Det er mye snakk om "Brexit" og hvilke konsekvenser dette kan få for fotballen på øyriket, hvordan det går med utlendingene og arbeidstillatelser, om hvordan klubbene nå skal forholde seg til det nye og ukjente.
Det Engelske landslaget har virkelig vokst etter at "Brexit" ble et faktum og laget er bedre enn noen gang. Tyskland, Italia og Spania henger litt etter, og selvom de andre nasjonene i UK ikke har hatt den samme oppsvinget, så ser denne gjengen til Gareth Southgate, med kaptein Harry Kane i sin midte, ut som noe som kan vokse seg frem til en "mester" igjen.
Brexit er vel et faktum, det er vel ingen vei tilbake, tror ikke det, men da å få Nations League igang var liksom et skikkelig plaster på såret, en suksess og et fremskritt. For meg er Brexit noe som jeg kunne vært for uten, er det ikke bra som det er da, virker som en meningsløs diskusjon om noe som ikke forener men splitter, men det går seg vel til, som med alt annet for vi håpe.
Sirkulering er en godt brukt betegnelse på noe som skal være positivt og i lyset av Brexit og Nations League så har fotballen tidligere vært brukt som en forsoningsarena for så mangt, så også for EU og medlemmer som har kommet til og som har forsvunnet.
I min lille fortvilelse over Brexit og min store fortryllelse over Nations League faller bitene også godt på plass i en 100 % full sirkulering av min DBS Apasje. For meg var EF kampen i 1972 en sykkel med en vimpel med Ja til EF på.Jeg syklet rundt, som en glad 8 åring, aktiv i valgkampen for Ja til EF, og faktisk engasjerte meg i dette. Det var ingen i gata som hadde vimpler med NEI, her var vi klare, vi ville inn, og virkelig delta i kampen for "Nations League", men vi ble skuffet og Norge mistet også muligheten til å delta i en fotballkamp som ikke har lignet sidestykke i Europas historie. Det hele skjedde i januar 1973, da nye og gamle EU nasjoner spilte mot hverandre på Wembley.
The Three v. The Six ble en "friendly" av de helt spesielle, en form for en europeisk forsoning. Der Norge og kanskje Odd Iversen eller Tom Lund kunne spilt en rolle, men da aldri fikk en invitasjon, ble det danskene Henning Jensen og John Steen Olsen som deltok i denne helt spesielle kampen.
For oss som leste oss fra første til siste side i Shoot denne vinteren fikk vi utfyllende reportasje av kampen. Et lag med de nye EU medlemmer, Irland, UK og Danmark ble ledet av Sir Alf Ramsey. Laget med de andre nasjoner ble ledet av Helmut Schön,
Det var en virkelig "Nations League" men i en litt annen form enn den vi nå har vært vitne til. De beste spillerne i Europa var samlet til en kamp, delt i to lag. For The Six spilte Franz Beckenbauer og Gerd Muller sammen med Johan Neeskens, Ruud Krol og Dino Zoff blant flere. Alan Ball, Bobby Charlton, Johnny Giles og Peter Lorimer var solide innslag på den andre banehalvdelen.
Det skal sies at Johan Cruyff og George Best glimret med sitt fravær, noe som selvfølgelig kunne ha gitt det hele enda mer "piff", men allikevel for et fantastisk knippe med spillere på denne helt spesielle kvelden på Wembley.
Kampen endte 2-0 til "The Three", målene ble scoret av Colin Stein og Henning Jensen. Dette var forøvrig Bobby Charlton's, siste opptreden på Wembley. Andre fakta er at flertallet av spillerne i "The Six" spilte VM finale året etter, da splittet i de to nasjoner Holland og Vest Tyskland.
Der min Apasje og 3 v. 6 representerer historiens forsoning og Nations League gir Brexit et spark bak, skal man kanskje ikke blande sport og politikk, men jeg gjør det likevel, god kveld!
Kilder:
11 v. 11, The Three v. The Six
Soccer Attic, The Three v. The Six
Kommentarer
Legg inn en kommentar