, løftet han Lillestrøm og klarte på en god måte å få overført sine tanker raskt og effektivt til spillerne.
Nordmenn har aldri hatt problem med engelsk og disse trenerne følte seg vel raskt hjemme og med vår beundring og kunnskap om engelsk fotball ble nok det meste enklere.
 |
| Joe Hooley - Lillestrøm 1977 |
Her en vårdag på slutten av 70 tallet stod jeg på "banken" over grusbanen og så på en trener som virkelig drillet spillerne og du så at noen hevet seg kraftig og andre slet med å få det helt til.
Under en skyteøvelse, var det gitt innstruks om armhevninger når man bommet på mål, og skuddene gikk i alle retninger, det ble mye armhevninger, nesten hele tiden.
Det ble ganske symbolsk i forhold til Sandefjord's situasjon på den tiden, for det ble vel tatt flere armhevninger på noen få minutter, enn det hadde vært gjort gjennom hele vinteren, skuddene gikk jo for det meste utenfor.
En av spillerne traff etterhvert mål, og den gikk også inn bak keeperen, og Joe Hooley kikket hardt på han og før han rakk å gi litt skryt, var spilleren nede på bakken og tok armhevninger.
Hooley brast ut i latter og sa "no, not now", "you scored". Spilleren hadde ikke helt fått med seg reglene. Når Hooley så på han, ble han redd, og da var det armhevninger som skulle til tenkte sikkert spiller'n.
Treningene var av høy intensitet, og jeg er den dag idag sikker på at en god trener, og i skikkelsene av disse engelskmenn, kunne heve spillere og lag enormt.
Vi så det i Sverige hvor Bob Houghton, med en relativt lik bakgrunn som Hooley, løftet Malmo FF frem til en Europacup finale, utrolig og enormt.
Ofte var disse lagene satt sammen av en del rutinerte spillere, noen lovende unggutter, som fikk et løft og senere ble resursspillere for landslag og profflag i utlandet.
Hooley var som mange av disse andre engelske trenerne, impulsive fyrer, fulle av lidenskap, temperament og stort engasjement. De satte også ofte "ultimatum" og "spesielle krav", noe som gjorde at klubbledere tok en pause og satte inn norske trenere istedet.
Lillestrom hadde jo noen egne krutttønner også, og en var Ivar Hoff. Hoff var engasjert i Lillestrøm denne gangen og hadde sine meninger om fotball. Hoff gikk litt i sikk sakk mellom disse engelske trenerne og var ikke alltid enig med dem.
Hoff tok over, kom tilbake, forsvant, engelskmennene inn igjen, og Hoff ut, her gikk det i ring. Fotballen rullet og spillet ble spilt uansett.
Men igjen, mye av fundamentet i norsk fotball og som vi har sett under Drillo og Eggen var fundet på disse engelske trenerne. Eggen gikk i lære hos George Curtis, som to ganger ble etterfulgt av Eggen, og samarbeidet med Eggen i Rosenborg, der han var assistenten.
Svenskene som tok over arven, Lagerback og Åby Eriksson, to av Sverige's beste trenere gjennom alle tider, var også inspirert av disse engelskmenn som med sin kunnskap og tanker strukturerte norsk og svensk fotball gjennom sin påvirkning.
 |
| Ole Gunnar Solskjær og Mark Dempsey |
Hooley som mange av disse andre "vandrende engelskmenn" gjorde sin første store prestasjon som trener med landslaget til Sudan.
Han var trener da denne nasjonen kvalifiserte seg til OL i Munchen i 1972. Selvom det ble tre tap i turneringen, så hadde han klart å få til noe som ble lagt merke til.
Via Sudan dro Hooley til Island og herfra til Molde, før han tok over Lillestrøm, hvor han over noen sesonger på slutten av 70 tallet vant "The Double" og gjorde seg sterkt bemerket i norsk fotball.
Vi har gjennom årene opplevd trenerskikkelser fra England i norske klubber og i den moderne tid er vel Brian Deane, Ian Burchnall og Mark Dempsey tre som har tatt opp arven, selvom de sålangt ikke kan vise til "The Double's" i sine hovedtrener oppdrag.
Dempsey har vært en viktig mann for Ole Gunnar Solskjær som hans assistent og trener i Molde. Korte opphold som hovedtrener i Haugesund og Djurgården har også plass i CV'n.
Den siste "Brite" som vant noe i norsk fotball, "NM, cup" eller "Serie" var David Hay. Skotten tok noe overraskende Lillestrøm til seier i serien i 1989.
Det er siden vært mye norsk og svensk trenerkraft i klubbene som har nådd helt til topps, men disse "mestere" har ofte snakket om sin engelske inspirasjon
.
Kilder:
Wikipedia, Norsk, Joe Hooley
Wikipedia, Engelsk, Joe Hooley
Josimar, Tysk Innovatør
Kommentarer
Legg inn en kommentar