På frisørsalong, pil i øyet og Duncan Edwards på Raleigh, atter en seriestart

Det er igjen seriestart i England, transfer vinduet er lukket og vi venter som om det skulle være selveste julekvelden. Liverpool på Anfield mot nyopprykkede Norwich City, med to tyskere i hver sin trenerstol, gleder meg,

United, Menighetsblad
Jeg sitter hos frisøren tidlig fredag morgen og venter på en klipp. Har blitt litt lang på håret nå, og en sveis fra 70 tallet får vel fjernes for at vi skal være stelt til i kveld, selveste serieåpningen i Premier League.

Det er tre forskjellige å velge mellom, maskinkort, en som jeg ikke helt forstår og en klipp av den gamle gode sorten, så jeg går for den siste og den hyggelige frisørdamen gjør en god jobb synes jeg. Men's jeg venter ser jeg igjennom bladbunken som ligger foran meg og finner en utgave av United, supporterbladet for de som holder med de røde "djevlene".

Tenker, mens jeg sitter der at dette er jo nesten som "Vakttårnet" eller "Krigsropet", et skikkelig menighetsblad, et for sekta eller for bare de som følger med på "akkurat dette". Første gang jeg faktisk har bladd i et slikt blad, et supporterblad for Manchester United. Det er velskrevet og med fine illustrasjoner, historiene er også fascinerende og fanger mitt øye.

Men alt skal jo ikke handle om Manchester United i år også, nei håper ikke det, og ler litt når jeg ser et intervjue med Wilf McGuinness og tenker, nei jeg velger ikke maskinkort. Tror ikke dette var siste utgave av bladet og synes allikevel OGS er blitt veldig grå, men kan være kontrastene til det røde, som skinner godt igjennom i mange av de flotte illustrasjonene.

Et intervjue med han som aldri dro tilbake til Anfield, og som jeg har en antagalse av hvorfor, med hooligans takter fra 70 og 80 tallet da de virkelig hadde sin storhetstid på stå tribunene rundt i det engelske fotballlandskapet. Pil i øyet på en fotballkamp, ja det var vel mye man tok seg til, men å kaste piler er vel ikke helt innafor, og den traff rett i nesebeinet også.

Blar videre i bladet før lokkene mine får sitt fall, og finner en av de jeg faktisk har tenkt mye på og kanskje mest på av alle Manchester United spillere som jeg har hørt om, nemlig Duncan Edwards. Ny informasjon for meg, men Duncan Edwards fikk aldri bil, men syklet på en Raleigh, som var hans egen sponsor. Historien handler om når den godeste Edwards ble stoppet av politiet, fikk bot, fordi han ikke hadde lykt, da er vi langt nede i detaljene, men jeg elsker jo detaljer, så det blir vel at jeg skal finne den plassen hvor han ble stoppet og feste en pin.

Jeg forlater frisørsalongen, legger fra meg United "menighetsblad", setter meg i bilen for å kjøre hjem. Tenker, det var litt av et blad, kanskje den beste "hjernevask" jeg har sett. Manchester United er jo med i år også, det blir nok litt spalteplass til dem.

Harry Maguire - Man Utd
De har hentet Harry Maguire fra Leicester City, en spiller som har gjort det meget bra i blått, og også for landslaget, men hvor god er egentlig denne tidligere Sheffield United og Hull City spilleren. Fakta er at han har fire sesonger bak seg i Premier League, to som rev og to som tiger. Som tiger ble det en sesong, der de overlevde, og hvor Maguire spilte lite, og den neste endte med nedrykk og tre forskjellige managere, kanskje fire også hvis vi regner inn Slutsky, som dukket opp bare noen dager før Maguire forlot KC og signerte for Leicester City. Gjennom de to sesongene han har spilt for Leicester City har han hatt tre ulike sjefer, Shakespeare, Puel og Rodgers, så vi får se om trenden fortsetter.

Leicester City klarte aldri å stabilisere sine prestasjoner, selv med Maguire i laget, særlig mot topp fire motstand var det vanskelig. Maguire var ofte også en av de som "ikke var helt skrudd på" fra start og det ble ofte sluppet inn mål i de første 10 minuttene, noe som er blitt luket bort, så håper "konsentrasjonen" er på plass fra start. Maguire har stort sett spilt landskamper mot "mindre nasjoner" som ikke har hatt veldig mye Premier League kvalitet i sin midte. Der denne har vært tilstede, som f.eks. hos Belgia, Kroatia og Holland har det ikke gått like bra, så vi får se hva Herr Solskjær har brukt 900 millioner på.

Til Manchester United's forsvar har de tidligere brukt mye penger på midtstoppere og fått suksess. Tenker på folk som Gary Pallister, Rio Ferdinand, Jaap Stam og Nemanja Vidic, som alle bidro til å styrke laget betraktelig og tette igjen bakover. Maguire og Lindeløf er to fine typer, liker dem godt begge to.

Der det ble pil i øyet for en Man Utd supporter som aldri vendte tilbake til Anfield, tar jeg nok mot til meg og tør følge Liverpool og Norwich fra tv stolen. Dortmund blir en fellesnevner med tysk folk i hver sin trenerstol. Ute på banen får vi se to lag som vil prøve å spille fotball, og det vil nok føre til at "Reds" vinner med relativt store siffer, eller, nei "fuglane veit".

Norwich City er tilbake i toppen egentlig mot alle odds. En klubb som har vært i en heis mellom topp og bunn gjennom mye av historien og hvor to skarve titler, i det vi nå får servert som "Carabao", er sukssessen. Husker vagt en bortekamp mot Bayern Munchen, var vel  i UEFA Cupen, hvor de grønne og gule over presterte kolossalt. under en manager ved navn Mike Walker.
Mike Walker (Norwich City)

Jeg sporer av så til de grader at det nesten ikke er lov, men dette kan jeg ikke la være å skrive om. Mike Walker, waliser, Colchester United legende og faren til Ian Walker. Dette er "faen meg" fotballhistorie så glemt at det bør frem fra glemselen. Jeg har aldri tenkt på Mike Walker som Waliser, han er jo faren til Ian Walker, engelsk landslagspiller. Der "engelske" Steve Bruce, forøvrig nå manager i Newcastle, har en sønn som både har spilt for Republikken Irland og Nord Irland, så er "jaggu" ikke Walker's noe dårligere, faren Walisisk U.23 landslagspiller og sønnen Engelsk landslagsspiller, dette var gøy. Nå fikk jeg virkelig lyst på en pose med "Walkers Crisps", og Gary Lineker han kommer opp i huet da, vi får nok nye kromspring fra "Match of the Day" og Leicester sin store sønn. Streamer "Match of the Day" jeg, det er fint på en lørdags kveld / natt, gode analyser, koselig prat og god stemning, "love it".

Der jeg sporet av, men allikevel ikke gjorde det, fortsetter jeg tankene om kveldens kamp og det som skal skje på Anfield. Jurgen Klopp og Liverpool er en "outsider" til det meste denne sesongen, men med Sane og Salah begge sent tilbake etter en lang sesong også med spill i African Nations Cup, er jeg ikke like sikker, men en nr. 2, bak et Manchester City må vel være realistisk. Pep "gjengen" ser enda sterkere ut og de kan vinne "rubbet" denne sesongen.

Wilder og Smith leder de to nyopprykkede, Sheffield United og Aston Villa, tror de får det tungt begge to og at ingen vil "overraske". Tror Norwich derimot vil havne midt på tabellen med et spennende konsept og en trener med tysk disiplin og "hjertet på rette stad".

Leicester City, som står mitt hjerte svært nær, har jeg stål tro på, og om det var pengene som de fikk for Harry Maguire og har brukt på Ayoze Perez, Dennis Praet, Youri Tielemans og James Justin, så er det en meget god byttehandel for Leicester City, men kan være at Manchester United har fått akkurat den spilleren de trengte. Jeg tror Leicester City fortsetter gjennom 2019 og inn i 2020 og holder fast ved sin 3. plass, den de har i form siden Januar. En trener med et fotballhue som svært få andre, og en gruppe folk som står sterkt sammen.

Ruben Neves - Wolves
Wolverhampton Wanderers blir et "udyr" denne sesongen og selvom det er "ulvejakt" rundt om kring tror jeg "rødhetter" bør passe seg for de "gulle" og svarte, tipper ulvene på plass nr. 4. Tottenham, ofte med en skadet Harry Kane, tror jeg kaprer plass nr. 5. Arsenal har ikke forsvar og en midtbane med liten taklingsstyrke, en keeper som ikke rankes på topp, men godt nok til å settes som nr. 6.

Manchester United tror jeg blir nr. 7, kanskje 8, avhenger av Everton og Watford og kanskje Newcastle overrasker, Norwich City og West Ham United hakk i hæl. Bournemouth, Brighton, Southampton og andre ligger under der og vaker, men bør klare seg fra et nedrykk. Crystal Palace får satse på en "gretten" Zaha, som sikkert scorer noen mål uansett humør.

Da har jeg vel vært igjennom det meste, hatt en fin tur på frisørsalong, sett bilder av en med pil i øyet og sykkelen til Duncan Edwards. Da bør jeg være
klar for seriestart, kanskje du også, lykke til!

Bloggen blir publisert blant annet her,





Kommentarer