Sesongens siste akt, Julian Joachim og Mr British Airways i "musicalen" Rodgers Blue Army

Leicester v Chelsea, Mai 2019
Vi var seks i reisefølget denne gang og vi landet i England som en gjeng med fallskjermhoppere, da vi fløy ut fra Gardermoen på forskjellige dager og forskjellige tider, alle med et mål for øyet, se Leicester i siste seriekamp hjemme mot Chelsea.

Som alltid er et besøk på en "indisk" et mål i seg selv og så den første kvelden der alle var samlet finner vi veien ca. 75 skritt fra hotellet til "plassen på hjørnet" Mumbay Inn, nå faktisk kåret til Leicester's beste i sin klasse.

Det er nok kun mat som har blitt vurdert i dette "teltet" av en kåring, da tilhørende musikk nok aldri ville engang funnet veien til en kåring, det var rett og slett "underlige toner" fra en bakgrunn som fantasien ikke engang kan tolke til noe som helst.

Men allikevel, det kan være "stjerner" arriverer og konsumerer på slike steder og jeg tror jeg skimter en ved bordet ved siden av oss. Jeg sier det der må være Julian Joachim, ligner veldig. Ingen tror meg, han er jo gammel, det er ikke han som sitter der, sier en, og en annen tror det er liten sjanse for at JJ har tatt turen hit og mener at nei det er nok ikke han.

Jeg er ikke ferdig med dette og mener bestemt at det er Julian Joachim, så jeg spør fyren, og ja da, han er JJ, og vi kommer i prat, nevner goalen mot Barnsley i 1993, da smiler han og kun ørene stopper det fra å gå trill rundt. Det blir en fin tone, noe fotografier og litt mimring.

Julian Joachim forteller oss at han fortsatt spiller på nivå seks i engelsk fotball og som en som "følger opp" gamle helter vet jeg at han har holdt det gående i diverse klubber gjennom årene. Han startet sitt fotball eventyr hos oss, og gikk videre til Aston Villa og derfra til Coventry hvor livet som toppspiller endte i en alder av 30 år.

Julian Joachim og "Sir Ulf"
JJ går tilbake til sitt og vi til vårt, etter en lang reise, god mat og litt godt drikke, tar vi en tidlig kveld og som vanlig en god frokost dagen etter før vi starter oppladingen til kamp mot Chelsea med en liten sightseeing i byens sentrum. Det er en såkalt "walk" to av oss gjør og vi vandrer ned til Clock Tower, og går litt rundt, da jeg plutselig blir stoppet av "British Airways".

For å gjøre en lang historie litt kortere så er ikke "British Airways" et fly, men en Leicester fan som jeg kjenner gjennom mange år og et utall besøk på stampuben "Swan & Rushes". Han er en del av London Branch og en meget dedikert supporter.

Han forteller meg at han rett og slett var glad for at Leicester ikke kvalifiserte seg for Europa, fordi det ville bli så mange reiser til rare plasser. Han må se alt sier han og da vil jeg ikke til Baku eller Kiev, eller en bortgjemt plass i Makedonia. Ja det er jo mange grunner for å slippe å reise på tur.

Glemte nesten å fortelle hvorfor jeg kaller han for "British Airways", husker at han sa at han jobbet for selskapet, tror ikke han er flyver men mer lignende en i et bakkemannskap. Det spesielle med "BA" er at han ble Leicester fan på en veldig spesiell måte, må nesten gjengi dette, det er verdt hver bokstav.

Manchester United nådde FA Cup finalen i 1963, skulle møte Leicester og "BA" fikk ikke lov til å være med, han var for liten. Hans familie er fanatiske MU fans og han bestemte seg rett og slett for at han skulle begynne å holde med motstanderen i denne finalen. Så har "BA" gjort og er en av de mest dedikerte fans av Leicester City siden noen mai dager for 56 år siden, en unik fyr.

Vi skiller lag med "BA" og ønsker hverandre lykke til, der vi etter hvert entrer King Power for en ny unik opplevelse. Kampen i seg selv blir underholdende selv om vi ikke får noen scoringer, og jeg hadde tatt 0-0 både før, under og etter kampen, så alt i alt godt å få ett poeng mot et topp tre lag, ikke dårlig i det hele tatt.

Jamie Vardy i aksjon mot Chelsea
Jamie Vardy og Youri Tielemans er begge nære scoring, Ben Chilwell har noen fantastiske raid og det er solid jobbing fra hele 11'rn.

Chelsea har også sine sjanser, en stor en tidlig for Ross Barkley, reddet mesterlig av Kasper Schmeichel. Higuain bør også finne nettmaskene men på en eller annen måte treffer han ikke ballen riktig og det blir heldigvis ikke scoring.

Vi er fornøyd med at kampen ender 0-0, får se Okazaki og Simpson for siste gang, som begge får noen minutter av Brendan Rodgers, som et siste farvel. Begge spillere forlater klubben etter sesongen.

Der Alan Birchenall løp sin "charity" før kampen, entrer stab, spillere og eiere banen etter kampen. Tar en runde rundt stadion hvor fansens står igjen og det blir en fin avslutning på en sesong som har vært preget av kontraster. Vichai sin tragiske bortgang, Puel sin avgang og ansettelsen av Brendan Rodgers er noen av hendelsene vi tenker tilbake på. Leicester var tilbake i tradisjonelt blått, hvitt og blått, men igjen vår beste sesong var i blått, så kan vel si at jeg ikke er så opptatt av dette lenger, men fin var drakta og den gir håp om ny giv.

Det ble noen turer også denne sesongen og for min del var jeg tilstede hjemme mot Liverpool, West Ham, Watford og Chelsea, fikk også se Leicester i bortekamper mot Fulham og Burnley. Oppsummert, to seiere, to uavgjort og et tap. Det er vel et lite "speil" av sesongen som totalt endte på en hederlig 9. plass.

Mens vi tok turen hjem så går selvfølgelig tankene mot ny sesong. Hvor går veien videre under Brendan Rodgers. Vi har sett at mange yngre spillere har tatt steget denne sesongen, og det er også spennende å se at klubben kan tiltrekke seg stjerner som Youri Tielemans som har vært svært toneangivende i sitt låneopphold fra Monaco.

Det ble også snakket om vår egen identitet. Der vi ofte ser at supporterklubber fra "ymse" distrikter har sin t-skjorte, snakkes det villig vekk blant oss om en egen skjorte og håper at "drivkreftene" kan få til dette og lage en "Scandinavian Branch, Norway, Sweden og Denmark" skjorte, eventuelt med et lite flagg som kan settes på. Gleder meg til dette blir en realitet, håper det skjer og at vi får til en slik t-skjorte.

Da vil jeg benytte anledningen og ønske alle i mitt reisefølge en god sommer, en spennende "pre-season" og samtidig håpe at alle som følger Leicester City også neste sesong fyller bøssene, betaler sin kontingent til supporterklubben vår og bidrar med en positiv tone og konstruktive tilbakemeldinger.

Der musikken blir husket for alt annet enn musikk, ble dette min tittel, sesongens siste akt, Julian Joachim og Mr British Airways i "musicalen" Rodgers Blue Army.

Bloggen blir publisert blant annet her,




Kommentarer