Bobby Moore er jo kjent for de fleste som kaptein på det engelske landslaget som vant VM i 1966. Han er en legende og også nå som en av de briter som har fått sine plass på halefinnen til et Norwegian fly.
Det er jo tradisjon i Norwegian for å pryde sine fly med en kjent person og der også nå Bobby Moore med i gruppen over kjente fjes som har fått sin plass. Norwegian har flere avganger fra britisk flyplasser og som eneste lavpris selskap tilbyr de reiser fra UK til USA.
Det har ledet til at noen kjente fjes med engelsk språk og pass nå pryder halevingene på flyene og deriblant Bobby Moore. Andre som du kan se eller fly med er for eksempel Freddie Mercury eller Roald Dahl.
Bobby Moore ble jo kjent for oss alle gjennom sin tid som engelsk landslagskaptein og ofte sett i statistikk på toppen av listene over spillere med flest landskamper i verden, sammen med vår egen Thorbjørn Svenssen og sin gode venn og lagkamerat Bobby Charlton.
Statistikken vi leste fra 70 tallet viste disse tre på toppen av listen, Charlton (108), Moore (106) og Svenssen (104). Svenssen ble jo forbigått av de to engelskmenn lenge etter at han selv hadde sluttet å spille og derfor ble jo dette en fin liste å lese. Senere har jo mange spillere forbigått disse legender og slettet den fine topp tre listen som engang skinte i solskinnet av flest landskamper i verden.
Det å se Bobby Moore pryde et Norwegian fly er jo spesielt, men også veldig fint og for en reise denne spilleren hadde. Det var jo først og fremst i West Ham, Moore som faktisk hadde Chelsea som mellomnavn, ble best kjent.
Hans nr 6 trøye er for lengst "retired", og ingen spillere vil bruke dette nummer noe mer, noe som selvfølgelig er litt trist og kanskje en gang noen som fortjener det kan benytte nummeret igjen. Vi får se hva som skjer.
Moore var best kjent som en som kunne lese spillet på en helt spesiell måte og samtidig se "det neste trekk" som om han hadde fått se manuskriptet på forhånd. En spiller som tok ansvar ledet sitt lag og var en "class act" i forsvar.
Det var vel mange som hadde trodd at Bobby Moore skulle bli en fremragende manager også etter sin tid som spiller, men han fikk aldri muligheten i en stor klubb eller for det engelske landslaget. Det var liksom ikke tradisjon i FA for å velge et "ikon" som leder for landslaget.
Bobby Moore var en som elsket spillet og holdt det gående lenge, og etter en lang karriere i England med West Ham og Fulham, søkte han lykken i NASL fra 1976. Han spilte for klubben San Antonio Thunder og det etter godt spill her at han ble plukket ut til å representere Team USA i en cup turnering som også inneholdt landslagene til England, Italia og Brasil.
Det finnes mange "fakta" fra karrieren til Bobby Moore, og der han var kaptein for og imot England, fikk han også sin siste opptreden på Wembley, ikke for, men mot West Ham. Noe uvanlig også at han ikke var kaptein, og spilte annen fiolin i denne finalen som ble tapt 2-0.
Selvom ingen av disse "landskampene" noen gang fikk offisiell status så skjedde det rare og svært unike, at den tidligere engelske landslagskapteinen ledet Team USA ut mot England. Det ble relativt rått parti selvom "amerikanerne" også stilte med selveste Pelè.
Bobby Moore fortsatte sine eventyr både i Hong Kong og faktisk i Danmark, en retur til USA før han legger sine sko på hyllen for gått i en alder av 43. Der han spilte var han også noen ganger spillende trener, men muligens på grunn av litt odde valg så ble det ingen stor manager karriere i England.
Han prøvde seg som "boss" i Oxford City, et amatørlag, hvor han egentlig bare hjalp en venn, og senere også i Southend United og Eastern AA i Hong Kong, men det ble liksom ikke det helt store som manager, og han tok heller rollen som direktør hos "rekene" og kombinerte dette med
ekspertkommentering for en engelsk radiokanal.
Mange mente at Bobby Moore ble forbigått og oversett av England, men i ettertid så kan man vel si at det som skjedde når han ble litt uforstående ble forbigått av Graham Taylor for jobben i Watford, som han fra sikre kilder var lovet av Elton John, kunne vært starten på en ferd mot noe stort.
Det at han forlater oss alle etter et kort tids kamp mot kreft, i en alder av bare 51 år, forteller vel heller en historie om en som kanskje ikke hadde tid nok til å nå sitt endelige mål, og hvem vet om han kunne vært bade landslagstrener og West Ham manager i årene som kom.
Vi er glad for å ha Bobby Moore svevende der oppe i skyene og hva er ikke bedre enn å se han på halen til et fly på norske vinger, vi fester sikkerhetsselene.
 |
| Bobby Moore - Norwegian |
Det har ledet til at noen kjente fjes med engelsk språk og pass nå pryder halevingene på flyene og deriblant Bobby Moore. Andre som du kan se eller fly med er for eksempel Freddie Mercury eller Roald Dahl.
Bobby Moore ble jo kjent for oss alle gjennom sin tid som engelsk landslagskaptein og ofte sett i statistikk på toppen av listene over spillere med flest landskamper i verden, sammen med vår egen Thorbjørn Svenssen og sin gode venn og lagkamerat Bobby Charlton.
Statistikken vi leste fra 70 tallet viste disse tre på toppen av listen, Charlton (108), Moore (106) og Svenssen (104). Svenssen ble jo forbigått av de to engelskmenn lenge etter at han selv hadde sluttet å spille og derfor ble jo dette en fin liste å lese. Senere har jo mange spillere forbigått disse legender og slettet den fine topp tre listen som engang skinte i solskinnet av flest landskamper i verden.
Det å se Bobby Moore pryde et Norwegian fly er jo spesielt, men også veldig fint og for en reise denne spilleren hadde. Det var jo først og fremst i West Ham, Moore som faktisk hadde Chelsea som mellomnavn, ble best kjent.
 |
| Bobby Moore - Team USA |
Moore var best kjent som en som kunne lese spillet på en helt spesiell måte og samtidig se "det neste trekk" som om han hadde fått se manuskriptet på forhånd. En spiller som tok ansvar ledet sitt lag og var en "class act" i forsvar.
Det var vel mange som hadde trodd at Bobby Moore skulle bli en fremragende manager også etter sin tid som spiller, men han fikk aldri muligheten i en stor klubb eller for det engelske landslaget. Det var liksom ikke tradisjon i FA for å velge et "ikon" som leder for landslaget.
Bobby Moore var en som elsket spillet og holdt det gående lenge, og etter en lang karriere i England med West Ham og Fulham, søkte han lykken i NASL fra 1976. Han spilte for klubben San Antonio Thunder og det etter godt spill her at han ble plukket ut til å representere Team USA i en cup turnering som også inneholdt landslagene til England, Italia og Brasil.
Det finnes mange "fakta" fra karrieren til Bobby Moore, og der han var kaptein for og imot England, fikk han også sin siste opptreden på Wembley, ikke for, men mot West Ham. Noe uvanlig også at han ikke var kaptein, og spilte annen fiolin i denne finalen som ble tapt 2-0.
Selvom ingen av disse "landskampene" noen gang fikk offisiell status så skjedde det rare og svært unike, at den tidligere engelske landslagskapteinen ledet Team USA ut mot England. Det ble relativt rått parti selvom "amerikanerne" også stilte med selveste Pelè.
 |
| Bobby Moore - Fulham v West Ham 1975 |
Han prøvde seg som "boss" i Oxford City, et amatørlag, hvor han egentlig bare hjalp en venn, og senere også i Southend United og Eastern AA i Hong Kong, men det ble liksom ikke det helt store som manager, og han tok heller rollen som direktør hos "rekene" og kombinerte dette med
ekspertkommentering for en engelsk radiokanal.
Mange mente at Bobby Moore ble forbigått og oversett av England, men i ettertid så kan man vel si at det som skjedde når han ble litt uforstående ble forbigått av Graham Taylor for jobben i Watford, som han fra sikre kilder var lovet av Elton John, kunne vært starten på en ferd mot noe stort.
Det at han forlater oss alle etter et kort tids kamp mot kreft, i en alder av bare 51 år, forteller vel heller en historie om en som kanskje ikke hadde tid nok til å nå sitt endelige mål, og hvem vet om han kunne vært bade landslagstrener og West Ham manager i årene som kom.
Vi er glad for å ha Bobby Moore svevende der oppe i skyene og hva er ikke bedre enn å se han på halen til et fly på norske vinger, vi fester sikkerhetsselene.
Bloggen,"Litt om alt, mest om fotball", blir publisert, blant annet her,
Kommentarer
Legg inn en kommentar