Eliteskole for fotballspillere, plukket ut i en alder av 14 til 15 år, det var svaret engelskmenn hadde på hvordan de skulle gjøre de beste enda bedre. 16 spillere i vært årskull ble invitert til "skole" ved fotballens Galtvort, Landslagsskolen, Lilleshall.
Gode fotballhjerner og mange legendariske trenere som Dario Gradi, Dave Sexton, Sir Bobby
Robson med flere var både aktive i akademiet og initiativtagere til et prosjekt som pågikk i 15 lange år, og mange gode spillere gikk veien gjennom de gamle aristokratiske bygningene.
I 1999 ble hele prosjektet skrinlagt av en utredningsgruppe ledet av Howard Wilkinson som konkluderte med at all from for utvikling av unge fotballspillere skal gå gjennom klubbfotball og ikke nasjonale "elite" akademier med utvalgte 14 og 15 åringer.
Det var ikke bare negative følger, der mange av spillerne som var der, blant andre Jamie Carragher, Joe Cole og Michael Owen forteller om en fin skolering som ga dem verdifull læring i hvordan spillet skulle spilles under ledelse av fremtredende trenere som kanskje ingen 14 og 15 åringer fikk tilgang til.
Men der det var mye nyttig læring var det også kanskje litt for autoritært og et trenerteam som var muligens litt lite kreative og nytenkende, der Joe Cole fikk følgende beskjed, etter at han hadde tatt en Cruyff vending, “We won’t be having any of that nonsense here, lad!"
I ren Harry Potter og Galtvort stil ble spillerne i forskjellige årskull innkvartert på Lilleshall Hall. Dette stedet ligger i Shropshire, West Midlands, ca tre kvarters kjøring fra Birmingham. Ideelt for samlinger da omtrent midt i hjertet av landet og spillere fra nord, sør og London området ble plassert her for en "spesial" skolering.
Mange spillere var skeptiske men ble overtalt til å reise, en av dem var tidligere Manchester United spiller John Curtis. Curtis var en som alle trodde ville bli det neste store, og han hadde sin skepsis, men allikevel dro han.
Curtis var en spiller som på mange måter ble sett på som en ny Bobby Moore, med kapteinsbindet på armen på de fleste aldersbestemte landslag, så ble det full stopp i utviklingen da han nærmet seg senior alder, Gary Neville var nemlig ikke klar for å gi fra seg plassen, og Curtis forsvant til Blackburn, senere til Portsmouth, Leicester og Queens Park Rangers, uten at han i det hele tatt fikk noen kamper for det engelske landslaget.
Han var en av 16 utvalgte i sitt kull, håndplukket av de beste fotballøyne i FA, og en som gikk sin tid på Lilleshall akademiet, men som han selv sa. Ingen kan bestemme eller styre utviklingen til spillere i en alder fra 14 til 15 år, og selvom han fikk en profesjonell karriere som ikke mange får oppleve, så var han skeptisk til hele systemet.
Dette ble en konflikt artet situasjon da spillerne ble tatt ut av sine klubber for skolering og flyttet langt hjemmefra for å lære seg fotball på riktig måte, klubbene mistet sine beste og selvom utviklingen av enkeltspillere kan ha fått en "boost" så hjelper det lite for klubblagene som ble oversett og satt til side, det var ikke så fint å bli rangert som "ikke gode nok".
England slet med å kvalifiserte seg til EM og VM gjennom disse årene, steget helt opp på øverste trone ble ikke tatt gjennom 90 årene og det at landet ikke engang kvalifiserte seg til VM i 94 og slet i 98, gjorde at hele opplegget ble tatt av plakaten.
Dette er selve beviset på at spillere skal utvikle seg i sine klubber og forhåpentligvis også et bilde på at skolering av utvalgte spillere ikke gir noen som helst gevinst så lenge du forlater "laget" du spiller på og plassen du skal fylle allerede er fylt.
Det å se at Norge og NFF innfører en "nyvinning" for noen år siden som de har kalt "Landslagskolen" gir meg kalde gufs og en tanke om at har ikke disse "vise menn" fulgt med i timen. Har de ikke klart å forstå at all utvikling av spillere skal gå gjennom klubb og at spillere for de aldersbestemte landslag er en ferskvare og egentlig helt uvesentlig for utviklingen av yngre fotballspillere.
Nå har ikke NFF innkvartert sin elite av unge spillere til et "Galtvort", men de har hyppigere samlinger og det "dyrkes" 15 og 16 åringer, som sikkert her også vil få verdifull læring, men det på bekostning av penger som kunne vært brukt bredere og mer riktig i klubbfotballen og at flere på grasrota blir styrket for å skape en bedre bredde som i utgangspunktet skaper et større rekrutteringsgrunnlag for de beste klubbene, og hvor spillere kan skoleres i a-laget på et lavere nivå i ung alder, før de er klare til å ta neste steg i sin utvikling.
I mitt hode er 2. og 3. divisjonsklubber en fin arena for yngre spillere og det å få en naturlig kurve i sin utvikling gjennom senior spill og det å være en del av et system her. Det er også naturlig at de beste klubbene utvikler gode jr. spillere, men de trenger ikke støvsuge sine kretser for spillere i en alder av 14 til 15 år, det er feil og en rovdrift som gjør at totalen blir mye dårligere.
Når Norge var som best med både landslaget og Rosenborg, så var spillerne i bunn og grunn skolert gjennom denne tankegangen, hvor bredden kjempet for å bli best mulig og hvor klubber som Drøbak Frogn, Larvik Turn, Ready, KFUM, Eik Tønsberg, Clausenengen og Bryne var sterke bidragsytere og leverandører av spillere til landslaget.
Her var spillere gitt sjansen i a-lagene i en alder av 16 og oppover, og de hadde gått de naturlige trappetrinnene og skolert seg gjennom en tøffere vei enn vi ser idag hvor spillere blir hentet til akademier og ikke helt når frem. Her er det viktig med balanse og solid tankegods for å få denne rekrutteringsmodellen til å fungere på best mulig måte.
England forlot tanken om en "elite" før 2000 års skiftet og har tenkt riktig, noe vi idag ser gjennom fantastiske unggutter som har vunnet VM for aldersbestemte landslag og tar både Premier League og nå også Bundesliga med storm. Det er basert på en bredere rekruttering en satsing på klubb og ikke et "Galtvort" som NFF har brukt mye av sin tid på med konseptet "Landslagsskolen" som i seg selv er "dødfødt" og gir "null" effekt for utvikling av yngre fotballspillere. Utvikling foregår i klubb og det er det nok beviser på.
Klubbfotballen må styrkes i Norge, og da snakker vi ikke bare om Eliteserieklubber, men et mangfold helt ned på nivå 3, hvor England nå bør være arenaen man skal besøke for å "lære".
Norsk fotball går i feil retning også i forhold til anlegg, der gress ikke lenger er en prioritert. Det er et sidesprang i denne sammenheng, men hver klubb bør på sitt anlegg ha en praktfull gressbane som stelles og dyrkes slik at man igjen kan få føling med hva skikkelig fotball er. Det er mulig nå å ha en fin gressbane liggende, da kunstgressene tar av belastningen.
Idag har de fleste klubbene ikke gressbaner igjen, og de som ligger der blir ikke behandlet skikkelig og ikke brukt, sørgelig at man ikke ser helhet med kun anlegg for anleggets skyld og glemmer egentlig grunnlaget for hvorfor man utvikler spillere.
Det er her grasrota spiller en stor rolle og hvor helheten på gis prioritet. Når England spilte seg frem til semi-finalen i VM i 2018, var ikke det bare med spillere fra de beste klubb akademiene, noen var det, men spillere som Harry Maguire, Jamie Vardy, Dele Alli, Kyle Walker og Jordan Pickford var også med, de har alle blitt rekruttert fra "grasrota", og det er her vi i fremtiden også må forstå at bredden må også skape veier frem til toppen og at 14 til 15 åringer ikke har et pass i lommen som er gyldig for alltid og gir dem retten til å spille på et landslag.
idag soves det i timen i NFF, og de må ta sitt "kvalitetsklubb opplegg" også ut i det "sportslige", dyrke frem utviklingarenaer som ligger klubbmiljøene nært og rett og slett plukke kremen for sine kamper med aldersbestemte landslag. Som John Curtis så fint sa, de som kanskje satser litt mindre i ung alder virker som varer lenger og ikke da utbrent eller ferdig før en alder av 20 år.
Den engelske fotballens Galtvort ble lagt ned for 20 år siden, igjen er selvfølgelige bygningene som har stått der i flere 100 år. Det er fortsatt sportslig aktivitet og arrangementer som blir holdt her. Et populært sted for mange bryllup, men for FA ble det en "gravferd" for sin "school of excellence".
Bloggen blir publisert blant annet her,
The Bullshead Travelling Football & Culture
SBF, Supporterunionen for Britisk Fotball
NTF, Norsk Fotball Trenerforening
 |
| Lilleshall 1990 - Graduates! |
Robson med flere var både aktive i akademiet og initiativtagere til et prosjekt som pågikk i 15 lange år, og mange gode spillere gikk veien gjennom de gamle aristokratiske bygningene.
I 1999 ble hele prosjektet skrinlagt av en utredningsgruppe ledet av Howard Wilkinson som konkluderte med at all from for utvikling av unge fotballspillere skal gå gjennom klubbfotball og ikke nasjonale "elite" akademier med utvalgte 14 og 15 åringer.
Det var ikke bare negative følger, der mange av spillerne som var der, blant andre Jamie Carragher, Joe Cole og Michael Owen forteller om en fin skolering som ga dem verdifull læring i hvordan spillet skulle spilles under ledelse av fremtredende trenere som kanskje ingen 14 og 15 åringer fikk tilgang til.
Men der det var mye nyttig læring var det også kanskje litt for autoritært og et trenerteam som var muligens litt lite kreative og nytenkende, der Joe Cole fikk følgende beskjed, etter at han hadde tatt en Cruyff vending, “We won’t be having any of that nonsense here, lad!"
Mange spillere var skeptiske men ble overtalt til å reise, en av dem var tidligere Manchester United spiller John Curtis. Curtis var en som alle trodde ville bli det neste store, og han hadde sin skepsis, men allikevel dro han.Curtis var en spiller som på mange måter ble sett på som en ny Bobby Moore, med kapteinsbindet på armen på de fleste aldersbestemte landslag, så ble det full stopp i utviklingen da han nærmet seg senior alder, Gary Neville var nemlig ikke klar for å gi fra seg plassen, og Curtis forsvant til Blackburn, senere til Portsmouth, Leicester og Queens Park Rangers, uten at han i det hele tatt fikk noen kamper for det engelske landslaget.
Han var en av 16 utvalgte i sitt kull, håndplukket av de beste fotballøyne i FA, og en som gikk sin tid på Lilleshall akademiet, men som han selv sa. Ingen kan bestemme eller styre utviklingen til spillere i en alder fra 14 til 15 år, og selvom han fikk en profesjonell karriere som ikke mange får oppleve, så var han skeptisk til hele systemet.
Dette ble en konflikt artet situasjon da spillerne ble tatt ut av sine klubber for skolering og flyttet langt hjemmefra for å lære seg fotball på riktig måte, klubbene mistet sine beste og selvom utviklingen av enkeltspillere kan ha fått en "boost" så hjelper det lite for klubblagene som ble oversett og satt til side, det var ikke så fint å bli rangert som "ikke gode nok".
England slet med å kvalifiserte seg til EM og VM gjennom disse årene, steget helt opp på øverste trone ble ikke tatt gjennom 90 årene og det at landet ikke engang kvalifiserte seg til VM i 94 og slet i 98, gjorde at hele opplegget ble tatt av plakaten.
Dette er selve beviset på at spillere skal utvikle seg i sine klubber og forhåpentligvis også et bilde på at skolering av utvalgte spillere ikke gir noen som helst gevinst så lenge du forlater "laget" du spiller på og plassen du skal fylle allerede er fylt.
 |
| NFF - Landslagsskolen |
Nå har ikke NFF innkvartert sin elite av unge spillere til et "Galtvort", men de har hyppigere samlinger og det "dyrkes" 15 og 16 åringer, som sikkert her også vil få verdifull læring, men det på bekostning av penger som kunne vært brukt bredere og mer riktig i klubbfotballen og at flere på grasrota blir styrket for å skape en bedre bredde som i utgangspunktet skaper et større rekrutteringsgrunnlag for de beste klubbene, og hvor spillere kan skoleres i a-laget på et lavere nivå i ung alder, før de er klare til å ta neste steg i sin utvikling.
I mitt hode er 2. og 3. divisjonsklubber en fin arena for yngre spillere og det å få en naturlig kurve i sin utvikling gjennom senior spill og det å være en del av et system her. Det er også naturlig at de beste klubbene utvikler gode jr. spillere, men de trenger ikke støvsuge sine kretser for spillere i en alder av 14 til 15 år, det er feil og en rovdrift som gjør at totalen blir mye dårligere.
Når Norge var som best med både landslaget og Rosenborg, så var spillerne i bunn og grunn skolert gjennom denne tankegangen, hvor bredden kjempet for å bli best mulig og hvor klubber som Drøbak Frogn, Larvik Turn, Ready, KFUM, Eik Tønsberg, Clausenengen og Bryne var sterke bidragsytere og leverandører av spillere til landslaget.
Her var spillere gitt sjansen i a-lagene i en alder av 16 og oppover, og de hadde gått de naturlige trappetrinnene og skolert seg gjennom en tøffere vei enn vi ser idag hvor spillere blir hentet til akademier og ikke helt når frem. Her er det viktig med balanse og solid tankegods for å få denne rekrutteringsmodellen til å fungere på best mulig måte.
 |
| Dele Alli, MK Dons |
Klubbfotballen må styrkes i Norge, og da snakker vi ikke bare om Eliteserieklubber, men et mangfold helt ned på nivå 3, hvor England nå bør være arenaen man skal besøke for å "lære".
Norsk fotball går i feil retning også i forhold til anlegg, der gress ikke lenger er en prioritert. Det er et sidesprang i denne sammenheng, men hver klubb bør på sitt anlegg ha en praktfull gressbane som stelles og dyrkes slik at man igjen kan få føling med hva skikkelig fotball er. Det er mulig nå å ha en fin gressbane liggende, da kunstgressene tar av belastningen.
Idag har de fleste klubbene ikke gressbaner igjen, og de som ligger der blir ikke behandlet skikkelig og ikke brukt, sørgelig at man ikke ser helhet med kun anlegg for anleggets skyld og glemmer egentlig grunnlaget for hvorfor man utvikler spillere.
 |
| Jamie Vardy, Fleetwood Town |
idag soves det i timen i NFF, og de må ta sitt "kvalitetsklubb opplegg" også ut i det "sportslige", dyrke frem utviklingarenaer som ligger klubbmiljøene nært og rett og slett plukke kremen for sine kamper med aldersbestemte landslag. Som John Curtis så fint sa, de som kanskje satser litt mindre i ung alder virker som varer lenger og ikke da utbrent eller ferdig før en alder av 20 år.
Den engelske fotballens Galtvort ble lagt ned for 20 år siden, igjen er selvfølgelige bygningene som har stått der i flere 100 år. Det er fortsatt sportslig aktivitet og arrangementer som blir holdt her. Et populært sted for mange bryllup, men for FA ble det en "gravferd" for sin "school of excellence".
Bloggen blir publisert blant annet her,
The Bullshead Travelling Football & Culture
SBF, Supporterunionen for Britisk Fotball
NTF, Norsk Fotball Trenerforening
Kommentarer
Legg inn en kommentar