Et siste trofè, 2-0, 1975, Derby County og "Charity Shield"

Charity Shield - 1975

Derby County er et lag det "suser" gammel storhet av og idag ser vi litt tilbake på det siste trofè av betydning som fant veien til klubben som spilte sine hjemmekamper på ærverdige Baseball Ground. Året var 1975, og det mange sikkert husker er ligaen som dette året ble vunnet i mai, men der Charity Shield også ble sanket inn etter en fin fin 2-0 seier over West Ham, regjerende FA Cup vinner.

Det var i legendariske drakter og et lag og en tropp perfekt satt sammen av Dave Mackay, Charlie George var sommerens ny signering fra Arsenal, for den nette overgangssum av £100 000. George gikk rett inn i laget og fikk en fantastisk start. Dette var en "overgang" som virkelig traff.

Charlie George - Suksess

Målene i kampen ble scoret av to spillere som allerede var legender, Roy McFarland og Kevin Hector. Klubbspillere som hadde det lille ekstra, McFarland en meget begavet midtstopper som holdt det gående frem til 1981, returnerte som manager senere og spilte et fåtall kamper i 1984. Kevin Hector var også en som var seig der hsn også returnerte for en liten periode på tidlig 80 tall.

Charlie George ble en suksess, selvom hans første kamp også ble hans siste møte med Wembley som klubbspiller. Det var en fin opptur for Charlie G, der han etterhvert fant hjertene til Derby fans og ble en hit i et lag som var etter min mening satt sammen som et flott fort.

Det var ingen tegn på at ting var på vei ned heller, der en hederlig 4. plass ble sanket inn i ligaen i denne 75/76 sesongen, og man nådde også semi-finalen i FA cupen, men hvor tapet mot Manchester United kanskje var det som gjorde at Dave Mackay miste grepet og gikk i bunkersen for å finne opp kruttet på nytt.

Det var en perfekt miks av talent i denne gruppen og keeperen Colin Boulton var på ingen måte "ferdig", men blir i en alder av 30 kanskje sett på som et lite "problem", og etterhvert sendt tl Southampton på lån. Graham Moseley blir "brukt" litt og der "Derby's" doble ligamester blir skjøvet til siden og ender sine dager i NASL med spill for Tulsa Roughnecks og Los Angeles Aztecs, ikke at jeg har glemt hans lille retur til Lincoln, men det blir en perentes i det hele.

Roy McFarland, kapteinen, Derby County

Rod Thomas var en spiller som kom fra en beskjeden tilværelse i Swindon, men med lang internasjonal erfaring fra mange  landskamper med Wales hadde han før han kom til Derby i 1973 spilt mot det meste av det beste uansett og gled fint inn i sin rolle og var en "perfekt" signering av Dave Mackay. Thomas forlot Derby og avsluttet med spill for Cardiff, men kanskje sluppet for tidlig der han forsvant ut dørene på Baseball Ground i en alder av 30.

Ved siden av Roy McFarland hadde man Colin Todd. Muligens den beste spilleren i klubben akkurat nå, stod høyt i kurs i England, en spillende midtstopper, men som ikke to steget helt opp, der han var sett på som Bobby Moore's arvtager, gled det ikke helt inn på landslagsnivå og det ble ikke "fast plass" og totalt stoppet Herr Todd på 27 landskamper. Det ble senere en interessant manager karriere og også han fikk sjansen i Derby, der han var "in charge" i en periode fra 2001 til 2002. Senere hadde han oppdrag i Danmark der han trente Randers og Esbjerg.

Til venstre i forsvaret finner vi den alltid pålitelige David Nish, et rekordkjøp fra Leicester tidlig i 72/73 sesongen og senere ble det debut for England. Forlater Derby i 1979 og reiser over til NASL og spill for Tulsa Roughnecks, Seattle Sounders og San Jose Earthquakes. Returnerer til England og var tilbake i sin moderklubb Leicester for å lede  deres akademi. Får også en caretaker rolle for førstelaget i to kamper i desember 1995. Det blir et tap for Southend og en seier mot Norwich, totalt 4-4 i målforskjell. 

På midtbanen var Bruce Rioch en viktig "engelskmann", men har allerede, når denne Charity Shield kampen spilles, gjort sitt "stunt" og blitt "skotte". Han debuterer for Skottland og etterhvert blir han historisk og unik, der han fortsatt er den første, siste og eneste spilleren som er født i England som har vært kaptein for nasjonen i nord. Det ble i alt 24 landskamper for Rioch, og var da også landslagskaptein i VM 1978, noe overraskende. Rioch var etter dette en tur i Everton, fra 76 til 77, men returnerer til Derby for en ny periode og totalt spiller han 147 ligakamper for "The Rams". Det ble også en reise til NASL og spill for Seattle Sounders, før den godeste Rioch tar fatt på et liv som manager, der mange kanskje husker han best som sjef i Arsenal, før Arsene Wenger. Rioch kjøper blant andre Dennis Bergkamp. Det ble en kort affære på Highbury, og kursen ble satt for andre oppdrag. I Danmark får han en stor stjerne med gode dager i  Aalborg.

Francis Lee

Ved hans side en av Englands mest undervurderte fotballspillere "ever", Henry Newton. Den tidligere England U.23 spilleren får aldri kamper for a-laget og holdt litt på utsiden av Sir Alf Ramsey, som hadde han med flere ganger i troppene han tok ut. Det ble aldri en eneste "cap" på HN. Newton var tidlig i 30 årene og kanskje den spilleren ved siden av Archie Gemmill som de aldri fikk erstattet på Baseball Ground.

Archie Gemmill, hva skal man si, etter at vi noen år senere fikk se hans mål for Skottland mot Nederland, da han akkurat hadde vunnet ligaen med Nottingham Forest og Brian Clough som hentet "Archie" fra Derby for peanøtter, fikk skviset det siste og beste ut av han, der han presterte på øverste hylle. Det var meget merkelig at denne begavede spilleren ble oversett ofte på flere arenaer. Gemmil returnerte faktisk også til Derby senere, og da langt ut i 30 årene. Klubben hadde forsvunnet ned i divisjonene. Archie, som så mange andre fra denne generasjonen, fikk seg også en tur over dammen og spilte for Jacksonville Tea Men, der han hadde selskap av andre stjerner fra engelsk fotball, Keith Bertschin, Colin Brazier og Alan Green. Archie ble senere Brian Clough's høyre hånd i Nottingham Forest, der han skapte en av de beste talentfabrikkene i engelsk fotball, har også vært manager i Rotherham i en periode på 90 tallet.

Neste mann på lista er Francis Lee. Et av de "råeste" kjøp i engelsk fotball "ever". Der han forlot Man City, i en alder av 30, og fortsatt i stand til å vinne fotballkamper alene. Satset wtterhvert på "doruller" som levebrød og senere like godt kjøpte "hele driten", om du kan omtale Man City som akkurat det, der han i en periode hadde en majoritet. Var nok bedre likt på Maine Road som spiller, selvom mottagelsen som eier var entusiastisk, og fans ville "Forward with Franny", ble det mer et "Fritt Fall" og klubben måtte i årene etter at han "forsvant" ta seg en tur ned til tredje trappetrinn. Som spiller la han skoene på hylla bare 32 år gammel. Derby County ble hans siste klubb som spiller.

Nigel Batch

På benken var det også plass til noen spillere, men ingen av dem kom på banen, der reservene Nigel Batch, Steve Powell og Jeff Bourne fikk forskjellige reiser i fotball. Batch, den gangen en lovend junior keeper, ble aldri noen vi husker fra "The Rams", men hos Grimsby Town er han helt. Batch voktet målet for "The Mariners" i 385 ligakamper, og var sisteskanse her i 11 sesonger fra 1976 til 1987. Der Nigel Batch forsvant ble Steve Powell "den siste seriemester". Fortsatte for klubben i sitt hjerte helt frem til 1985 da han også var tvunget til å "slutte" pga mye skadeplageri. Totalt 350 ligakamper for Derby County. 

Jeff Bourne var aldri helt fast inventar i Derby County, og en som kom litt inn og spilte nå og da fra 1971 til 1977, totalt 73 kamper og 14 mål. Det ble etterhvert spill for Crystal Palace og Sheffield United, kombinert med opptredener for flere NASL klubber. Her fant Jeff Bourne seg godt til rette og ble en "living legend" med mål som varemerke, både "outdoor" og "indoor". Jeff Bourne var en av de virkelige store stjernene i "soccer" og tilbragte mye tid "over there" i årene fra 1976 til 1983. Jeff Bourne er den eneste av disse spillerne som idag ikke lenger er blant oss, døde tragisk av ALS kun ni måneder etter at han fikk påvist sykdommen, alder 66, år 2014.

Der denne sesongen, som beskrevet over, var en helt grei en, ble nedturen større året etter. Balansen i troppen falt fra hverandre og gruppen var på mange måter i oppløsning, der det var en lyst fra flere å finne på andre ting, og hvor manageren nok aldri fant veien ut av generasjonsskiftet før dette laget på en måte ble et minne om et siste trofè, 2-0, 1975, Derby County og "Charity Shield".