Kampen for livet, fotball i skyggen av Auschwitz -Birkenau

Fotball i Auschwitz-Birkenau

Fotball blir spilt på de utroligste plasser, og kanskje den som har blitt sett på som den mest spesielle er kampen fra 1. verdenskrig mellom engelskmenn og tyskere under julehelgen, der våpnene ble lagt til side og man krabbet opp av skyttergravene for en vennskapelig fotball kamp.

Men det er sjelden eller aldri spesielt belyst at faktisk fotball ble spilt på et så uhyggelig og grusomt sted som Auschwitz - Birkenau under den 2. verdenskrig.

Tanken om at "the beautiful game" ble spilt på et slikt sted i en slik tid gir et perspektiv få kunne tenke seg.

Tadeusz Borowski, en overlevende fange fra Auschwitz, bekrefter dette i en semi-biografi, der han skildrer det på følgende måte, mellom to innkast i en fotball kamp, rett bak min rygg, hadde tre tusen mennesker blitt tatt av dage, det gir et helt annet perspektiv og bilde av en relativt normal hendelse i en fotballkamp i dagens samfunn.

Fotball var for de utvalgte i Aushcwitz og et privilegie. Fangevoktere og SS hadde muligheten til å spille og brukte baneanlegget her. Men utrolig nok fikk en del politiske fanger og tidligere profesjonelle spillere som var internert i leieren være med, og beordret til å delta i et motstander lag.

Det var allikevel svært få som spilte fotball, med over 80 000 fanger i leieren, fantes det kun 12 lag med 7 spillere, og det utgjorde da en svært svært lav andel som deltok i det som ble noe for de heldige og helt spesielle.

Ron Jones - The Auschwitz goalkeeper

En tidligere Østerisk toppspiller og overlevende fra Auschwitz, Igor Fischer, summerer det opp slik, motstanderen på banen må jo betraktes som svært spesielle, de kunne være de som drepte deg, ikke under kampen, men etterpå.

Banen lå rett ved siden av krematoriet og det er ikke lett å forstå hvordan en fotballkamp faktisk kunne være en glede i slike morbide omgivelser.

Det var som på alle andre fotballbaner, målstolper, men SS brukte ofte disse til helt andre ting enn å "score mål" og til fotball. De målte fangene her ved at de skulle gå under målstolpene og de minste ble satt til å plukke poteter. Men det var alltid også faren for en rask død der SS soldater kunne jage fanger rundt på banen med hunder og som det blir beskrevet, døden var alltid rett rundt hjørnet, til og med her hvor ballen rullet jevnt og trutt.

Ron Jones, britisk soldat, og fange i Auschwitz, beskriver det helt makabre bilde av lukten av død fra krematoriet i en difus glede av å score et mål, gjøre en fin redning eller diskutere en offside som den eneste måten du kunne holde ut i dette helvete. Jones mente også at det at han hadde muligheten til å spille fotball var en medvirkende årsak til at han overlevde.

Millioner av uskyldige mennesker ble drept i disse konsentrasjonsleirene. Tidligere Inter og Ungarsk landslagsspiller, Arpad Weisz, ble drept i leieren sammen med sin familie. Den tidligere tyske landslagspilleren Julius Hirsch måtte også bøte med livet i leieren. Seriemesteren med Karlsruher, Hirsch, var den første jøde som representerte et tysk landslag i fotball og han har i dag en pris som blir delt ut i hans navn med annerkjennelse for integrering i tysk fotball.

Det absurde var satt i perspektiv der SS krevde at for eksempel keepere ikke måtte stå for godt i mål, og ikke gjøre de tyske soldatene forlegne, det kunne i verste fall ende med straff og bøter, og det gir igjen et fryktelig bilde av hva sport kan brukes til og at mennesket kan falle så lavt at de tillater seg en slik holdning.

Auschwitz - Birkenau

Selv om spillere ble truet på livet både for å spille for god fotball og vinne kamper og at skjebnen var at man kunne ende i gasskammeret etter kamp, viste et polsk lag at de de lot frykt være frykt, vant sin kamp og feiret som om Polen hadde vunnet krigen

På minnenes dag av Auschwitz og dette grusomme i menneskehetens tid, er det viktig at man forstår omfanget av noe som truet vår eksistens og sivilisasjon, basert på tro, religion og at du tilhører et spesielt folkeslag. Det sitter fortsatt hardt og uforglemmelig for de som overlevde og deres familier.

Fotballen er i dag en plass som fortsatt sliter med rasisme og krig på tribunene. Disse holdningene og hvor alt annet enn fotball blir dratt til torgs er og blir en påminnelse om at alt fortsatt ikke er helt på stell.

Bloggen blir publisert blant annet her,

The Bullshead Travelling Football & Culture

SBF, Supporterunionen for Britisk Fotball

NTF, Norsk Fotball Trenerforening