Det var min første reise for sesongen, til en affære mot Burnley, som det nå har blitt tradisjon å se. Tilfeldig sikkert, men fra Turf Moor borte, er vi nå tilbake på King Power, og igjen for å bivåne et av «verdens beste», vårt eget Leicester City FC.
 |
| Vichai, 1959 - 2018 |
For hvem er vel ikke verdens beste, det må være oss, ærer formannen som en Messias og tenker tilbake på den grufulle hendelsen for ett år siden. Var selv tilstede på kampen mot West Ham, og må tilstå at jeg ikke fikk med meg mer enn nyhetene, hadde ingen lyst til å gå tilbake, men der vår formann og leder PA, reiste over i egen majestet, hedret sin leder som en ekte supporterleder skal.
Vi hadde som vanlig fullpakket program, og med denne gang var en dansk rev i sin egen positur, pakket godt inn i det som er av Leicester effekter, og i forveien hadde han forsynt seg godt i klubbens «fanstore». Det var retro drakter, drakter, programmer, pins og «allsorts» og imponerende lidenskap er vel bare et forord i en bok om en fan fra Roskilde i Danmark, rett og slett ekte vare.
Det var bare «perfekt» da Frank møtte Tony, Ulf, Per og Ivar inne på hotellet, alle absolutt betegnet som «ekte rever». Der vi hadde fått vår leskedrikk i glassene og var allerede i god stemning kom «dansken» fram etter «rask» gange langs «River Soar». Men der vi trodde vi var unike og de eneste nordboere i hotellet, hørte vi plutselig det danske språk i andre områder av hotellet og etterhvert følte vi oss veldig lite spesielle da en annen danske med «Fruktlageret Grenaa» på ryggen stakk av med den tittelen.
Mens de fleste Leicester folk var kledd i sin «bunad» så hadde «drengen» fra Grenaa nok bommet litt for anledningen, men humøret kunne ingen ta fra han, det var på rett plass og der vår «danske» ristet på hodet og ikke helt var «en av sine» vil nok «frukt» for oss alle bli noe spesielt i tiden fremover.
Gjennom en dag hvor det gikk mye på «norsk» og «dansk», blir det utvekslet mye og latteren sitter løst, og da Ivar rev forteller Frank rev om sine danske favoritt programmer på tv, og vise versa blir det litt vanskelig. Frank rev nikker anerkjennende da Ivar rev sier han likte de danske seriene Matador og Krøniken, men når Ivar rev også i god tone forteller at han ser på Badehotellet, blir det stille og Frank rev lurer på hva det er for et program, for det hadde han ikke sett på.
Ulf, Per og Frank har en litt annen oppfatning og har noe mer jordnære tips, det er kanskje lurt der de inntar sine plasser med litt mer realisme, Burnley er ikke lenger et tegneserie lag.
Med Ben Mee og Chris Wood i startoppstillingen og en James Tarkowski i storform gir de meg «kalde omslag» og jeg blir veldig skuffet over et Leicester City lag som ikke klarer å omsette noen få halvsjanser og «possession». Chris Wood, hvem ellers, scorer en typisk Burnley goal og Leicester City ligger under på eget gress.
Det er igjen min favorittspiller over alle favorittspillere i Leicester City gjennom alle tider, for han har blitt det nå, Jamie Vardy, som blir den berømte tungen på vektskålen med en perfekt heading helt inn mot slutt av første omgang.
Et nydelig innlegg fra Harvey Barnes treffer en Jamie Vardy perfekt på hodet og for et mål, et av de fineste jeg har sett innenfor en 16 meter på King Power. Vi kan gå til pause med uavgjort, og jeg gleder meg til 2. omgang, men synes det meste har vært litt frynsete.
Det blir en spennende 2. omgang og til slutt er de «vi» som kan gå av banen med seier og tre nydelige poeng, det beste du kan få, når du er «live», og det er den fineste gaven å ta med seg «hjem» etter en tur til Leicester.
Husker at folk sa at det er ikke som i gamle dager lenger da spillerne tok bussen sammen med fansen til og fra match, og selv med påstander om «global oppvarming» får jeg frysninger over hele meg når vår mann på bussen, mulig en forglemt mann fra fortiden, Youri Tielemans setter selve prikken over I’en og dundrer inn et mål som for Burnley kan sammenlignes med «Jordens undergang» fordi ikke engang selveste «Paven» kunne redde den.Det blir en liten «pitch stop» på Swan & Rushes før vi tar fatt på veien tilbake til vår lille hule, der vi «bader» på hotellet og «frukter» oss i lageret.
Ha det så fint, og husk at du må heie på Leicester, det er viktig, glemte en ting, helt til slutt, «Fruktlageret Grenaa» spiller muligens neste uke, vi heier litt på dem da, det er ingen Skam!
Igjen viser klubben sin raushet, vært eneste sete hadde fått sitt skjerf og jeg løftet mitt så høyt jeg kunne på en stadion fullpakket av feststemte mennesker, med ett minutts stillhet og applaus i fantastisk takt og tone.
Vi hadde som vanlig fullpakket program, og med denne gang var en dansk rev i sin egen positur, pakket godt inn i det som er av Leicester effekter, og i forveien hadde han forsynt seg godt i klubbens «fanstore». Det var retro drakter, drakter, programmer, pins og «allsorts» og imponerende lidenskap er vel bare et forord i en bok om en fan fra Roskilde i Danmark, rett og slett ekte vare.
Det var bare «perfekt» da Frank møtte Tony, Ulf, Per og Ivar inne på hotellet, alle absolutt betegnet som «ekte rever». Der vi hadde fått vår leskedrikk i glassene og var allerede i god stemning kom «dansken» fram etter «rask» gange langs «River Soar». Men der vi trodde vi var unike og de eneste nordboere i hotellet, hørte vi plutselig det danske språk i andre områder av hotellet og etterhvert følte vi oss veldig lite spesielle da en annen danske med «Fruktlageret Grenaa» på ryggen stakk av med den tittelen.
 |
| Frugtlageret Grenaa |
Mens de fleste Leicester folk var kledd i sin «bunad» så hadde «drengen» fra Grenaa nok bommet litt for anledningen, men humøret kunne ingen ta fra han, det var på rett plass og der vår «danske» ristet på hodet og ikke helt var «en av sine» vil nok «frukt» for oss alle bli noe spesielt i tiden fremover.
Gjennom en dag hvor det gikk mye på «norsk» og «dansk», blir det utvekslet mye og latteren sitter løst, og da Ivar rev forteller Frank rev om sine danske favoritt programmer på tv, og vise versa blir det litt vanskelig. Frank rev nikker anerkjennende da Ivar rev sier han likte de danske seriene Matador og Krøniken, men når Ivar rev også i god tone forteller at han ser på Badehotellet, blir det stille og Frank rev lurer på hva det er for et program, for det hadde han ikke sett på.
Frank rev sier han er «vild» etter Skam og Blank og også sett på Heimebane, serier Ivar rev knapt har hørt om og aldri har sett en episode av. Nei sier jeg, det har jeg ikke fått med meg, for jeg ser bare på Badehotellet og sport. Nei fra «spøk til alvor» ser jo på TV2 sporten omtrent hver kveld og har da også fått med meg en og annen episode av Badehotellet som kommer etter «mine nyheter».
Det blir omsider kamp og jeg har store forhåpninger til Brendan Rodgers og hans utvalgte. Jeg tror på forhånd at vi vil vinne enkelt, har lyst til å se Newcastle kampen i reprise og lagoppstillingen vitner om en manager som vil mer enn å vinne kampen. Et ultraoffensivt uttak gjør at jeg tror det blir enkel match.
 |
| Leicester, King Power Stadium |
Det blir omsider kamp og jeg har store forhåpninger til Brendan Rodgers og hans utvalgte. Jeg tror på forhånd at vi vil vinne enkelt, har lyst til å se Newcastle kampen i reprise og lagoppstillingen vitner om en manager som vil mer enn å vinne kampen. Et ultraoffensivt uttak gjør at jeg tror det blir enkel match.
Ulf, Per og Frank har en litt annen oppfatning og har noe mer jordnære tips, det er kanskje lurt der de inntar sine plasser med litt mer realisme, Burnley er ikke lenger et tegneserie lag.
Med Ben Mee og Chris Wood i startoppstillingen og en James Tarkowski i storform gir de meg «kalde omslag» og jeg blir veldig skuffet over et Leicester City lag som ikke klarer å omsette noen få halvsjanser og «possession». Chris Wood, hvem ellers, scorer en typisk Burnley goal og Leicester City ligger under på eget gress.
 |
| Frank og Ulf |
Det er igjen min favorittspiller over alle favorittspillere i Leicester City gjennom alle tider, for han har blitt det nå, Jamie Vardy, som blir den berømte tungen på vektskålen med en perfekt heading helt inn mot slutt av første omgang.
Et nydelig innlegg fra Harvey Barnes treffer en Jamie Vardy perfekt på hodet og for et mål, et av de fineste jeg har sett innenfor en 16 meter på King Power. Vi kan gå til pause med uavgjort, og jeg gleder meg til 2. omgang, men synes det meste har vært litt frynsete.
Det blir en spennende 2. omgang og til slutt er de «vi» som kan gå av banen med seier og tre nydelige poeng, det beste du kan få, når du er «live», og det er den fineste gaven å ta med seg «hjem» etter en tur til Leicester.
Husker at folk sa at det er ikke som i gamle dager lenger da spillerne tok bussen sammen med fansen til og fra match, og selv med påstander om «global oppvarming» får jeg frysninger over hele meg når vår mann på bussen, mulig en forglemt mann fra fortiden, Youri Tielemans setter selve prikken over I’en og dundrer inn et mål som for Burnley kan sammenlignes med «Jordens undergang» fordi ikke engang selveste «Paven» kunne redde den.Det blir en liten «pitch stop» på Swan & Rushes før vi tar fatt på veien tilbake til vår lille hule, der vi «bader» på hotellet og «frukter» oss i lageret.
Ha det så fint, og husk at du må heie på Leicester, det er viktig, glemte en ting, helt til slutt, «Fruktlageret Grenaa» spiller muligens neste uke, vi heier litt på dem da, det er ingen Skam!
Bloggen blir publisert blant annet her,
Kommentarer
Legg inn en kommentar