Månen over Monrovia, billett tur retur, John Joseph og George Weah

Det er kveld og jeg kikker ut av vinduet, har en historie på bordet, som ikke er skrevet ferdig, men når jeg leter etter månen og ikke ser den, tenker jeg at den kanskje istedet skinner et annet sted, da tar jeg opp "pennen" og skriver videre på min historie om George Weah og Liberia, tenker kanskje det er akkurat her månen skinner idag, over Monrovia og Clara Town, der lille George, nåværende president i dette landet vokste opp i det "fattigste av det fattigste". 

Når månen er fremme er det mye som er mørkt, men noen lyspunkter finnes jo, og der vi skal lete litt og finne "stjerner" om George Weah, en gang verdens beste fotballspiller, finner vi også nordmenn som har fått sine "minutter" og et "bilde" i denne sammenheng.

Vi kan ta det først, der Tore Andre Flo blir byttet inn i FA Cup finalen, den første i dette århundre, Chelsea er klubben, Wembley er plassen, motstander er Aston Villa, og George Weah er den som viker plassen, når Tore Andre kommer inn. Det blir 1-0 seier, Di Matteo scorer og tanker om at en fremtidig president i landet Liberia er en del av dette, er ikke på tapetet.

Om månen kom opp denne kvelden over Monrovia vet jeg ikke, men at den har vært oppe før og etterpå og også i Clara Town, det er fasit. Der reisen til George Weah inn i det aller helligste av fotball starter på et støvete underlag, noe som også kan sier om landet han er født og oppvokst i og som han i dag er leder for. 

Som 15 åring ble George Weah lagt merke til, og spilte for lokale klubber og livnærte seg som telekom tekniker, der han jobbet seg frem gjennom fotballens kanaler. Han forlater Liberia og fortsetter for klubber i Elfenskysten og Kamerun, før en ikke ukjent Arsene Wenger bringer han til Monaco, og hvor en har får Glenn Hoddle som lagkamerat, han beskriver Weah's første dager i klubben som "remarkable".

Det kan være at den tidligere engelske landslagstreneren kanskje overdrev litt, der han beskriver Weah som en "laid back" fyr som møter på første trening med en plastikkpose, med et par fotballsko, tar de på og "bildet" blir for meg litt "strand stil", men hvor var "leggskinnene"?

Det gikk vel ganske bra på denne første treningen der George Weah blir en sensasjon i Monaco. Månen gikk nok både opp og ned i Monrovia i denne tiden og også i Clara Town, der gutten fra fattigdommen setter sitt lille land på fotballens verdenskart. Reisen fortsetter senere videre til PSG og derfra til AC Milan, hvor han blir sett som verdens beste fotballspiller og utnevnt Ballon d'Or i 95. Det hamres inn mål i bøtter og spann og Serie A blir vunnet i 95 og 99. Det blir etterhvert en exit Italia, og korte opphold i Manchester City, Marseille og Al Jazira. Seieren i FA Cupen var fra et låneopphold i Chelsa under tiden i AC Milan.

Den meget spesielle veien til toppen av fotballens pyramide, er nok også noe som har gjort denne mannen til en som aldri gir opp, der han også har møtt mye motstand. Det har ikke alltid vært "straka vegen" for Weah på sin ferd mot toppen av politikken heller. Uansett er fakta at den 25. presidenten av Liberia er George Weah, det kan man ikke sette spørsmålstegn ved.

Liberia er en ung nasjon og på en måte en USA's koloni, der slaver ble gitt muligheten til å reise i retur tilbake til der de kom fra når Abraham Lincoln gir dem muligheten. Med en form for frihet er dette området sett på som "plassen" de kan reise til, og i dette landskapet på Afrikas vestkyst oppstår en bemerkelseverdig hendelse på midten av 1800 tallet. Det at det faktisk bor noen her fra før blir ikke gitt så mye tanke og man tror det vil fikse seg der noen ikke har tenkt på at "konflikt" kan skje når noen dukker opp i et teritorium der det er noen som bestemmer fra før, er litt spesielt, og da i en helt annen verdensdel.  

Dette landområdet på Afrikas nordvest kyst mellom Giuina og Elfenbenskysten har en svært interessant historie, og takket være George Weah blr det et dypdykk. Månen over Monrovia, blir for meg en enkel "emneknagg" for å ha noe å "henge dette på", der historiene åpner seg. Det offisielle språket i Liberia er engelsk, og plassen som nå utrolig nok blir brukt for utvandring for amerikanske slaver på 1800 tallet, og hvor over 15 000 reiser i retur, svært fascinerende og tenke på at den første presidenten i landet var en ettervert velstående utvandret amerikaner ved navn John Joseph Jenkins.

John Joseph Jenkins har en svært interessant bakgrunn og er beskrevet som en afro amerikaner sønn av en far med walisisk opphav og en mor som er "mulatto" og da til sigende har vært faren til John Josephs elskerinne. Hun får etterhvert flyttet ut av plantasjen og bosetter seg i frihet. 

Det er fortsatt mye rusk og rask i disse områder der europeiske nasjoner driver med illegal slavehandel og hvor det hele ikke kommer helt til stopp før vi når året 1850. John Joseph Jenkins må også forlate sin presidentstol, men blir valgt tilbake og får en periode til som president.

Der nå en tidligere fotballspiller regjerer, og er den 25. i rekken av presidenter i Liberia, er opphavet kanskje ikke det enkleste og reisen veldig spesiell for å nå sitt embete. Det er også overraskende at den første av dem alle var en "import" fra USA og som tok reisen over havet. Selvom John Joseph, i egen person ikke tok en tur retur, så er symbolikken så absolutt virkelig tilstede, men der ingen vil bestride at George Weah tok en virkelig tur retur, en fra den absolutte bunn til den høyeste topp.

Disse to presidenter, den første og den som sitter nå, har dannet et bilde hos meg jeg ikke kunne tro, der et land i Afrika fikk fortalt meg sin historie som jeg oppsummerer enkelt som "Månen over Monrovia, billett tur retur, John Joseph og George Weah".

Bloggen blir publisert blant annet her,

The Bullshead Travelling Football & Culture

SBF, Supporterunionen for Britisk Fotball

NTF, Norsk Fotball Trenerforening