Degerfors IF, fotballens hellige gral, en stjerne tilbake på topp

For oss som følger fotball litt mer enn overskriftene på sosiale medier, så er det svært gledelig å se Degerfors tilbake i toppen av svensk fotball. Sist de var oppe helt i toppen var året 1997, og returen til toppen blir nok ingen dans på roser.

Følelsen av et opprykk gir helt spesielle vibber og de som ikke vet hvem som har sitt opphav i denne klubben, bør lære sine fotball ABC. 

Degerfors IF, eller DIF på "heimebane", har bygget laget slik alle bør gjøre ved å finne talent på nivåene under og satt sammen et mannskap der lidenskap, drømmer og fremskritt står i høysetet. Vi har sett det samme i Norge over tid også der "fotballens hellige gral" ikke fornekter seg og når du tror at "dødsdommen" har vært nær, kommer de opp fra asken igjen, reiser seg og skaper entusiasme og glede som gir indre energi som er sterkt undervurdert.

Klubben rykker opp sammen med et Halmstad som har vært i førersetet gjennom sesongen og det er nok en tåre eller to som kommer i en øyekrok der og du ser gamle helter fra klubben våkne og sende sine hilsninger i den fineste skrift. Dette varmer sikkert alle som har stått på for at dette skulle skje.

Ralf Edstrøm, Sven Göran "Svennis" Eriksson, Tord Grip, Erik Hamrèn og Gunnar Nordahl er navn som dukker opp i hukommelsen og som har et liv bak seg i DIF, som trenere eller spillere, og de har tatt med seg navnet ut i verden, der klubben har stått fint plassert på "statistikken" over kamper og år de forskjellige har tilbragt i klubben.

Det å se Degerfors tilbake på øverste nivå er noe som gir håp for fotball og forteller at det fortsatt er plass til lag som ikke kun er syftet på "penger og prakt".  Det å se litt historisk på ting er ofte en morsom affære, og det gir perspektiver om at det er mulig å få til det "umulige".

Klubben har aldri vunnet et seriemesterskap i Sverige, men har to sølv fra sesongen 1941 og 1963. Men et cup mesterskap kan DIF skilte med, da de i 1993 løftet pokalen. De har også spilt i Europa og i 1994 mot Serie A motstand der Parma gjestet Stora Valla.

En som står sentralt i klubben idag er "Sportsjef" Patrick Werner, en skikkelse som de "rød/hvite" har hatt i sin midte gjennom lang tid, og han har vært en fantastisk resur. Klubben har også en hjemmebane med en imponerende kapasitet på over 10 000 tilskuere, og det er ca 2 500 flere en de som bor i kommunen, men klubben har jo et stort omland og mange "gillar" DIF.

Det har vært litt opp og ned mot sluttenav sesongen, men igår da Ljungskile ble beseiret på bortebane var saken biff, ertesuppe og det kan også være at de tidligere britiske trenere i klubben Dave Mosson, Billy Burnikell og Edmund Crawford ble gitt en tanke, der returen til toppen var sikret.

Degerfors har pga av årstiden spilt sine siste hjemmekamper i Ørebro og det har kanskje gjort at "hemma fordelen" ikke har vært like synlig og overraskende ble det et merkelig tap for GIF Sundsvall som gjorde at ventetiden ble noe lenger enn forventet.

Vi skal ikke forholde oss til fotball som om det var religion, men tar meg allikevel friheten til å gjøre nettopp det, der Wembley alltid vil være  "Fotballens Mekka" så kan Degerfors godt bli min betegnelse på "Fotballens Hellige Gral", for noen kanskje feil, men helt klart en stjerne er tilbake på topp og for meg kan du bare si "Degerfors" og det første du tenker på er ...!

Bloggen blir publisert blant annet her,

The Bullshead Travelling Football & Culture

SBF, Supporterunionen for Britisk Fotball

NTF, Norsk Fotball Trenerforening