Det er et fenomen og noe alle som følger litt med på fotball har fått med seg. Det berømte støvel rommet på Anfield hvor taktikk, laguttak og mye annet ble diskutert
Det var stedet man trakk seg tilbake, tok seg en kopp te og fikk roen og snakket om det som var det viktigste, det som trenere snakker om og som gir et godt og riktig beslutningsgrunnlag.
Det var analytikere av det beste slag, men de hadde ikke behov for pc'er og dataprogrammer for å finne den perfekte slagplan både for laget til neste kamp, jakten på den riktige spillertypen osv.
Rommet var ikke stort rett ved hjemmegarderoben, der du finner baller og fotballsko. Her var det også en legendarisk gruppe av mennesker som holdt hus og kunne sin fotball abc.
Bill Shankly, Bob Paisley, Reuben Bennett, Tom Saunders, Joe Fagan, Sean Whelan og Ronnie Moran var den originale besetning og alle hadde ulike roller.
Av disse opprinnelige medlemmer, så var det bare Tom Saunders som kunne kalle seg trener, han var den eneste med papirer på akkurat det, det andre bygde sin base av kunnskap på erfaring.
Andre skikkelser som har fått annerkjennelse for å være en del av "The Boot Room" er Roy Evans og Geoff Twentyman. Mytene er mange om disse menn og ofte trodde vi at alle var tidligere spillere.
Moran, Paisley og Evans var tidligere Liverpool spillere, de andre hadde ingen bakgrunn fra spill i klubben, men rekruttert av Bill Shankly etter helt spesifikke kriterier.
Fagan spilte for Manchester City, Bennett var keeper og hadde erfaring fra skotsk topp fotball. Saunders og Whelan hadde ikke spilt profesjonelt, men var folk som hadde den kunnskapen Shankly jaktet.
Arven etter Shankly ble tatt godt vare på av Bob Paisley som var neste mann til å forsvare "The Boot Room" æren, og han gjorde det på den aller beste måte.
Bill Shankly har mange "quotes" og et spesielt var "det er to lag i Liverpool, Liverpool og Liverpool Reserves" og på mange måter skulle det gå fullstendig "troll i ord" for akkurat det.
Fordi når Howard Kendall bygget sin vinnerformel på andre siden av Stanley Park, så var det med en gruppe spillere fra akkurat Liverpool Reserves.
Alan Harper, Kevin Sheedy og David Watson ble svært sentrale i Kendall's Everton mannskap, og alle tre spilte svært få, om noen, førstelagskamper i tiden på Anfield.
Men selvom Kendall vant litt her og der, så hadde "The Boot Room" fortsatt gode tradisjoner og var godt ivaretatt gjennom 70 og 80 tallet, da laget blant annet vant "The Double" i 1985-86 sesongen.
Liverpool hadde jo mange gode spillere, og noen ble kjøpt for "store summer", men foredlingen og forvandlingen av spillere fra Liverpool Reserves var det som imponerte.
Ofte kunne Shankly og hans menn finsikte spillere som passet perfekt for deres "maskineri", og de som ikke kom opp gjennom reservelaget ble hentet fra mindre klubber rundt omkring.
Fra laget som vant så mange ligatitler på 70 og 80 tallet, var spillere kommet til gjennom et meget godt speiderarbeid og det var liksom en spesiell "stil" og "form" på hele konseptet.
Alec Lindsay kom inn fra Bury, Kevin Keegan og Ray Clemence fra Scunthorpe. Alan Hansen handlet for småpenger fra Partick Thistle foran nesen på både Celtic og Rangers.
Joey Jones spilte noen sesonger på venstreback, hadde kun erfaring fra spill hos Wrexham. Phil Neal som for det meste opererte på høyre back var en "utility man" hentet fra Northampton.
Neal er et eksempel på en spiller som i lavere divisjoner opererte på mange plasser, og som i Liverpool ble formet til en av verdens beste høyre backer.
Ray Kennedy ble kjøpt fra Arsenal hvor han var en notorisk målscorer, i Liverpool omskolerte de han til midtbanespiller og den perfekte nr. 5.
Shankly og senere Paisley, prikket spillere og satte dem inn i maskenieriet, og det var en magi i det som ikke kunne beskrives med ord, det var "kunst" og "kultur" i rekruttering.
Det man manglet for å sette prikken over I'en brukte man penger på, og kjøpet av Kenny Dalglish og senere Greame Souness var dyre kjøp, men de funket "instant".
Da man trodde at Liverpool skulle kjøpe dyre forsterkninger for å skape videre suksess så fikk man seg noen overraskelser, fordi Ian Rush, Ronnie Whelan og Bruce Grobbelaar er eksempler på det stikk motsatte.
Det laget som entret Wembley til FA Cup finalen i 1986 var et lag som ikke bestod av de aller dyreste, men av spillere som var en "perfect fit".
Grobbelaar ble hentet for £ 250 000 fra Vancouver Whitecaps i USA. Salget av tidligere førstekeeper Ray Clemence ga Liverpool £ 300 000.
Så innkjøpene var ofte reflektert av sunne og gode vurderinger. Den dyreste spilleren i laget kostet Liverpool £ 900 000, og det var stopperen Mark Lawrenson, som ble hentet fra Brighton.
Laget var nøye plukket med spillere innkjøpt og spillere fra reservelaget. Det var også den perfekte mix i forhold til timing i skifter og bytter som ble gjort for å finne "the best formula".
Liverpool har en historie og det var bygget en filosofi som var forankret godt i kulturen som klubben hadde opparbeidet under Shankly og når man tenker utvikling må man aldri miste "starten".
Kenny Dalglish som ledet laget i flere sesonger på slutten av 80 tallet og begynnelsen av 90 tallet, var ikke en fra "the boot room", men han tok klokt vare på de som hadde erfaringen.
Da Kenny Dalglish ga seg som manager i Liverpool i 1991 ble det bestemt å rekruttere utenfra. Greame Souness kom inn og blir vel sett på som en som "ødela" arven og fjernet "the boot room".
Det var helt riktig at rommet ble fjernet under Greame Souness sin tid som manager, og mye av tankemønsteret og rekrutteringsform, noe som var svært overraskende.
Det var nok ikke Souness selv som ønsket rommet fjernet, men en del av en utvikling og klubben hadde nok før eller siden måtte finne andre rom i endringen av stadion og den form den har idag.
Men Souness kastet vel "barnet ut med badevannet" og var en som mange mener ødela mye, noe som ikke var mulig å restaurere hverken i sjel eller form.
Men igjen skal en manager ha så mye makt i en klubb at han kan rive ned tradisjon, kultur og form, og hvorfor hadde ikke eierne en sportslig forankring i sin strategi som ikke lar seg rive ned på denne måten.
Liverpool sitt rekrutteringsarbeid siden denne tiden må bli gradert som en katastrofe. Owen, McManaman, Fowler, Carragher og Gerrard er de siste som har kommet ut av akademiet og etablert seg i klubbens a-lag.
Noen vil sikkert si at Raheem Sterling er en jeg ikke må glemme, men han ble hentet fra London og Queens Park Rangers og det er ikke akkurat "Merseyside".
Det er selvfølgelig kommet opp en del spillere gjennom årene, men pga av mange store kjøp og handling av "utlendinger" og "sørlendinger", har ingen klart å etablere seg som faste førstelagsspillere.
Det er synd at dette mønsterbruket som fostret så mange gode trenere og spillere med sin galvanisering, omskolering og utvikling gjennom reservelag og rekruttering i lavere divisjoner, idag er blitt et mekka for storhandel.
The Boot Room, Anfield Road, Liverpool L4 0TH, finnes ikke lenger, men alle som vet hvor mange trofeer som ble sanket inn i tiden det fantes, har nok forstått at en arv skal ivaretas og ikke kastes på dør.
Liverpool har idag en kafe i sin arena som heter "The Boot Room". Det gir jo et klart bilde og signal om at klubben har gått fra talentutvikling og tålmodighet, til raske cash i salg og kjøp !
Det var stedet man trakk seg tilbake, tok seg en kopp te og fikk roen og snakket om det som var det viktigste, det som trenere snakker om og som gir et godt og riktig beslutningsgrunnlag.
 |
| Anfield Gate - Liverpool FC |
Rommet var ikke stort rett ved hjemmegarderoben, der du finner baller og fotballsko. Her var det også en legendarisk gruppe av mennesker som holdt hus og kunne sin fotball abc.
Bill Shankly, Bob Paisley, Reuben Bennett, Tom Saunders, Joe Fagan, Sean Whelan og Ronnie Moran var den originale besetning og alle hadde ulike roller.
Av disse opprinnelige medlemmer, så var det bare Tom Saunders som kunne kalle seg trener, han var den eneste med papirer på akkurat det, det andre bygde sin base av kunnskap på erfaring.
Andre skikkelser som har fått annerkjennelse for å være en del av "The Boot Room" er Roy Evans og Geoff Twentyman. Mytene er mange om disse menn og ofte trodde vi at alle var tidligere spillere.
Moran, Paisley og Evans var tidligere Liverpool spillere, de andre hadde ingen bakgrunn fra spill i klubben, men rekruttert av Bill Shankly etter helt spesifikke kriterier.
 |
| The Boot Room Boys - Shankly Management |
Arven etter Shankly ble tatt godt vare på av Bob Paisley som var neste mann til å forsvare "The Boot Room" æren, og han gjorde det på den aller beste måte.
Bill Shankly har mange "quotes" og et spesielt var "det er to lag i Liverpool, Liverpool og Liverpool Reserves" og på mange måter skulle det gå fullstendig "troll i ord" for akkurat det.
Fordi når Howard Kendall bygget sin vinnerformel på andre siden av Stanley Park, så var det med en gruppe spillere fra akkurat Liverpool Reserves.
Alan Harper, Kevin Sheedy og David Watson ble svært sentrale i Kendall's Everton mannskap, og alle tre spilte svært få, om noen, førstelagskamper i tiden på Anfield.
Men selvom Kendall vant litt her og der, så hadde "The Boot Room" fortsatt gode tradisjoner og var godt ivaretatt gjennom 70 og 80 tallet, da laget blant annet vant "The Double" i 1985-86 sesongen.
Liverpool hadde jo mange gode spillere, og noen ble kjøpt for "store summer", men foredlingen og forvandlingen av spillere fra Liverpool Reserves var det som imponerte.
Ofte kunne Shankly og hans menn finsikte spillere som passet perfekt for deres "maskineri", og de som ikke kom opp gjennom reservelaget ble hentet fra mindre klubber rundt omkring.
Fra laget som vant så mange ligatitler på 70 og 80 tallet, var spillere kommet til gjennom et meget godt speiderarbeid og det var liksom en spesiell "stil" og "form" på hele konseptet.
Alec Lindsay kom inn fra Bury, Kevin Keegan og Ray Clemence fra Scunthorpe. Alan Hansen handlet for småpenger fra Partick Thistle foran nesen på både Celtic og Rangers.
Joey Jones spilte noen sesonger på venstreback, hadde kun erfaring fra spill hos Wrexham. Phil Neal som for det meste opererte på høyre back var en "utility man" hentet fra Northampton.
Neal er et eksempel på en spiller som i lavere divisjoner opererte på mange plasser, og som i Liverpool ble formet til en av verdens beste høyre backer.
Ray Kennedy ble kjøpt fra Arsenal hvor han var en notorisk målscorer, i Liverpool omskolerte de han til midtbanespiller og den perfekte nr. 5.
 |
| Boot Room Boys - Paisley Management |
Det man manglet for å sette prikken over I'en brukte man penger på, og kjøpet av Kenny Dalglish og senere Greame Souness var dyre kjøp, men de funket "instant".
Da man trodde at Liverpool skulle kjøpe dyre forsterkninger for å skape videre suksess så fikk man seg noen overraskelser, fordi Ian Rush, Ronnie Whelan og Bruce Grobbelaar er eksempler på det stikk motsatte.
Det laget som entret Wembley til FA Cup finalen i 1986 var et lag som ikke bestod av de aller dyreste, men av spillere som var en "perfect fit".
Grobbelaar ble hentet for £ 250 000 fra Vancouver Whitecaps i USA. Salget av tidligere førstekeeper Ray Clemence ga Liverpool £ 300 000.
Så innkjøpene var ofte reflektert av sunne og gode vurderinger. Den dyreste spilleren i laget kostet Liverpool £ 900 000, og det var stopperen Mark Lawrenson, som ble hentet fra Brighton.
Laget var nøye plukket med spillere innkjøpt og spillere fra reservelaget. Det var også den perfekte mix i forhold til timing i skifter og bytter som ble gjort for å finne "the best formula".
Liverpool har en historie og det var bygget en filosofi som var forankret godt i kulturen som klubben hadde opparbeidet under Shankly og når man tenker utvikling må man aldri miste "starten".
Kenny Dalglish som ledet laget i flere sesonger på slutten av 80 tallet og begynnelsen av 90 tallet, var ikke en fra "the boot room", men han tok klokt vare på de som hadde erfaringen.
Da Kenny Dalglish ga seg som manager i Liverpool i 1991 ble det bestemt å rekruttere utenfra. Greame Souness kom inn og blir vel sett på som en som "ødela" arven og fjernet "the boot room".
Det var helt riktig at rommet ble fjernet under Greame Souness sin tid som manager, og mye av tankemønsteret og rekrutteringsform, noe som var svært overraskende.
 |
| The Boot Room Cafè |
Men Souness kastet vel "barnet ut med badevannet" og var en som mange mener ødela mye, noe som ikke var mulig å restaurere hverken i sjel eller form.
Men igjen skal en manager ha så mye makt i en klubb at han kan rive ned tradisjon, kultur og form, og hvorfor hadde ikke eierne en sportslig forankring i sin strategi som ikke lar seg rive ned på denne måten.
Liverpool sitt rekrutteringsarbeid siden denne tiden må bli gradert som en katastrofe. Owen, McManaman, Fowler, Carragher og Gerrard er de siste som har kommet ut av akademiet og etablert seg i klubbens a-lag.
Noen vil sikkert si at Raheem Sterling er en jeg ikke må glemme, men han ble hentet fra London og Queens Park Rangers og det er ikke akkurat "Merseyside".
Det er selvfølgelig kommet opp en del spillere gjennom årene, men pga av mange store kjøp og handling av "utlendinger" og "sørlendinger", har ingen klart å etablere seg som faste førstelagsspillere.
Det er synd at dette mønsterbruket som fostret så mange gode trenere og spillere med sin galvanisering, omskolering og utvikling gjennom reservelag og rekruttering i lavere divisjoner, idag er blitt et mekka for storhandel.
The Boot Room, Anfield Road, Liverpool L4 0TH, finnes ikke lenger, men alle som vet hvor mange trofeer som ble sanket inn i tiden det fantes, har nok forstått at en arv skal ivaretas og ikke kastes på dør.
Liverpool har idag en kafe i sin arena som heter "The Boot Room". Det gir jo et klart bilde og signal om at klubben har gått fra talentutvikling og tålmodighet, til raske cash i salg og kjøp !
Kommentarer
Legg inn en kommentar