Lytter til Supertramp og "Even in The Quietest Moments" som er en sang som ofte settes på når jeg skal tenke litt og finne en mulig ny vri og for å få en stemning som gjør at man kan skrive om noe som skal "limes" sammen.
Limet denne gang som mange andre ganger litt "fotball" og ja faktisk "linoleum" og historien starter ved byporten til Kirkcaldy, ja faktisk den største byen i Fife og mest kjent for produksjon av "fy" ja akkurat, linoleum. Fra denne byen som er mest kjent som "linoleumets vugge" er utspringet egentlig en
kongelig borg.
Jeg skal ikke gi meg inn på skotsk kongelig historie eller arkitekturens utsprung men igjen vende nesen mot noe som jeg ønsker å dykke dypere i og med fortsatt Supertramp på øret og "Fools Overture" som en gjennomgangsmelodi vandrer jeg videre.
Byen Kirkcaldy på Skottlands øst kyst huser selvfølgelig et fotball lag, og hva finner vi jo en klubb med en spesiell historie, for der bynavnet er glemt, finner vi et stadion anlegg, selveste Stark's Park, ringer det noen bjeller, nei ikke det, men laget som spiller her vil du nok dra kjensel på, selveste Raith Rovers FC.
Banen kan sees når man ankommer byen med tog, og den huser litt i overkant av 8000 tilskuere. Er du en reisende mellom Edinburgh og Aberdeen vil du passere banen på din vei, vel og merke hvis du kjører tog og det gjør du vel i disse "grønne" tider. Der "Fools Overture" fases ut, blir det naturlig å lytte videre til "Take The Long Way Home".
Ja om jeg sa nei til arkitekten, så må han nevnes igjen, fordi Archiebald Leitch er ikke en hvem som helst og en skotte som har satt merke etter seg så også på Stark's Park. Leitch tegnet og forklarte, designet noe av banen som ble utvidet og finansiert gjennom tilskudd fra lokal industri og salg av spillere som forsvant til de store, og selv om det tok nesten en "mannsalder" og få betalt tilbake og spillere som Jackie Stewart (Birmingham City), Jim Baxter (Glasgow Rangers) og Jimmy McEwan (Aston Villa), alle ble solgt for å finansiere anlegget, så ble det finansiert.
Der jeg fortsetter og legger på "Casual Conversations" og vandrer videre nedover mine kilde henvisninger og danser mellom ord og bokstaver og finner nye og spennende detaljer og opplysninger, lar jeg disse være litt for meg selv, og gir dere heller nye opplysninger om Stark's Park, som selvfølgelig har fått sitt eget kallenavn også, basert på San Siro, og for den lokale fan er nok San Starko ingen ukjent betegnelse.
Der norske "eksperter" diskuterer kunstgress v. naturgress har selvfølgelig "The Rekdal's", "The Mathisen's" and "The Eriksen's" og en og annen "Hulsker" ikke fått med seg at San Starko er dekket av en syntetisk masse, sikkert blandet med linoleum for å få den lokale touchen, og fått sitt helt eget kunstgress, for ja, det er det de har, kunstgress.
Der jeg fortsetter å skrive dundrer det videre med Supertramp og "The Logical Song" og jeg tenker at nå må jeg jo snart begynne å skrive om det jeg skulle, nemlig Raith Rovers FC, klubben som spiller på San Starko og som har skapt alle de historiske øyeblikk på dette kvadratet.
Manageren på huset om dagen er John McGlynn, en 58 åring, som hadde en karriere "down south" og da for klubben Berwick Rangers. Kanskje den mest spesielle klubben i det skotske ligasystemet, fordi klubben ligger i England og ikke Skottland, men det har vi ikke tid til å snakke om nå, vi gir McGlynn vår oppmerksomhet. En manager som har vandret litt rundt i systemet i Skottland på nivåene under toppen, men sikkert en svært respektert herremann, der han nå topper tabellen i League One (nivå tre) med sitt Raith Rovers FC.
Jeg flytter meg videre til min paralelle vandring og "crime of the century" med Supertramp, "school" kommer på, her er det vel kanskje for deg og meg og alle med oss en bratt læringkurve i emnet Raith Rovers FC, Kirkcaldy, linoliumets historie og kanskje noe mer, ja faktisk har klubben noen spesielle fans i Coldplay bassist Guy Berryman, tidligere "prime minister" Gordon Brown, Skotsk landslagssjef Craig Levein og forfatterne Ian Rankin og Val McDermid, der sistnevnte også er en del av klubbens "board of directors".
Klubben har vandret i seriesystemet i Skottland som en fjellklattrer av beste merke, ikke bare opp men ned og opp, opp og ned, og med den største bragden i beltet der de vant den skotske ligacupen i 1994-95 der navn som David Narey, Scott McAnespie og Ian Redford var med, og har vært på helt andre steder og spilt skjorta av de fleste. Må nevne Gordon Dalziel som også var en del av laget og spilte ikke mindre enn 308 seriekamper for Raith Rovers og scoret hele 170 mål. Dalziel er nok for noen også kjent som spiller i Glasgow Rangers and Manchester City.
Vetle Andersen kanskje mest kjent som Start spiller i Norge, opererte utenlands i et mangfold av klubber og fra 1996 til 1997 spilte han for Raith Rovers, fikk 18 kamper før han forlot klubben og reiste videre i det skotske høyland og signerte for Inverness Caledonian Thistle.
Til orientering kan vi jo også nevne at klubbens nåværende kaptein har det klingende navnet Kyle Benedictus og er 28 år, spiller i forsvaret og har en fortid i Dundee. Jeg har "Hide in Your Shell" på hornet, og det var det vi gjorde da vi ikke fikk med oss resultatet fra Raith Rovers sin siste hjemmekamp mot Peterhead igår 4, januar, seier 2-1, målscorere Tate og Gullan, begge mål i første omgang. Peterhead utlignet til 1-1 ved Lyle, men det var ikke nok, lavt tilskuer tall også, kun 1807 tilskuere på San Starko denne lørdag.
Det var et lite innblikk i mitt kveldsdykk og musikk lytting, "Even In the Quietest Moments", Kirkcaldy, litt linoleum og livet på San Starko!,
PS! avslutter med "Dreamer"
 |
| "Even in The Quietest Moments" |
kongelig borg.
Jeg skal ikke gi meg inn på skotsk kongelig historie eller arkitekturens utsprung men igjen vende nesen mot noe som jeg ønsker å dykke dypere i og med fortsatt Supertramp på øret og "Fools Overture" som en gjennomgangsmelodi vandrer jeg videre.
Byen Kirkcaldy på Skottlands øst kyst huser selvfølgelig et fotball lag, og hva finner vi jo en klubb med en spesiell historie, for der bynavnet er glemt, finner vi et stadion anlegg, selveste Stark's Park, ringer det noen bjeller, nei ikke det, men laget som spiller her vil du nok dra kjensel på, selveste Raith Rovers FC.
Banen kan sees når man ankommer byen med tog, og den huser litt i overkant av 8000 tilskuere. Er du en reisende mellom Edinburgh og Aberdeen vil du passere banen på din vei, vel og merke hvis du kjører tog og det gjør du vel i disse "grønne" tider. Der "Fools Overture" fases ut, blir det naturlig å lytte videre til "Take The Long Way Home".
Ja om jeg sa nei til arkitekten, så må han nevnes igjen, fordi Archiebald Leitch er ikke en hvem som helst og en skotte som har satt merke etter seg så også på Stark's Park. Leitch tegnet og forklarte, designet noe av banen som ble utvidet og finansiert gjennom tilskudd fra lokal industri og salg av spillere som forsvant til de store, og selv om det tok nesten en "mannsalder" og få betalt tilbake og spillere som Jackie Stewart (Birmingham City), Jim Baxter (Glasgow Rangers) og Jimmy McEwan (Aston Villa), alle ble solgt for å finansiere anlegget, så ble det finansiert.
 |
| Raith Rovers FC |
Der jeg fortsetter og legger på "Casual Conversations" og vandrer videre nedover mine kilde henvisninger og danser mellom ord og bokstaver og finner nye og spennende detaljer og opplysninger, lar jeg disse være litt for meg selv, og gir dere heller nye opplysninger om Stark's Park, som selvfølgelig har fått sitt eget kallenavn også, basert på San Siro, og for den lokale fan er nok San Starko ingen ukjent betegnelse.
Der norske "eksperter" diskuterer kunstgress v. naturgress har selvfølgelig "The Rekdal's", "The Mathisen's" and "The Eriksen's" og en og annen "Hulsker" ikke fått med seg at San Starko er dekket av en syntetisk masse, sikkert blandet med linoleum for å få den lokale touchen, og fått sitt helt eget kunstgress, for ja, det er det de har, kunstgress.
Der jeg fortsetter å skrive dundrer det videre med Supertramp og "The Logical Song" og jeg tenker at nå må jeg jo snart begynne å skrive om det jeg skulle, nemlig Raith Rovers FC, klubben som spiller på San Starko og som har skapt alle de historiske øyeblikk på dette kvadratet.
Manageren på huset om dagen er John McGlynn, en 58 åring, som hadde en karriere "down south" og da for klubben Berwick Rangers. Kanskje den mest spesielle klubben i det skotske ligasystemet, fordi klubben ligger i England og ikke Skottland, men det har vi ikke tid til å snakke om nå, vi gir McGlynn vår oppmerksomhet. En manager som har vandret litt rundt i systemet i Skottland på nivåene under toppen, men sikkert en svært respektert herremann, der han nå topper tabellen i League One (nivå tre) med sitt Raith Rovers FC.
 |
| John McGlynn (Manager) |
Klubben har vandret i seriesystemet i Skottland som en fjellklattrer av beste merke, ikke bare opp men ned og opp, opp og ned, og med den største bragden i beltet der de vant den skotske ligacupen i 1994-95 der navn som David Narey, Scott McAnespie og Ian Redford var med, og har vært på helt andre steder og spilt skjorta av de fleste. Må nevne Gordon Dalziel som også var en del av laget og spilte ikke mindre enn 308 seriekamper for Raith Rovers og scoret hele 170 mål. Dalziel er nok for noen også kjent som spiller i Glasgow Rangers and Manchester City.
Vetle Andersen kanskje mest kjent som Start spiller i Norge, opererte utenlands i et mangfold av klubber og fra 1996 til 1997 spilte han for Raith Rovers, fikk 18 kamper før han forlot klubben og reiste videre i det skotske høyland og signerte for Inverness Caledonian Thistle.
Til orientering kan vi jo også nevne at klubbens nåværende kaptein har det klingende navnet Kyle Benedictus og er 28 år, spiller i forsvaret og har en fortid i Dundee. Jeg har "Hide in Your Shell" på hornet, og det var det vi gjorde da vi ikke fikk med oss resultatet fra Raith Rovers sin siste hjemmekamp mot Peterhead igår 4, januar, seier 2-1, målscorere Tate og Gullan, begge mål i første omgang. Peterhead utlignet til 1-1 ved Lyle, men det var ikke nok, lavt tilskuer tall også, kun 1807 tilskuere på San Starko denne lørdag.
Det var et lite innblikk i mitt kveldsdykk og musikk lytting, "Even In the Quietest Moments", Kirkcaldy, litt linoleum og livet på San Starko!,
PS! avslutter med "Dreamer"
Bloggen blir publisert blant annet her,
Kommentarer
Legg inn en kommentar