Filmen "Rear Window" fra 1954 som på norsk het "Vinduet mot Bakgården" er en klassiker av dimensjoner, og en film som bare må sees, hvis du ikke har sett den.
Bakgården og vinduer fikk meg til å tenke på et nå lukket "transfer vindu" som igjen har vært fyllt av kontraster, overganger i forgård og bakgård, konflikter og overganger som gikk inn og andre som gikk i vasken.
Spillere som sitter i biler utenfor en stadion, journalister som løper og fotografer som finner sitt "scoop" gjennom et bilde av noen i en ny fin drakt.
Det er Sanchez til Manchester United, Aubameyang til Arsenal, Giroud til Chelsea og Coutinho til Barcelona blant flere, som får de store overskriftene, mens mange andre går helt under radaren og blir liksom ikke lagt merke til av noen, bortsett fra de som følger med litt ekstra.
Det er som med L.B. "Jeff" Jefferies, litt som med meg, at jeg er opptatt av litt andre detaljer og finner "lykke" i og sitte å "rote litt" i det som kanskje ikke er så klart og åpenbart, deretter kan utfallet av det man finner bli som en "skatt" du ikke viste fantes.
Det som starter som et kjedelig tidsfordriv blir fort til en besettelse i denne filmen, så det er vel at man noen ganger må ta seg i og ikke sett alt på spill for å få med seg en "overgang", vi er vel alle litt besatt av "transfers", der vi klikker rundt og kikker på det vi kan for å se "de siste rykter".
Denne filmen er sett på som noe av det ypperste som er laget og hvor det enkle og lite spennende blir til en skildring rikere på detaljer enn noe annet, hvor karakterer får en skildring langt over det normale, og hvor man skaper stor kunst av det man ofte ikke ser, det man tar for gitt.
Fragmenter blir et stikkord, hva er egentlig det. Jeg slår opp, det finnes 46 synonymer, men "del" eller "deler" er vel det som er enklest å forstå. det ender opp i følgende, mange hendelser, betraktet av "Jeff", og publikums tolkning av "Jeff's" tolkninger.
Mens "Jeff" gjennom sin kikkert lager sine egne tolkinger, teorier om komplotter og bestialske mord, og faktisk også blir en del av en relativt skummel affære, så har jeg tenkt bare å titte litt inn i "bakgården" av disse januar's fotball overganger.
Selvom jeg er en som ofte analyserer, så vet jeg ikke om jeg gjør det i tre dimensjoner, som denne filmen er et klassisk og godt eksempel på. men det er jo det, helt klart, mange transfers i forgård og bakgård, tolket av meg og igjen forhåpentligvis tolket av de som leser dette og hvor dere alle gjør dere opp en mening. Betraktninger fra et vindu, av et menneske fastsittende i en stol (meg) som studerer "bakgårdstransfers " gjennom min "virituelle" "stjerne kikkert", sier ikke mer.
Det er her jeg ser sammenhengen mellom å la seg fascinere av disse overganger som et fenomen og ikke henge meg opp i det åpenbare, det alle ser, men kanskje finne en "historie" og "detaljer" som gir en annen vinkel av et vindu som stort sett er et jag og konstrueres av media som "click bites" for å få Facebook, Instagram og Twitter kontoene til å koke.
Jeg ser gjennom kikkertlinsen og finner to norske overganger, en fra og en til engelsk fotball, en dame og en mann. Begge med en fin tid bak seg på steder som Nils Arne Eggen ville betrakte som "bakgårder".
Andrine Hegerberg og Alexander Sørloth legger bak seg et liv i Birmingham City og Midtjylland, og har funnet nye arbeidsgivere i PSG og Crystal Palace. Et eventyr starter for de begge, og selvom mannen koster mer enn damen, er det begge sett på som "nøkkelsigneringer" i det beste selskap.
Der "Jeff" bant sammen de helt utrolige historier om ditt og datt, traff han også med noen og slik er det jo også med ryktebørsen, den er noen ganger helt på viddene, men noen ganger treffes også "Bull's Eye".
Vi går videre og finner en overgang som oser "nostalgi" og "reunion". 38 årige Tim Cahill signerte for Millwall, der han i 1998 debuterte som tenåring, og nå 20 år etterpå er tilbake.
Cahill huskes best fra sin tid i Everton, og har de siste årene spilt i MLS, Kina og Australia, og mange har nok glemt han, men overgangen tilbake til "løvens hule" er en som er svært så forstårlig.
Da Australia kvalifiserte seg til VM sluttspillet i Russland, ved å beseire Honduras i en play-off, var Cahill selvfølgelig på banen, og ønsker vel å sette enda flere rekorder i landslagsammenheng.
Han vil spille sitt fjerde VM sluttspill, muligens gjøre sin rekord med fleste scorede landslagsmål for sin nasjon enda vanskeligere å slå, har 50 mål på 104 landskamper.
Det å komme tilbake til sin første klubb som senior, og tilbringe tiden frem til VM sluttspillet her, kanskje hjelpe Millwall til fornyet kontrakt i Championship, vil kunne være en perfekt oppladning.
Men hvem har skutt selve gullfuglen i flokken av de som har fløyet til nye reder, det er nok ikke godt å si, men det er lite sansynelig at det er en av de "dyreste" som vil gi den største gevinsten.
Leicester har igjen klart å beholde Mahrez i enda et overgangsvindu, peket nese til Manchester City og gullkalven Pep, og samtidig signert en svært interessant ung spiller ved navn Callum Wright.
Claude Puel fikk seg en "lærepenge" av "Big Sam" og "Little Sam" i oppgjøret på Goodison Park, hvor Everton introduserte sin nye superstjerne Theo Walcott, som bare scoret "2" i sin Premier League debut, og nesten på egenhånd ordnet tre svært viktige poeng.
Når jeg sjekket listen over klubber som var ute å lette etter gull i en vinterkald Januar, så kommer vi ikke utenom Shrewsbury Town, som har klatret nesten helt til topps i League One, litt i det skjulte.
De henter "gull" der andre ikke har stilt inn verken "stjerne kikkert" eller "videokamera" og igjen rettet Paul Hurst (manager) inn siktet mot lavere divisjoner og klubben Grimsby Town.
Jeg ser ofte på statistikk når jeg vurderer en spiller og Samuel Isaac Jones er en som får munnvikene til å forandre seg når du ser hva denne 26 åringen har foretatt seg gjennom karrieren. Den angrepsvillige midtbane spilleren er en som kan bli et spennende bekjentskap.
Etter å ha blitt frigitt av Leeds United som ung, har han i klubber som Retford United, Heanor Town, Alfreton Town, Gateshead og denne sesongen Grimsby, scoret tosifret i en klatring som i en alder av 27 kan bli et liv i Championship, og ja kanskje et møte med sine gamle "venner".
En annen "late bloomer" er Jordan Hugill som på siste dag av transfer vinduet ble klar for West Ham. Den 25 årige spissen har gjort sakene sine svært bra i Preston, og fra tidligere spill i Whitby Town og Port Vale, blir det spennede å se om David Moyes igjen kan gjøre gull av gråstein.
Det er det jeg henter frem fra min bakgård denne gang, legger lokk på min "stjernekikkert" og et dypbykk gjennom Facebook, Twitter og en av mange "Websites".
Det går opp og ned, frem og tilbake, vinduer åpnes og lukkes både foran og bak, i Hitchcock's filmer er det bestialske mord og skumle scener, mens her er det bare noe så ufarlig som et vindu fullt av fotballspillere som finner seg nye klubber.
Der "Jeff" ser sitt snitt til å spionere på sine naboer har jeg bare vært litt rundt og "snoket" i lister og oppdateringer på diverse nettsider, et og annet profilbesøk på Twitter og Facebook, trålet Wikipedia i jakten etter det "jeg ikke vet".
Dette transfer vinduet kan faktisk gå inn i historien som et av det viktigste, med mange spennende overganger både i forgård og bakgård, og som filmen kan Januar 2018, stå igjen som en av de "klassiske" av alle overgangsvinduer.
Det var da Manchester United fikk sin Sanchez og City ikke fikk Mahrez men Laporte, der summene igjen ble skyhøye og sprengte alle grenser, og hvor Wenger igjen satset "fransk" selvom spilleren er nasjonal for Gabon.
Der "Rear Window" blir analytisk vurdert som "tredimensjonal", "klassisk" og "betraktende"så er det liten tvil om at "Jeff" sikkert hadde sett det meste i vårt bakgårdsvindu også, ikke bare de i det store vinduet, men også i de små hvor Hugill, Jones og Callum Wright mulig befinner seg.
Kilder:
Leicester Mercury, Everything you need to know about Callum Wright
Wikipedia, Samuel Isaac Jones
IMDb, Vinduet mot Bakgården
Wikipedia, Rear Window
Rushprint, Vinduet mot Bakgården
BBC Football, Alle overganger Januar 2018
 |
| "Vinduet mot Bakgården, 1954" |
Spillere som sitter i biler utenfor en stadion, journalister som løper og fotografer som finner sitt "scoop" gjennom et bilde av noen i en ny fin drakt.
Det er Sanchez til Manchester United, Aubameyang til Arsenal, Giroud til Chelsea og Coutinho til Barcelona blant flere, som får de store overskriftene, mens mange andre går helt under radaren og blir liksom ikke lagt merke til av noen, bortsett fra de som følger med litt ekstra.
Det er som med L.B. "Jeff" Jefferies, litt som med meg, at jeg er opptatt av litt andre detaljer og finner "lykke" i og sitte å "rote litt" i det som kanskje ikke er så klart og åpenbart, deretter kan utfallet av det man finner bli som en "skatt" du ikke viste fantes.
Det som starter som et kjedelig tidsfordriv blir fort til en besettelse i denne filmen, så det er vel at man noen ganger må ta seg i og ikke sett alt på spill for å få med seg en "overgang", vi er vel alle litt besatt av "transfers", der vi klikker rundt og kikker på det vi kan for å se "de siste rykter".
Denne filmen er sett på som noe av det ypperste som er laget og hvor det enkle og lite spennende blir til en skildring rikere på detaljer enn noe annet, hvor karakterer får en skildring langt over det normale, og hvor man skaper stor kunst av det man ofte ikke ser, det man tar for gitt.
 |
| Andrine Hegerberg, PSG |
Mens "Jeff" gjennom sin kikkert lager sine egne tolkinger, teorier om komplotter og bestialske mord, og faktisk også blir en del av en relativt skummel affære, så har jeg tenkt bare å titte litt inn i "bakgården" av disse januar's fotball overganger.
Selvom jeg er en som ofte analyserer, så vet jeg ikke om jeg gjør det i tre dimensjoner, som denne filmen er et klassisk og godt eksempel på. men det er jo det, helt klart, mange transfers i forgård og bakgård, tolket av meg og igjen forhåpentligvis tolket av de som leser dette og hvor dere alle gjør dere opp en mening. Betraktninger fra et vindu, av et menneske fastsittende i en stol (meg) som studerer "bakgårdstransfers " gjennom min "virituelle" "stjerne kikkert", sier ikke mer.
Det er her jeg ser sammenhengen mellom å la seg fascinere av disse overganger som et fenomen og ikke henge meg opp i det åpenbare, det alle ser, men kanskje finne en "historie" og "detaljer" som gir en annen vinkel av et vindu som stort sett er et jag og konstrueres av media som "click bites" for å få Facebook, Instagram og Twitter kontoene til å koke.
 |
| Alexander Sørloth, Crystal Palace |
Jeg ser gjennom kikkertlinsen og finner to norske overganger, en fra og en til engelsk fotball, en dame og en mann. Begge med en fin tid bak seg på steder som Nils Arne Eggen ville betrakte som "bakgårder".
Andrine Hegerberg og Alexander Sørloth legger bak seg et liv i Birmingham City og Midtjylland, og har funnet nye arbeidsgivere i PSG og Crystal Palace. Et eventyr starter for de begge, og selvom mannen koster mer enn damen, er det begge sett på som "nøkkelsigneringer" i det beste selskap.
Der "Jeff" bant sammen de helt utrolige historier om ditt og datt, traff han også med noen og slik er det jo også med ryktebørsen, den er noen ganger helt på viddene, men noen ganger treffes også "Bull's Eye".
Vi går videre og finner en overgang som oser "nostalgi" og "reunion". 38 årige Tim Cahill signerte for Millwall, der han i 1998 debuterte som tenåring, og nå 20 år etterpå er tilbake.
Cahill huskes best fra sin tid i Everton, og har de siste årene spilt i MLS, Kina og Australia, og mange har nok glemt han, men overgangen tilbake til "løvens hule" er en som er svært så forstårlig.
Da Australia kvalifiserte seg til VM sluttspillet i Russland, ved å beseire Honduras i en play-off, var Cahill selvfølgelig på banen, og ønsker vel å sette enda flere rekorder i landslagsammenheng.
 |
| Harris & Cahill |
Det å komme tilbake til sin første klubb som senior, og tilbringe tiden frem til VM sluttspillet her, kanskje hjelpe Millwall til fornyet kontrakt i Championship, vil kunne være en perfekt oppladning.
Men hvem har skutt selve gullfuglen i flokken av de som har fløyet til nye reder, det er nok ikke godt å si, men det er lite sansynelig at det er en av de "dyreste" som vil gi den største gevinsten.
Leicester har igjen klart å beholde Mahrez i enda et overgangsvindu, peket nese til Manchester City og gullkalven Pep, og samtidig signert en svært interessant ung spiller ved navn Callum Wright.
Claude Puel fikk seg en "lærepenge" av "Big Sam" og "Little Sam" i oppgjøret på Goodison Park, hvor Everton introduserte sin nye superstjerne Theo Walcott, som bare scoret "2" i sin Premier League debut, og nesten på egenhånd ordnet tre svært viktige poeng.
Når jeg sjekket listen over klubber som var ute å lette etter gull i en vinterkald Januar, så kommer vi ikke utenom Shrewsbury Town, som har klatret nesten helt til topps i League One, litt i det skjulte.
De henter "gull" der andre ikke har stilt inn verken "stjerne kikkert" eller "videokamera" og igjen rettet Paul Hurst (manager) inn siktet mot lavere divisjoner og klubben Grimsby Town.
Jeg ser ofte på statistikk når jeg vurderer en spiller og Samuel Isaac Jones er en som får munnvikene til å forandre seg når du ser hva denne 26 åringen har foretatt seg gjennom karrieren. Den angrepsvillige midtbane spilleren er en som kan bli et spennende bekjentskap.
Etter å ha blitt frigitt av Leeds United som ung, har han i klubber som Retford United, Heanor Town, Alfreton Town, Gateshead og denne sesongen Grimsby, scoret tosifret i en klatring som i en alder av 27 kan bli et liv i Championship, og ja kanskje et møte med sine gamle "venner".
 |
| Samuel Isaac Jones |
Det er det jeg henter frem fra min bakgård denne gang, legger lokk på min "stjernekikkert" og et dypbykk gjennom Facebook, Twitter og en av mange "Websites".
Det går opp og ned, frem og tilbake, vinduer åpnes og lukkes både foran og bak, i Hitchcock's filmer er det bestialske mord og skumle scener, mens her er det bare noe så ufarlig som et vindu fullt av fotballspillere som finner seg nye klubber.
Der "Jeff" ser sitt snitt til å spionere på sine naboer har jeg bare vært litt rundt og "snoket" i lister og oppdateringer på diverse nettsider, et og annet profilbesøk på Twitter og Facebook, trålet Wikipedia i jakten etter det "jeg ikke vet".
Dette transfer vinduet kan faktisk gå inn i historien som et av det viktigste, med mange spennende overganger både i forgård og bakgård, og som filmen kan Januar 2018, stå igjen som en av de "klassiske" av alle overgangsvinduer.
Det var da Manchester United fikk sin Sanchez og City ikke fikk Mahrez men Laporte, der summene igjen ble skyhøye og sprengte alle grenser, og hvor Wenger igjen satset "fransk" selvom spilleren er nasjonal for Gabon.
Der "Rear Window" blir analytisk vurdert som "tredimensjonal", "klassisk" og "betraktende"så er det liten tvil om at "Jeff" sikkert hadde sett det meste i vårt bakgårdsvindu også, ikke bare de i det store vinduet, men også i de små hvor Hugill, Jones og Callum Wright mulig befinner seg.
Kilder:
Leicester Mercury, Everything you need to know about Callum Wright
Wikipedia, Samuel Isaac Jones
IMDb, Vinduet mot Bakgården
Wikipedia, Rear Window
Rushprint, Vinduet mot Bakgården
BBC Football, Alle overganger Januar 2018
Kommentarer
Legg inn en kommentar