Det var igjen tid for tur til Leicester, og kampen som skulle overværes var Premier League oppgjøret mot Liverpool. Vi visste at dette ville bli en vanskelig kamp.
Leicester spilte mot Liverpool så sent som på tirsdag, da i Ligacupen. Som de fleste sikkert har fått med seg, ble det 2-0 seier til Leicester. Herr Klopp og hans menn hadde sitt å revansjere.
Men først var det andre ting på agendaen. Jeg og en til i reisefølget skulle se kamp også på fredag kveld på Holmes Park i Whetstone.
Leicester U.23 hadde besøk av Chelsea U.23, og noen av hjemmekampene er lagt til denne stadion i Whetstone en 10 minutters kjøretur utenfor Leicester.
Har vært på dette anlegget en gang før og det er egentlig hovedkvarteret til Leicestershire FA. Med en flott og god gressmatte blir vi mottatt av hyggelige vakter og med et tilskuertall rett under 1000, ble det intim og god stemning.
Vi rusler litt inn mot midten og finner oss en plass på en av de intime tribunene, som er plassert fint rundt som små bussskur med tre til fire nivåer i hver.
Duskregn og flomlys i september, med fotball som attraksjon er noe som virkelig tiltaler meg, og det gir det jeg vil si, "litt på svensk", mysig atmosfær.
Det er en stund siden jeg har sett "reservene" spille, og med både Ahmed Musa og Yohan Benalouane i aksjon sammen med, Sam Hughes og George Thomas, ble det en fin opplevelse.
George Thomas er en 20 åring og legge merke til. Født i Leicester, spiller for Wales U.21 og hentet fra Coventry i sommer for en liten sum. En som scorer mål på bestilling, han blir også en attraksjon denne kvelden på Holmes Park.
Chelsea er sett på som et av de beste lagene i Premier League 2, som denne serien offisielt heter, men mot Leicester denne kvelden blir de et nummer for små.
Med en Sam Hughes i form som sentral midtbanespiller foran stopperduon Benalouane og Knight, blir det skapt lite av de i beige for dagen
George Thomas blir den store forskjellen, scorer like godt både 1-0 og 2-0, som også blir stillingen til slutt. Vi rusler godt fornøyd fra stadion med store forhåpninger om like gode tall for vårt hovedoppgjør på denne tur.
Lørdagen er kommet og morgenen starter som alltid med en god frokost på Belmont House, hvor vi alltid bor. Et hotell som også skaper mysig atmosfær, og viser stor gjestfrihet, også denne gang til vår delegasjon på fem.
Vi tusler ned til stadion, kjøper et eller annet i "shopen" og går opp til en vannhull eller tre. Snakker om alt og ingenting, og selvfølgelig om det som skal skje om noen timer på King Power.
Vi møter et par svenske Leicester fans og praten går rundt "det skandinaviske bordet", om Pearson og Leuven, om hva vi tror resultatet blir og om hvor nervøse vi alle er for denne litt spesielle kampen.
Jeg er redd for denne kampen, og med Philippe Coutinho denne gang helt sikkert i spill i 90 minutter og ikke i 45 som på tirsdag, så lett og se at han vil prege det som skal skje også idag.
Leicester kommer godt ut av startblokkene og er med fra start, og gir oss håp om at vi kan få noe ut av dette, og virkelig kanskje gjenta både tirsdagen og det som skjedde her forrige sesong.
Dette var jo laget som ble slått 3-1 i Shakespeare's debut som Leicester manager, og igjen fikk fart på skuta som hadde fått en liten slagside under Ranieri.
Men det skulle vise seg og bli veldig tøft og Liverpool scoret både 1-0 og 2-0 før Leicester rett før slutt i 1. omgang får en redusering ved Shinji Okazaki.
2. omgang gir håp om at vi skal komme tilbake ennå engang, noe vi gjør, men når "revene" får straffe, og bommer, blir snytt for enda et straffespark, så da blir det ingenting mer.
Men Shakespeare har spillere kjøpt inn for 1 milliard sittende på benken eller på tribunen. Slimani, Iheanacho, Gray, Hamer, Iborra, Amartey og Fuchs er de som denne gang får plass.
Musa, Ulloa, Jakupovic og Benalouane var ikke engang der, og med Mendy og Kapustka lånt ut har mye penger trillet ut av kassen uten å bli tatt helt i bruk. Klisjeen "full valuta for pengene", er ikke den vi velger i denne sammenheng.
Iheanacho, Gray og Slimani får etterhvert muligheten, men ikke engang de, klarer å få gjort noe fra eller til som snur dette i Leicester sin favør.
Liverpool scorer 3, Leicester 2. Det var og ble en underholdende fotballkamp som bølget frem og tilbake, og Leicester var absolutt med i dansen.
Vi går litt slukøret ut av stadion, men som vanlig samles vi til en hyggelig middag på en Indisk etter kamp. Med noen "Cobra" og litt "Curry", er fort smilet tilbake.
Nye mål og planer legges, status gjøres opp og vi er egentlig lite bekymret for at dette ikke vil gå bra og at vi klatrer på tabellen, laget har gode kvaliteter og bør plukke mye poeng fremover.
Mens jeg gjør klar for hjemreise, skal de andre tilbringe enda en dag i Leicester. Ryktene forteller at de sammen skal ta et tog og besøke nye vannhull. Oppleve "The Countryside of Leicestershire", og sikkert også ny og fantastisk engelsk "flytende og fast".
På min taxi tur tilbake til flyplassen kl. 07.00 en søndagsmorgen, spilles det Keane på radion "Everbody's Changing" mens solen stiger opp og lyser mot skyggelappene i frontruten.
Jeg tenker at ja noen forandrer seg, og jeg blir som jeg er. Det å få to kamper på tre dager, og hvor to av dagene er mest til transport, blir igjen fasit på noe som for meg blir "kvalitetstid" sett i mitt lille snevre perspektiv.
En Leicester manager som har spillere til en milliard til disposisjon som sitter på benken eller ikke brukes, er også et tegn på stor forandring.
"Thomas Toget" i skikkelse av en lokal Leicester spiller, som scorer mål på bestilling både på yngre Walisiske landslag og U.23 i klubb, gir på en måte håpet tilbake om at det jeg liker og lille meg og mine interesser fortsatt har en mulighet til å overleve.
Vi er kanskje få, vi som spiser, drikker og lever fotball for det det er, ikke bare når det spilles på de store arenaer, men også i duggregn en sen september kveld i et busskur ute på landsbygda i Leicestershire.
Da blir min oppsummering enkel, det er mye i forandring, både her og der, toget går, men typer som Thomas forhåpentligvis består, scorer to, mens 1 milliard på benken kun resulterte i en veldig dårlig smak av en liten tør og ensom smultring.
På gjensyn og takk for turen !
 |
| George Thomas - Leicester City |
Men først var det andre ting på agendaen. Jeg og en til i reisefølget skulle se kamp også på fredag kveld på Holmes Park i Whetstone.
Leicester U.23 hadde besøk av Chelsea U.23, og noen av hjemmekampene er lagt til denne stadion i Whetstone en 10 minutters kjøretur utenfor Leicester.
Har vært på dette anlegget en gang før og det er egentlig hovedkvarteret til Leicestershire FA. Med en flott og god gressmatte blir vi mottatt av hyggelige vakter og med et tilskuertall rett under 1000, ble det intim og god stemning.
Vi rusler litt inn mot midten og finner oss en plass på en av de intime tribunene, som er plassert fint rundt som små bussskur med tre til fire nivåer i hver.
Duskregn og flomlys i september, med fotball som attraksjon er noe som virkelig tiltaler meg, og det gir det jeg vil si, "litt på svensk", mysig atmosfær.
Det er en stund siden jeg har sett "reservene" spille, og med både Ahmed Musa og Yohan Benalouane i aksjon sammen med, Sam Hughes og George Thomas, ble det en fin opplevelse.
George Thomas er en 20 åring og legge merke til. Født i Leicester, spiller for Wales U.21 og hentet fra Coventry i sommer for en liten sum. En som scorer mål på bestilling, han blir også en attraksjon denne kvelden på Holmes Park.
Chelsea er sett på som et av de beste lagene i Premier League 2, som denne serien offisielt heter, men mot Leicester denne kvelden blir de et nummer for små.
Med en Sam Hughes i form som sentral midtbanespiller foran stopperduon Benalouane og Knight, blir det skapt lite av de i beige for dagen
 |
| "Hotell i Særklasse" |
George Thomas blir den store forskjellen, scorer like godt både 1-0 og 2-0, som også blir stillingen til slutt. Vi rusler godt fornøyd fra stadion med store forhåpninger om like gode tall for vårt hovedoppgjør på denne tur.
Lørdagen er kommet og morgenen starter som alltid med en god frokost på Belmont House, hvor vi alltid bor. Et hotell som også skaper mysig atmosfær, og viser stor gjestfrihet, også denne gang til vår delegasjon på fem.
Vi tusler ned til stadion, kjøper et eller annet i "shopen" og går opp til en vannhull eller tre. Snakker om alt og ingenting, og selvfølgelig om det som skal skje om noen timer på King Power.
Vi møter et par svenske Leicester fans og praten går rundt "det skandinaviske bordet", om Pearson og Leuven, om hva vi tror resultatet blir og om hvor nervøse vi alle er for denne litt spesielle kampen.
Jeg er redd for denne kampen, og med Philippe Coutinho denne gang helt sikkert i spill i 90 minutter og ikke i 45 som på tirsdag, så lett og se at han vil prege det som skal skje også idag.
Leicester kommer godt ut av startblokkene og er med fra start, og gir oss håp om at vi kan få noe ut av dette, og virkelig kanskje gjenta både tirsdagen og det som skjedde her forrige sesong.
Dette var jo laget som ble slått 3-1 i Shakespeare's debut som Leicester manager, og igjen fikk fart på skuta som hadde fått en liten slagside under Ranieri.
Men det skulle vise seg og bli veldig tøft og Liverpool scoret både 1-0 og 2-0 før Leicester rett før slutt i 1. omgang får en redusering ved Shinji Okazaki.
2. omgang gir håp om at vi skal komme tilbake ennå engang, noe vi gjør, men når "revene" får straffe, og bommer, blir snytt for enda et straffespark, så da blir det ingenting mer.
Men Shakespeare har spillere kjøpt inn for 1 milliard sittende på benken eller på tribunen. Slimani, Iheanacho, Gray, Hamer, Iborra, Amartey og Fuchs er de som denne gang får plass.
Musa, Ulloa, Jakupovic og Benalouane var ikke engang der, og med Mendy og Kapustka lånt ut har mye penger trillet ut av kassen uten å bli tatt helt i bruk. Klisjeen "full valuta for pengene", er ikke den vi velger i denne sammenheng.
Iheanacho, Gray og Slimani får etterhvert muligheten, men ikke engang de, klarer å få gjort noe fra eller til som snur dette i Leicester sin favør.
Liverpool scorer 3, Leicester 2. Det var og ble en underholdende fotballkamp som bølget frem og tilbake, og Leicester var absolutt med i dansen.
 |
| King Power Stadium - September 2017 |
Nye mål og planer legges, status gjøres opp og vi er egentlig lite bekymret for at dette ikke vil gå bra og at vi klatrer på tabellen, laget har gode kvaliteter og bør plukke mye poeng fremover.
Mens jeg gjør klar for hjemreise, skal de andre tilbringe enda en dag i Leicester. Ryktene forteller at de sammen skal ta et tog og besøke nye vannhull. Oppleve "The Countryside of Leicestershire", og sikkert også ny og fantastisk engelsk "flytende og fast".
På min taxi tur tilbake til flyplassen kl. 07.00 en søndagsmorgen, spilles det Keane på radion "Everbody's Changing" mens solen stiger opp og lyser mot skyggelappene i frontruten.
Jeg tenker at ja noen forandrer seg, og jeg blir som jeg er. Det å få to kamper på tre dager, og hvor to av dagene er mest til transport, blir igjen fasit på noe som for meg blir "kvalitetstid" sett i mitt lille snevre perspektiv.
En Leicester manager som har spillere til en milliard til disposisjon som sitter på benken eller ikke brukes, er også et tegn på stor forandring.
"Thomas Toget" i skikkelse av en lokal Leicester spiller, som scorer mål på bestilling både på yngre Walisiske landslag og U.23 i klubb, gir på en måte håpet tilbake om at det jeg liker og lille meg og mine interesser fortsatt har en mulighet til å overleve.
Vi er kanskje få, vi som spiser, drikker og lever fotball for det det er, ikke bare når det spilles på de store arenaer, men også i duggregn en sen september kveld i et busskur ute på landsbygda i Leicestershire.
Da blir min oppsummering enkel, det er mye i forandring, både her og der, toget går, men typer som Thomas forhåpentligvis består, scorer to, mens 1 milliard på benken kun resulterte i en veldig dårlig smak av en liten tør og ensom smultring.
På gjensyn og takk for turen !
Kommentarer
Legg inn en kommentar