Det David De Gea opplever for tiden er selvfølgelig kjedelig, men ikke unormalt. Gjennom historien til Manchester United er dette relativt normalt. Klubben har falt som stein og rotet seg vekk, som nå, pågrunn av ja, keeperproblemer og store tabber.
Det å se Ole Gunnar Solskjær få tyn etter kampene mot Barcelona og Chelsea er vel for drøyt, til og med når det kommer fra en TV2 ekspert, som ofte er mer emosjonell enn betraktende. Mye spesielt fra den kanten gjennom sesongen.
Tabbene til David De Gea har kostet Manchester United mye og det er synd fordi uten disse helt spesielle situasjonene kunne Herr Solskjaer vært statuert snart. Jeg ser heller tilbake i tid, og som supporter av en annen klubb, tar det hele inn fra en betraktende vinkel og spinner litt sukker på pinnen og tar frem en og annen "blunder" fra kartoteket.
Vi snurrer film, og går tilbake til det glade 70 tallet, der Alex Stepney med sin bølgende hårmanke og en etterhvert stovokste bart hadde dratt på årene og nye "talenter" skulle hentes inn. Navnet Paddy Roche dukket opp, og minnene av denne keeperen er ikke de beste. For å si det sånn så tok han ikke opp arven etter Stepney, men ble etterhvert et mareritt for fans, manager og klubb.
Det ble med 46 serie kamper for Roche som etterhvert overlot keeperhanskene til Gary Bailey som var av et annet kaliber og er en som huskes med respekt. Men også han ble møtt med skepsis der han dukket opp fra en heller ukjent klubb i Sør Afrika og ikke akkurat var merittert.
Roche forlot Manchester United etterhvert og fortsatte som keeper i lavere divisjoner med Brentford og Halifax Town. Ingen klubber på høyere nivå turde ta sjansen på han, og det ble heller ikke det store på landslaget der han endte opp med 8 caps for Republic of Ireland.
Da Gary Bailey etterhvert begynte å dra på årene og ga seg i 1987, var det nye "forsøk" på gang. Chris Turner og en ung Gary Walsh ble "ekspirimenter" og var vel hele lagets akilles hel. Det var nok et så stort problem at godeste Sir Alex Ferguson fikk søvnløse netter.
Walsh og Turner alternerte på jobben, overhodet ikke ideelt. Det fungerte ikke og Sir Alex "gikk nord" for å hente inn sin gamle keeper fra Aberdeen, den skotske landslagskeeperen Jim Leighton. Leighton fikk etterhvert problemer med å levere på et jevnt høyt nivå og litt som David De Gea, gikk inn i en liten "ond sirkel" som ikke Sir Alex tok enkelt på og rett og slett vraket sin "gode hjelper" fra tiden på Pittodrie.
Et nytt vågalt eksperiment ble iverksatt og ut av hatten tryllet man Les Sealey og Mark Bosnich. Bosnich ble funnet i Australia, spilte 3 ligakamper før han føk ut og returnerte til "down under". Les Sealey vant den duellen og ble på en måte "det man fant". Det ble noen skarve kamper gjennom 1990-91 sesongen, og også en del matcher sesongen etter før man finner Peter Schmeichel og det blir ro mellom stengene i en fantastisk periode for klubben.
Det utrolige skjer igjen da Peter Schmeichel omsider finner ut at han skal til Sporting Lisbon for å spille fotball og hans eventyr skaper igjen "utroligheter" for Sir Alex Ferguson, som i ren desperasjon finner ut at han skal hente tilbake Mark Bosnich, og også finner ut det er fint å hente italieneren Massimo Taibi. Taibi blir signert fra Venezia og om han ikke var dypt vann der bokstavelig talt, blir det full drukning i Manchester United. En forferdelig "you tube" tabbe stopper all fremtid for spilleren som returnerer til støvellandet og får karrieren på rett kjøl igjen i blant annet Atalanta og Torino.
Mark Bosnich, som ble førstevalget da Taibi "tabbet seg ut", blir allikevel veid for lett og inn kommer franske Fabien Barthez, som i seg selv var en god keeper men vi har ikke helt slettet hans tabber fra netthinnen heller. Det var noe "usikkert" over Barthez og man savnet Peter Schmeichel. Andy Goram, var også da i klubben som et rent 3. valg, men også han fikk seriekamper i goalen på førstelaget.
Det neste "eksperiment" blir Tim Howard som også han får "skjelven" og blir veid for lett. Roy Carroll er neste på lista. Både Carroll og Howard får det ikke helt til, men har jo siden holdt koken i andre klubber og spesielt Howard finner formen mellom stengene til Everton.
En rutinert Edwin van der Sar blir hentet inn og Sir Alex får ro igjen. Det blir en ny storhetstid med en "voksen" og svært kompetent keeper på plass. Det hollandske landslagskeeperen er liksom en som blir hentet frem fra glemselen og gjør en kanon jobb for Sir Alex og klubben.
Sir Alex famler overhodet ikke i blinde for å finne erstatteren til den hollandske mester, og i 2011 kommer David De Gea til klubben. Han får keeper jobben i ung alder og for de som husker litt mer enn "bare det morsomme", så ble det litt "lett blanding" i den første sesongen. Men De Gea er så god at ingen tviler på hans nivå og "en av verdens beste" blir raskt et "varemerke".
Det å tro at David De Gea skal falle i samme "boks" som de "mindre heldige" nevnt over, og ikke komme tilbake til sin beste form er noe vi håper ikke skjer. Manchester United har i perioder hatt gode keepere og David De Gea er absolutt en av dem, kjedelig at han skal by på gavepakker i en svært viktig periode for klubben, og der folk klager på Pogba og Sanchez, kanskje de bør sette fokus på keeperproblemer og store tabber, håper ikke på flere "Taibi ala Roche".
Bloggen blir publisert blant annet her,
The Bullshead Travelling Football & Culture
SBF, Supporterunionen for Britisk Fotball
 |
| Paddy Roche - Man Utd |
Tabbene til David De Gea har kostet Manchester United mye og det er synd fordi uten disse helt spesielle situasjonene kunne Herr Solskjaer vært statuert snart. Jeg ser heller tilbake i tid, og som supporter av en annen klubb, tar det hele inn fra en betraktende vinkel og spinner litt sukker på pinnen og tar frem en og annen "blunder" fra kartoteket.
Vi snurrer film, og går tilbake til det glade 70 tallet, der Alex Stepney med sin bølgende hårmanke og en etterhvert stovokste bart hadde dratt på årene og nye "talenter" skulle hentes inn. Navnet Paddy Roche dukket opp, og minnene av denne keeperen er ikke de beste. For å si det sånn så tok han ikke opp arven etter Stepney, men ble etterhvert et mareritt for fans, manager og klubb.
Det ble med 46 serie kamper for Roche som etterhvert overlot keeperhanskene til Gary Bailey som var av et annet kaliber og er en som huskes med respekt. Men også han ble møtt med skepsis der han dukket opp fra en heller ukjent klubb i Sør Afrika og ikke akkurat var merittert.
Roche forlot Manchester United etterhvert og fortsatte som keeper i lavere divisjoner med Brentford og Halifax Town. Ingen klubber på høyere nivå turde ta sjansen på han, og det ble heller ikke det store på landslaget der han endte opp med 8 caps for Republic of Ireland.
Da Gary Bailey etterhvert begynte å dra på årene og ga seg i 1987, var det nye "forsøk" på gang. Chris Turner og en ung Gary Walsh ble "ekspirimenter" og var vel hele lagets akilles hel. Det var nok et så stort problem at godeste Sir Alex Ferguson fikk søvnløse netter.
 |
| Massimo Taibi - Man Utd |
Et nytt vågalt eksperiment ble iverksatt og ut av hatten tryllet man Les Sealey og Mark Bosnich. Bosnich ble funnet i Australia, spilte 3 ligakamper før han føk ut og returnerte til "down under". Les Sealey vant den duellen og ble på en måte "det man fant". Det ble noen skarve kamper gjennom 1990-91 sesongen, og også en del matcher sesongen etter før man finner Peter Schmeichel og det blir ro mellom stengene i en fantastisk periode for klubben.
Det utrolige skjer igjen da Peter Schmeichel omsider finner ut at han skal til Sporting Lisbon for å spille fotball og hans eventyr skaper igjen "utroligheter" for Sir Alex Ferguson, som i ren desperasjon finner ut at han skal hente tilbake Mark Bosnich, og også finner ut det er fint å hente italieneren Massimo Taibi. Taibi blir signert fra Venezia og om han ikke var dypt vann der bokstavelig talt, blir det full drukning i Manchester United. En forferdelig "you tube" tabbe stopper all fremtid for spilleren som returnerer til støvellandet og får karrieren på rett kjøl igjen i blant annet Atalanta og Torino.
 |
| Roy Carroll - Man Utd |
Det neste "eksperiment" blir Tim Howard som også han får "skjelven" og blir veid for lett. Roy Carroll er neste på lista. Både Carroll og Howard får det ikke helt til, men har jo siden holdt koken i andre klubber og spesielt Howard finner formen mellom stengene til Everton.
En rutinert Edwin van der Sar blir hentet inn og Sir Alex får ro igjen. Det blir en ny storhetstid med en "voksen" og svært kompetent keeper på plass. Det hollandske landslagskeeperen er liksom en som blir hentet frem fra glemselen og gjør en kanon jobb for Sir Alex og klubben.
Sir Alex famler overhodet ikke i blinde for å finne erstatteren til den hollandske mester, og i 2011 kommer David De Gea til klubben. Han får keeper jobben i ung alder og for de som husker litt mer enn "bare det morsomme", så ble det litt "lett blanding" i den første sesongen. Men De Gea er så god at ingen tviler på hans nivå og "en av verdens beste" blir raskt et "varemerke".
Det å tro at David De Gea skal falle i samme "boks" som de "mindre heldige" nevnt over, og ikke komme tilbake til sin beste form er noe vi håper ikke skjer. Manchester United har i perioder hatt gode keepere og David De Gea er absolutt en av dem, kjedelig at han skal by på gavepakker i en svært viktig periode for klubben, og der folk klager på Pogba og Sanchez, kanskje de bør sette fokus på keeperproblemer og store tabber, håper ikke på flere "Taibi ala Roche".
Bloggen blir publisert blant annet her,
The Bullshead Travelling Football & Culture
SBF, Supporterunionen for Britisk Fotball
Kommentarer
Legg inn en kommentar