To VM finaler, Tashan for England, Suwon og Kalkuta

Den 11. juni og 28. oktober 2017 vinner England to VM titler, en i U.20 den andre i U.17. Det er nå snart fire år siden, og de som spilte, var i troppen, og de som ledet lagene har nok de fleste glemt, eller kanskje ikke fått med seg i det hele tatt.

Dominic Calvert-Lewin

Vi går tilbake og ser litt på det som skjedde i disse finalene som fant sted i Suwon, Sør-Korea og Kalkota, Vest Bengal, India. Det var to fine lag som var satt sammen til disse turneringene og alltid gøy å se hvordan det går med de enkelte og deres foreløpige reiser i fotball.

Vi har alle en tendens til å dømme, måle og bestemme alt utifra et ganske enkelt tunnelsyn og ofte er "ekspertene" ikke så opptatt av reisene og bakgrunnen til hver enkelt spiller, derfor tar vi nå en skikkelig oppdatering og ofte viser det seg at de som vinner VM i disse aldersklassene har en tendens til å dukke opp igjen på de samme arenaer senere i karrieren, det er rett og slett fordi de har "smakt" på denne type følelse og vil ha mer og har også evnene til å være "best".

Det er selvfølgelig noen som forsvinner og kanskje ikke får det livet i fotball de drømmer om, og det er jo ikke "åpen dør" hele tiden, men som regel ser du at mange blomstrer og "vips" er de en del av hverdagen vår i stua når vi ser på de "beste kampene".

England - VM vinnere 2017

Vi ser litt på U.20 laget først og tar en liten tur tilbake til Suwon, der 30 346 tilskuere var tilstede og fikk med seg oppgjøret der England spilte mot Venezuela i finalen, vant 1-0, målet scoret i det 35. minutt av Dominic Calvert-Lewin, idag en del av det Engelske a-landslaget, fått sitt gjennombrudd i Premier League og er en viktig angrepsspiller hos sin klubb Everton.

Laget ble ledet av tidligere Manchester City spiller Paul Simpson, som gjennom litt "tyngre tider" for de lyse blå spilte 121 seriekamper og scoret 18 mål. Han spilte også fem landskamper for England på U.21 nivå. En ving i sin tid som var "fersk" da han ledet U.20 laget til denne tittelen og fortsatte i denne rollen frem i 2020, da takket han ja til en jobb i trener teamet hos Bristol City.

Ademola Lookman

Kaptein på laget var Lewis Cook, som idag spiller for Bournemouth, og har gjort det siden sin overgang fra Leeds i 2016. Til dato spilt 106 seriekamper for The Cherries, og pt også en av de såkalte "one cap wonders" der han står bokført med en landskamp for a-landslaget. Litt dårlig form i klubblaget, et nedrykk og litt skadeproblemer har sendt Cook litt inn i "skyggeriket", men kan fort bli en "bargain buy" eller en som dukker fort opp igjen, kapasiteten kjenner vi til.

En annen av spillerne som allerede har fått a-landskamper er Ainsley Maitland-Niles fra Arsenal, for tiden utlånt til West Bromwich Albion, står bokført med fem landskamper og også han litt ute av "rampelyset". Kom inn i finalen i det 76. minutt, den andre som ble byttet inn var Sheyi Ojo, fortsatt Liverpool's eiendom, for tiden hos Cardiff og tidligere fine låne opphold hos Rangers, Fulham og Wolves. En kantspiller som fort kan ta et virkelig steg, absolutt en "one to watch", 23 år, fyller 24 år 19. juni.

Freddie Woodman stod i mål, hvem er det, tenker du nok?, stort sett vært på utlån både før og etter denne VM finalen og i dag inne i sin andre sesong hos Swansea. En viktig spiller i et lag som kjemper om en retur til Premier League. Newcastle eier han, men med Dubrawka og Darlow i troppen er det kanskje bedre med spilletid i Sør-Wales. Woodman har spilt på alle aldersbesteme lag for England og også fått en skarve U.21 kamp, en spennende og dyktig sisteskanse.

En av de som vi har ventet på er Ademola Lookman, der det tidligere Charlton Athletic talentet hoppet på muligheten da Everton kom på banen kort tid etter, betalte The Addicks 100 millioner +, og ventet på det store gjennombruddet, men istedet ble det et nytt salg, denne gang til RB Leipzig, og selvom det ikke ble fast spill på Goodison Park økte prisen til 200 millioner +. Denne sesongen har det blitt en retur til England og spill for Fulham, der han kan være med på å redde klubben fra nedrykk. Vi venter fortsatt på det helt store, kanskje en dag, men allikevel en spiller som nok vil være en del av topp fotballen i mange år fremover.

Phil Foden

Det er mange flere "kjente" og hvor spillere nå er med å bidra og etablerer seg, Jonjoe Kenny er jo på sett og vis etablert i troppen til Everton, Kyle Walker-Peters byttet ut Tottenham med Southampton og har denne sesongen bidratt godt på St. Mary's. Fikayo Tomori er fortsatt Chelsea eiendom, også han debutert på a-landslaget og idag på lån i AC Milan, spennende type og en som vi sikkert får se mye mer til i årene fremove og når dagens midtstopper stjerner aldres kan en yngre Tomori snart være klar for flere "landskamper".

I midtforsvaret denne juni kvelden hadde Tomori selskap av Jake Clarke-Salter som også er et Chelsea produkt. Clarke-Salter har hatt mange utlån og for tiden er han i Birmingham, og fortsetter sin reise, har også spilt for Vitesse og Sunderland, står bokført med kun en seriekamp for Chelsea, har allikevel tatt steget fint videre og spilt 12 U.21 landskamper.

På midtbanen var det også plass til Josh Onomah, som nå er en viktig spiller hos Fulham og valgte å forlate Tottenham for mer spilletid og bli en del av prosjektet til Scott Parker på Craven Cottage, en spennende spiller som fort kan steget opp på det beste nivå, venter litt på han, så får vi se om det blir i Fulham eller at et nytt "move" vil gi han ny energi.

Rhian Brewster

Den siste som var i aksjon denne kvelden var Dominic Solanke, også et Chelsea produkt, men en litt mislykket reise til Liverpool og også han en "one cap wonder" så langt med en opptreden mot Brazil, kom inn som innbytter, det er fem år siden, og der han nå bygger seg "stille og rolig" opp igjen i Bournemouth, får vi håpe at vi får se han tilbake i det beste selskap og at han ikke blir "glemt".
Kalkota var som sagt "plassen" der England vant U.17 VM, og i den troppen var det mye "talent", dykker vi litt finner vi en som "herjer" i Premier League om dagen, Phil Foden. Manchester City har tatt godt vare på denne spilleren og under "vingene" til Pep Guardiola blir det utvikling og vi har allerede sett hva det kan bety. Det er ennå tidlig men a-landslagsdebuten har allerede kommet og 20 åringen kan denne sesongen få gleden av mer "silverware". 63 seriekamper allerede, 12 mål og på 5 a landskamper, 2 mål, spennende for spilleren som ble kåret til dette VM's beste.

Conor Gallagher

Toppscorer i mesterskapet ble Rhian Brewster som scoret 8 mål og har siden forlatt Liverpool og signerte for Sheffield United, vært litt ut og inn av førstelaget i en sesong som har endt som en katastrofe for "The Blades". 20 kamper, ingen mål, mye benk og må vel si at denne talentfulle spilleren som ble verdsatt til 250 millioner, fortsatt venter på sitt store gjennobrudd, men fortsatt tidlig og vi får se når dette "blomstrer i full blomst", talentet er stort og selvom Jurgen Klopp lar den ene "verdensmester" etter " den andre" forlate Anfield, så får vi håpe at andre har trua.

Emil Smith-Rowe har tatt kvantesprang hos Arsenal denne sesongen og også han en del av denne troppen, men utrolig nok ikke funnet god nok i finalen, og var en "unused sub" i finalen. Conor Gallagher er i ferd med å finne seg selv også, fortsatt Chelsea eiendom, men denne sesongen i et litt for lett West Bromwich Albion, vært en av de bedre, spennende spiller som "kom inn" i denne finalen.

Callum Hudson-Odoi

Keeperen i denne kampen Curtis Anderson var da mesterskapet ble spilt under kontrakt med Manchester City, men har siden flyttet på seg og der han idag er utlånt fra Wycombe Wanderers til Walton Casuals på nivå sju i den engelske ligesystemet, fortsatt bare 20 år gammel, men allikevel, det er en del nivåer ned for en "verdensmester".

Vi har også fått se noen av de andre i Premier League, der Wolves har "matchet" Morgan Gibbs-White på en fin måte, Chelsea har foreløpig ogås vært beskjedne i bruken av Callum Hudson-Odoi, men som ser ut som et "emne" som vil "formes" og allerede har tatt steget inn på a-landslaget, spilt 3 landskamper og "det ser bra ut".

En annen keeper i troppen var Billy Crellin, fortsatt hos Fleetwood Town, men ennå ikke på noen måte etablert og har denne sesongen spilt på lån hos Bolton. Crellin har allikevel fått mye tillit og vært involvert på alle nivå for England opp til U.20 nivå.

Midtstopper og kapteinen på laget, Joel Latibeaudiere, ble funnet for "lett" i Manchester City og har denne sesongen forlatt "Pep" og signert for Swansea, hvor han nå er igjen gjenforenet med Steve Cooper, som tok steget fra England U.17 coach til "manager" og har vært hos "svanene" siden 2019.

Det å ha Tashan i laget må være en trygghet og midtbane spilleren fra Tottenham var en del av dette laget, etternavn: Oakley-Boothe, han er idag i Stoke og blir spennende å se om utviklingen kan fortsette etter at Jose Mourinho ikke så behovet for "verdensmester", litt merkelig, fordi kan fort bli en "hit" der han får mange lovord hos The Potters.

Tashan Oakley-Boothe

Steven Sessegnon har ikke helt klart å etablere seg i Fulham's første elever, men det er jo fortsatt tidlig for spilleren som har U.21 landskamper, og nå på lån hos Bristol City, men her har det også blitt litt "smått" med spilletid. Tiden vil vise om det "løsner" for en spiller som er sett på som "svær" i forhold til talent og potensial.

Danny Loader er en som venter på det store gjennombruddet, har signert for FC Porto. Han var også "unused sub" i finalen, men den tidligere Reading spissen er en mann som bør følges litt med på, kan fort blomstre hos en klubb som har for vane å utvikle store stjerner og selge dem videre til større destinasjoner.

En tredje keeper i troppen var Josef Bursik, en spiller fra Stoke som har stått litt på a-lagsnivå, fortsatt ikke fast inventar, men med skade på førstevalg Angus Gunn har det blitt gitt muligheter, og den unge keeperen har en spennende fremtid, men kan også skilte med en interessant og spennende bakgrunn, et barnebarn av en tsjekkisk krigshelt.

Chelsea hadde flere representanter i laget med spillere som McEachran, Panzo og Gueho som alle startet kampen mot Spania. Guehi scoret et av målene, Foden to, Brewster og Gibbs-White var også blant målscorerne i det som er en historisk 5-2 seier og en spesiell og sjelden VM tittel.

Det blir spennende å følge disse spillerne videre, noen allerede etablerte i et a-landslag, i et klubblag, noen ikke helt på plass, andre kanskje "fading away", men uansett verdensmestere er de alle mann, To VM finaler, Tashan for England, Suwon og Kalkuta.