Kapteinsvalg, spillere, stil og system, hva vil skje Ståle Solbakken?

Ståle Solbakken har nå tatt over landslaget og uttaket av den første troppen er gjort, der spillestil og system har vært underordnet. Snakkisen har gått rundt valget av kaptein. 

Mannen som strippet kapteinsbindet fra Lukas Podolski, som har ansatt en "gammel venn" i Kenta Bergersen og har "mistet jobben" i FCK, er vår nye sjef. Han har mange meritter og suksesser på sin CV, men allikevel er det greit å gå litt i sømmene på en som ikke klarte å telle dager og hvor lenge han skulle være i karantene når han kom inn i landet, ble politianmeldt og fikk bot. 

Der andre hadde fått så hatten passer og blitt "kjørt" i debatten på NRK, har Ståle Solbakken foreløpig hatt rød løper og mye "kred". Levd på vårt håp om at han skal løfte oss alene og vinne det som vinnes skal.

Mannen som også var en gjenganger i "Drillos" og ble beskrevet som den eneste som kunne spille landskamp med paraply og stresskoffert, der han danset ballet på fotballbanen og hadde en fantastisk løpestil, lite oppmuntret i Wimbledon, men i dansk fotball var han suveren for både Aalborg og FCK.

Der vi legger vår nye mann under lupen, ser vi grundig på valget av kaptein. Det er gått høyt ut, og valgt en ung mann, med null erfaring som kaptein i et klubblag, ei heller på et a-landslag. 

Martin Ødegaard har akkurat flyttet på seg til ny klubb, det ser bra ut i Arsenal, en middelhavsfarer i Premier League og der "gammel storhet" er det vi først og fremst nå forbinder med hans nye klubb. 

Slo opp i manualen "how to choose a good captain", og med god hukommelse om andre tidligere store kapteiner, så faller ikke Martin Ødegaard inn i den malen, overhodet ikke. Det å "strippe" bindet av Lukas Podolski var også svært langt fra malen, så her er det avvik i forhold til normalen i to forskjellige kontraster, og det var ikke her jeg skulle ønske at vi startet.

Mange sier at nei Norge skal ikke vinne verken VM eller EM, så å bruke historien om de største kapteiner verden har sett, det er ikke relevant, men for all del, det er jo akkurat det. Før vi nevner alle de store kapteiner går vi tilbake til tegnebrettet og ser litt på "how to choose a good captain".

A, Kapteinen må dele trenerens syn i forhold til spill filosofi, men trenger ikke være den beste spilleren: Det vi vet er at Ståle Solbakken ikke er spesielt ballbesittende og nærmere Lars Lagerback, Drillo og Sean Dyche i stil. Der tanker om Pep, Klopp og Arteta må fjernes helt, fordi skal Norge til et sluttspill er det nok dessverre langt fra ballbesittende fotball som må spilles. Hvor passer Martin Ødegaard inn i et slikt type spill, en individualist som må fores og ha "hjelp" for å få til det han er best på. Her må det serveres av andre som vinner ballen for han, og med denne i beina fra en medspiller, vil han skinne, men som vi vet vinner den sjelden eller aldri selv, det må finnes servitører i bøtter og spann, og det har vi aldri sett spesielt mye av i norsk fotball.

B,  Det er viktig at kapteinen kan lede og forbedre sine medspillere og også oppmuntre og gi beskjeder: Det gjør sikkert Martin Ødegaard på en fin måte, og han vil prøve så godt han kan, men i en alder av 22 er det mye å forlange, samtidig som hans egenskaper som leder er lite kjent. Han må vokse i en grønnsakshage som sjelden eller aldri gir rom for læring, og hvor resultater er det eneste som gjelder, og landslaget blir et laberatorium for en første prøve på akkurat det. Ofte også en utfordring når man spiller ute på siden eller lengst frem, som vi som har sett litt på Arsenal med Martin i spissen, ser at han er best der hengende bak spissen, eller i en fri rolle litt ut mot kanten. Vi finner selvfølgelig noen kapteiner i disse rollene, men det er ofte sagt at det å lede laget fra en mer defensiv posisjon som midtstopper, back, sentral midtbane eller keeper gir de gode eksemplene på de som har lykkes best.

C, Treneren skal vite at spilleren har kred nok i gruppa til å være kaptein, men allikevel ikke overlate valget til spillerne, det er trenerens som skal gjøre valget: Martin Ødegaard er nok en som vil være lojal, men om han vil være det hvis Ståle Solbakken velger å ta han av, for å ri i land et resultat og bytte han ut, som Lars Lagerback og Per Mathias Høgmo hadde nesten som et "trademark" for sine kapteiner, da de ofte eller aldri var på banen når sluttsignalet gikk. Det er jo også en "beskjed", og for meg utrolig merkelig, der de "store menn" ikke blir tatt av banen uten at de er skadet eller blir utvist. Vi vet at Martin kan bli tatt av når noe skal roes i land, og det vil nok være lite aksept fra han selv å se et eneste minutt fra sidelinjen.

Ser vi litt tilbake på historien rundt det norske landslaget, så har Thorbjørn Svenssen flest kamper med kapteinsbindet på armen, 93 i antall. Deretter kommer Brede Hangeland, totalt 49 og Henning Berg med 39. Halvar Thoresen har 38, og er en som kan sammenlignes litt med Martin Ødegaard, men allikevel var en spiller som opererte i en mer "sentral" rolle og også var kaptein i et topplag som PSV Eindhoven. 

Ser vi på listen over topp 10, så er det ingen rene angrepsspillere, Jørgen Juve, var en "all round" og spilte i både forsvar og angrep. Du finner Frode Grodås og Rune Bratseth også på denne listen.

Gjennom VM historien og litt internasjonalt så kan vi fra 1966 og frem til i dag finne svært få spillere som kaptein i andre posisjoner enn forsvar og på keeperplass. Bobby Moore, Carlos Alberto, Franz Beckenbauer, Daniel Pasarella, Dino Zoff, Cafu, Fabio Cannavaro, Iker Cassilas, Philipp Lahm og Hugo Lloris har løftet VM bøtta. Diego Maradona og sentrale midtbane menn som Didier Deschamps og Lothar Matheus er de eneste lenger opp i banen som har gjort det samme siden 1966.

Det er helt klart et dristig valg av Ståle Solbakken. Får håpe at han ikke må "strippe" bindet av sin viktigste mann, noe han har gjort før, det ville vært en fadese og veien fremover vil da blir tung og vanskelig. Ikke engang Pelè var kaptein, så for meg ville det vært bedre å sett en Martin gro seg inn i laget og kanskje på sikt i en dypere rolle fått et verv som landslagskaptein, men tiden vil fortelle oss om det å ikke bruke bruksanvisningen også kan være full lykke, og til Ståle's forsvar, Omar er ikke aktuell, akkurat nå, og svært få av de som er med har noen stor erfaring med bindet på armen.

Der vi tror at vi får se ett norsk lag som vil være mer et kollektiv enn et lag som skal bygges rundt individualister med offensive egenskaper som sitt aller beste våpen, blir dette en konfliktfylt utfordring for Ståle Solbakken. For å nå et VM sluttspill må han være kynisk og djevelsk, noe vi vet at han selvfølgelig har som sin beste egenskap. Det å plukke spillere som ikke har dette som sine pre, vil vi fort få en "mismatch" og et lag som løper rundt som en "saueflokk". Dette har vi sett under tidligere trenere, og du får utfall som ikke er en del av planen.

Det vi så under de forrige trenerne og som ble både Høgmo's og Lagerback's fall, var at de ikke var tøffe nok i sin laguttak og der deres egen spillfilosofi ble en utfordring i forhold til spilleruttaket når de beste spillerne er best på noe som kanskje ikke passer så bra i denne modellen.

Det store spørsmålstegnet og Ståle Solbakkens sin største utfordring er å få til noe fantastisk mot de aller, aller beste, som må slåes enten hjemme eller borte for å nå en plass i det beste selskap. Det ser jeg ikke skje med en eller to individualister som kanskje må ofres når slike resultater skal hankes i land, da overraskende at Martin Ødegaard er valgt som kaptein på denne type lag.

Men hvis Ståle Solbakken kan gå på vannet, og Martin Ødegaard plutselig kan takle som Gennaro Gattuso, da er vi på gang. Det er også et spørsmålstegn om Ståle Solbakken kan coache som Pep eller Zidane, velge en spillestil som bryter med hans eget hode og samtidig bli en "leken" og "ledig" fyr, da må han helt klart droppe sin stresskoffert og paraply.