VM 71, 90 000 på tribunen, glemte løvinner, damer i svart, de fineste stjerner og striper!

 Det er ikke det jeg skriver mest om, men denne gang vies min lille spalte til "glemte fakta" ikke helt først i toppen av skrivebordskuffen. Nei de har ikke fått så mange ord fra min ellers så aktive penn, men etter å ha studert litt i smug, må vi vel beskrive damer i fotball som en "tapt skatt".

Dame VM 1971, England v. Mexico, 90 000 

Det er rett og slett grusomt det som skjedde med damefotballen, spesielt i England, der det ble forbud og hvor damer som hadde underholdt store folkemengder på arenaer fra nord til sør, og hvor talentene var mange, og hvor de spilte med solthet under 1. verdenskrig og det blir "in" å gå på fotballkamp i England for å se damer spille.

Når "gutta" returnerte etter den "første" krigen, var det ingen som hadde sett for seg at den populære sporten med damer i forgrunnen skulle fortsette å være like populær og dermed måtte FA unngå en fadese og la like godt lokk på det hele og med forbud ble mennene igjen eneste kilde til aktivt seriøst fotballspill i landet. Det hele pågikk i nesten 50 år før det på slutten av 60 tallet ble dannet et eget fotballforbund for damer, og ble vitne til en meget spesiell reise.

England kvalifiserer seg til VM i 1971, bor på det samme hotellet som Banks, Moore og Ball gjorde året før, og interessen er skyhøy for disse jentene som har de yngste spillerne helt ned i 13 års alder, og der de møter vertsnasjonen Mexico i andre kamp. 90 000 på tribunen der de skal ut å spille på mektige Azteca.

Det blir et brutalt møte, akkurat som første kamp mot Argentina, der 25 000 tilskuere var vitne til et 4-1 tap for England. Kampen mot Mexico ender også med tap, men allikevel disse jentene er jo bare tenåringer nesten alle sammen. Selvom jentene fra England aldri vant VM, så ble de hyllet som verdensmestere av vertsnasjonen der de stod i "giv akt" for dem på en senere bankett.

Finalen ble vunnet av Danmark foran 110 000 tilskuere og dette ble "markedsført" med "rosa striper" på målstolpene og et eventyr for jenter, og det smalt bokstavelig talt, alle ville se, men der ingen senere har brukt de samme virkemidler for å nå det samme publikum.

Englands leder Harry Batt hadde store planer for en profesjonell liga i England, der Italia hadde gått foran og hvor også Norge etter hvert fikk sin proff, Sif Kalvø, som faktisk har landskamper både for Norge og Italia.

Tilbake til Harry Batt, som hadde tenkt stort og ville bruke disse kampene i Mexico som et springbrett til noe større for Engelsk damefotball, og hvor det etter hvert skulle gå troll i ord. Harry er sitert på dette tidspunkt, "Womens football, it's going to be the future". WFA, Womens Football Association, delte ikke Harry's tanker og hans forhold til forbundet var også før reisen til Mexico relativt frynsete.

WFA hadde før turen til Mexico, med bakteppet om profesjonell fotball for damer, svartelistet Batt, og ethvert lag som denne mannen hadde en befatning med skulle ikke få lisens. Med de tilskuermassene som kom til kampene i Mexico, engelskmenn lekte med tanken om å "hoste" et VM året etter, på selveste Wembley, og Harry Batt var med i diskusjonene, men WFA fikk ikke de rette vibber og "babyen rant ut med badevannet".

Noen av de engelske jentene var gode og kunne ha reist til Italia for å spille, men skole og jobb ble prioritert av foreldrene og reiser stoppet. Hvis Harry Batt's ideer hadde blitt noe av kunne damefotball i England vært 30 år lenger frem, istedet mistet den godeste Batt, i følge sin sønn, all glød og endte opp som selger i en kiosk i Luton, der han jobbet frem til han døde i 1985, en trist sorti.

Historien som er gjengitt av BBC, er en fortelling som de fleste som er glad i fotball bør lese. Alle mannemenn som sier at "kjerringer osv ..." har dessverre bommet fullstendig og til norske menns forsvar så er vi vel ikke så "gale" her til torgs.

Betty Ellis

Det er ikke så ofte vi ser en dame i en herrekamp i fotball, men de har dukket opp både her og der, dog sjeldnere enn vi skulle tro, der franske Stephanie Frappart er en fantastisk representant for damer i herrefotballen. Vi har også Sian Massey Ellis i England, som ofte er på linja i Premier League, men det at George Best har vært fortvilet etter at et hunkjønn fratok han en scoring eller to, det er lite kjent.

Bettie Ellis, hadde sine opptredener i NASL, der hun var i kamper med de største stjerner og deriblant også da George Best. Det hele pågikk for over 40 år siden og ikke så godt fremhevet, men fakta er fakta, der hun stort sett fikk positive tilbakemeldinger så var det noen tilrop fra tribunen da og da, som f.eks der en ropte "get back to your kitchen" og hvor hennes familie og noen i den ropte tilbake, "she is also awsome in the kitchen", da stilnet det og hun vandret videre i sitt liv i "soccer".

Jeg må innrømme at jeg selv ikke er en stor lidenskapelig "følger" av damefotball, men i mesterskap følger jeg med, der Norge alltid vil være viktig når de kjemper om de gjeveste medaljer og damer i fotball har jo tatt hjem både VM og OL gull for landet, der de dessverre aldri har fått det samme "hegemoni" som i håndball. Som du ser over, "markedsføring" og "synlighet" er ofte årsaken, ikke at det er for dårlig, for det er det ikke, og hvor "herrer i sort" eller "mørkemenn" er redd for at dette skal få for stor oppmerksomhet.

Mia Hamm - USA

Vi ser dette spesielt i tradisjonsrike sporter for menn, og i Norge har vi fått eksempler godt frem i fotball og også hopp, der dette er "mannemann" og "guttas" kamp, men sakte men sikkert ser vi at dette skrider frem gjennom "tøffe damer" som tør å si ifra, og der jentene i f.eks. USA tok "soccer" til sin egen og har skapt et "image" som er støpt fast og gir stolte tradisjoner.

De skandinaviske land har allikevel vært langt fremme i denne idretten i lang tid og hvor Norge, Sverige og Danmark er verdensmestere, så er USA den store nasjonen og et sted hvor jentene er "størst" og får være litt i fred "over there". Dette har resultert i store stjerner og "girls in soccer" er populært. Mia Hamm, Hope Solo, Abby Wambach, Megan Rapino og Alex Morgan er representanter i denne nasjonen som er sett på som folkehelter, og blant deres største stjerner.

Det er et lass av medaljer som er sanket av disse damene, der de i OL og VM har stått øverst på pallen og når det ikke skjer er det et unntak fra regelen. Tyskland og Brasil har kommet sterkt i de senere år og da sammen med skandinaver plukket noe fra dette fatet også, så kommer alltid USA tilbake i toppen. De avler frem nye og spennende talenter hele tiden, hvem har sagt at denne nasjonen ikke er en "fotball nasjon" og hvor sporten har problemer med å "slå igjennom". Det er vel bare en mannemann som påstår det! der vi minnes VM 71, 90 000 på tribunen, glemte løvinner, damer i svart, de fineste stjerner og striper!