Thor Nohr, Schumann & Campbell, Fotballlaget fra USA, En spesiell august og svart september

Thor Nohr, assistent trener for Norges håndball herrer i OL i Munchen i 1972, er en som ikke fikk de store overskriftene, der "black september" inntreffer og i noen steinkast fra konsentrasjonleieren Dachau lider Israel igjen store nederlag på tysk jord. De store overskrifter åpner seg og langt fra idrettens idealer dør israelske utøvere og ledere, men i takt med dette går arrangementet videre. Vi får ettervert idrettshelter også her, der USA's Mark Spitz vinner sju gull i svømming, og der Sovjetiske Olga Korbut tar hjem fire gull og to sølv og de to betraktes som lekenes konge og dronning.

Vi husker alle også hvordan vår egen Knut Knutsen syklet velodrom og tok gull, og ingen glemmer heller Leif Jensen som løftet seg til toppen av seierspallen. Det ble et norsk sølv i roing og en padle bronse, det var den beholdningen av edelt norsk metall, men der Thor Nohr også gjør sin jobb.

USA's fotball herrer går fullstendig i glemmeboken, selvom de der og da er historiske og for første gang "kvalifiserer" nasjonen seg til et OL i fotball. De reiser fra mesterskapet med null scorede mål, mye baklengs i bagasjen, sisteplass, og foran 65 000 tilskuere på Olympiastadion i Munchen blir det et 7-0 tap mot vest-tyske amatører.

Manfred Schumann løper på hjemmebane og Colin Campbell representer Storbritianna, to friidretstutøvere som heller ikke fikk de store overskrifter, men der de begge i hver sin gren er å finne i Munchen's olympiske storstue, blir pga av dette totalt unike, der de fire år senere dukker opp, som de eneste utøvere fra disse sommerleker som representerer sine nasjoner i et nytt OL, men denne gang i vinterleker, og der piggsko er byttet ut med "bob". Schumann "kjører inn" til sølv og bronse, Campbell sine meritter i Innsbruck er ikke her offisielt bekreftet.

Vi lener oss tilbake og går fotballen i analyse, der våre amerikanske representanter blir tatt under lupen og vi går dypere inn i en materie som blir svært så interessant og hvor mange av spillerne er med på skape stor fotballhistorie i senere sammenhenger, der deres "reise" til "hall of fame" kan ha startet med en svært så beskjeden representasjon i dette OL.

USA blir ledet og trent av Bob Guelker, en helt spesiell karakter i US Soccer, fra St. Louis, og en som tidligere hadde ledet "Billikens", som "Over There" ikke er noen hvem som helst. "Billikens" er i USA det mest vinnende "fotballaget" i US University Soccer og har fostret proffspillere på rekke og rad og setter de fleste klubber i verden i skyggen når det gjelder talentutvikling.

Der Bob Guelker var stor "over there" har Thor Nohr, også en mann fra Munchen i 72, vært en "kjerne" i utviklngen av ballspill, der Elverum Håndball, som vi ser idag, er blitt til med denne herremanns visdomsord som en viktig rettesnor, og hvor han har i "mindre kretser" og utenfor det store medias lys vært en kraft bak noe av det vakreste vi har sett vokse frem i norsk idrett. Fra et lite samfunn i de norske skoger har det dukket opp et fenomen, basert på ideer og tanker fra folk som har vært ute en vinternatt før. Thor Nohr som assistent og på benken i 72, representerer han Norge, ikke som aktiv, men som en leder i en svært historisk begivenhet i norsk håndball historie. Norge har ikke før eller siden deltatt med et herrelag i en OL turnering i håndball, det er fakta. Guelker og Nohr er begge gått bort, men de to "legender" var så absolutt tilstede i dette OL i 72. Der vi nå lukker vårt kapittel om Nohr med fornavnet Thor, går vi videre for å se litt mer på Guelker's utvalgte.

"Shep Messing"

Vi allerede har dokumentert resultatene som rett og slett uteble, og hvor ingen mål blir scoret, så er det mye spennende likevel. Spillerne i laget vet nok ikke at de senere skal bli del av historiske hendelser og spill mot noen av de største stjernene i fotballverden vi før eller siden har sett. Det å reise hjem fra en OL turnering med to tap og et uavgjort mot Marocco, blir nok fort glemt når neste kapittel skal skrives for mange av disse "totalt ukjente".

Spillerne på USA's lag ble "plukket" fra diverse universiteter og der vi igjen får oss noen overraskelser og finner navn som Al Trost, Shep Messing og Archie Roboostoff, men også John Corenza, Mike Flater og Buzz Demling vil etterhvert bli en del av NASL sirkuset og spillerne blir nasjonens egne stjerner som får mer oppmerksomhet i hjemlandet enn det vi har sett skrevet om, der vår oppmerksomeht fanges av "The Beckenbauer's, Cruyff's, Pele's, Best's and Banks's".

"Munchen 1972"

De som følger litt med husker kanskje Shep Messing som voktet målet for USA i denne helt spesielle OL kampen mot Vest-Tyskland, noe som er hans første og eneste kamp i turneringen, der denne reisen tar slutt, men for Messing er det bare starten på en reise i NASL som er unik og svært spesiell der han blir fast inventar i stallen til New York Cosmos gjennom klubbens alle år og eksistens. Messing er i 72 en ung mann og får opplevelser gjennom dette OL som svært få, der han blir vekket av tysk politi og fordi han er jødisk, blir han satt i "curfew" og får beskyttelse. Messing beskriver det hele som "sjokkartet" og mister en nær venn i masakaren, der 11 israelere, 6 ledere og 5 utøvere mister livet.

Dette OL er på mange måter det mest dramatiske i historien, og der du kanskje ikke husker Thor Nohr, Schumann & Campbell, og et fotballlag fra USA best, var de alle "unike" i sin del av denne historien, hver og en på sin helt spesielle måte, dette er et litt annet perspektiv på et OL i en spesiell august og "svart september" .

Bloggen blir publisert blant annet her,

The Bullshead Travelling Football & Culture

SBF, Supporterunionen for Britisk Fotball

NTF, Norsk Fotball Trenerforening