Fine solnedganger i Workington, en siste sesong i ligasystemet, "Poor man's George Best", George Best, Bryan, Bill og Burridge

Workington

Det er lenge siden at en klubb forsvant ut av ligasystemet i England etter en såkalt "election". Workington forlot ligasystemet i 1977, der Wimbledon fikk plassen. Etter dette ble Southport gitt rødt kort og Wigan kom inn og tok over i 1978. Vi vet at idag er det poengene som teller og klubber rykker opp og ned også fra nivå 4 til 5, og hvor de enkelte liga forbund i England har kommet til enighet om at "election" og "komiteer" det bruker vi ikke lenger.

Vi tar vår ferd tilbake til 1976/77 sesongen, som blir den siste for Workington AFC i en av de fire øverste divisjoner, til nå, der klubben fortsatt eksisterer, litt utenfor både Rothmans Football Yearbook, og har mistet både sin side i "bibelen" og tilbringer tiden nede på et lavere nivå langt fra sin tidligere status og styrke.

Det er lange tradisjoner for fotball i Cumbria, oppe mot grensen til Skottland, og hvor byen Workington, med litt over 25 000 innbyggere, har sitt opphav og sin fotballklubb AFC. AFC Workington var en del av ligasystemet fra 1951 til 1977. 

Borough Park - Workington

Klubben fikk aldri det store løftet i ligafotball og disse årene blir ofte beskrevet som den evige kamp for overlevelse. Dog noen små oppturer nå og da, og faktisk også et opprykk kan man vise til. En og annen storhet har også vært innom klubben, enten som manager eller spiller. Bill Shankly er et navn som ofte går igjen, der han ledet klubben fra 1954 til 1955. En annen stor hendelse som fikk overskrifter var et 3. runde oppgjør i FA Cup'en mot Manchester United, 21 000 var tilstede, tilskuerrekord på Borough Park, året var 1958. Det hele fant sted kun en måned før den tragiske Munchen krasjen. 

Workington AFC ansetter, i 1962, Ken Furphy som spillende manager, det viser seg å være et godt valg. Furphy forlater rivalen Darlington, som han har tjent som spiller fra 1953, spilt totalt 316 ligakamper for. Det blir en fin start på en karriere som etterhvert leder til jobb som manager for blant andre Sheffield United og New York Cosmos. Før Furphy sine oppdrag på litt mer fasjonabelt nivå, leder han Workington til opprykk fra nivå 4 til 3 i 1963/64 sesongen. Klubben får noen fine sesonger i 3. division, der en 5. plass i 1965/66 blir den beste i historien. De er også fremgangsrike i Ligacupen og en kamp borte mot Blackburn Rovers på Ewood Park, i oktober 1964, står igjen som et stort høydepunkt. Workington vinner med kalasiffer 5-1 og kvalifiserer seg for neste runde. De når kvartfinalen i Ligacupen både i 1964/65 og 1965/66 sesongen, ryker ut mot storheter som West Ham og Chelsea. Når dette skjer har Furphy gitt seg som manager og et nytt kjent navn har dukket opp, Keith Burkinshaw, som vi alle best husker som sjef i Tottenham noen år senere. Burkinshaw som ble hentet til Workington for £3000 fra Liverpool i 1957, og til nå har vært spiller i klubben, spilt 293 kamper i sin tid, er den som har tatt over og leder laget videre i disse "gode tider" og samler opp disse "memorable moments". Han blir, ikke overraskende, fort snappet opp, og reisen går videre til Scunthorpe United, der han også oppererer kombinert som spiller og manager.

Bill Shankly

Sesongen 1966/67 blir den siste til AFC Workington på nivå 3, der de ender sist på plass 24. Årene som nå følger gir ikke noe spesielt inntrykk av at klubben etterhvert aldri vil returnere til en av de fire øverste divisjonene igjen, der de faktisk igjen snuser på opprykk i sesongen 1971-72 og havner til slutt på en fin 6. plass kun 6 poeng fra en av de fire plassene for opprykk. 

Det er nå det hele begynner å skjelve litt og hvor noen berg og dalbane sesonger ser en nedgangsperiode i horisonten og hvor AFC i sesongen 1973/74  havner nest sist, men nå reddes av komiteen, som lar alle de fire nederste lagene få fortsette. The Reds unngår også de to neste sesongene et farvel, men etter tre sesonger som en av de "last four", blir en ny 24. plass, i 1976/77, ikke godt nok. En ny klubb, Wimbledon, får da for første gang, siden 1972, da Hereford tok over for Barrow, komme inn via "election". 

Laget i de tradisjonsrike røde skjorter og hvite bukser forlater oss og turen videre blir aldri som den var på Borough Park. Etter sitt farvel til ligafotball i 1976/77 ble det videre nedrykk, der det ikke stoppet før nivå 7 var et faktum. Klubben fikk etterhvert store finansielle problemer og i et desperat forsøk på å få inn litt ekstra penger ble George Best i året 1986 en reddende engel der han nær sin 40 års dag igjen knyter på seg fotballskoene og deltar i en "charity", leder, som kaptein, Workington ut i kamp mot en motstander, med  Joe Royle som manager, og med den tidligere Liverpool og England backen Phil Neal som "skipper". Det blir igjen litt lys på Borough Park, og klubben klarer seg og kan drifte videre. 

Der George Best nevnes er han ikke den eneste legenden som har vært i spill for AFC Workington, der de gjennom sine år i ligasystemet ikke bare har hatt kjente folk i managerstolen. Flere menn i denne liga epoken spiller på seg både klengenavn og et enormt antall kamper. Flest kamper av dem alle har fortsatt den skotske backen Bobby Brown, som forlater Motherwell i 1956 etter kun 3 skarve seriekamper, signerer og blir til 1967, gjennom elleve sesonger spiller totalt 419 kamper og scoret 2 mål. En som det også er snakket mye om er "vingen" Johnny Martin, med det fantastiske klengenavnet "Poor man's George Best", der han brillierte fra 1969 til 1974 og totalt spilte 224 liga og cup kamper, og ble en "cult hero" blant fansen på Borough Park. 

Det blir et lite lyspunkt for klubben i 1999 da et opprykk blir til for første gang siden disse gode dagene på 60 og 70 tallet. Den tidligere Leeds spilleren Peter Hampton har fått kontrollen, og leder klubben tilbake på nivå 6. Grant Holt, som mange sikkert kjenner fra sin tid i Norwich, får sin spesielle plass i historiebøkene på Borough Park, der han, som innbytter, scorer vinnermålet i 2-1 seieren over Mossley, og sikrer opprykket foran 2 281 tilskuere.

Vi har nevnt noen tidligere kjente spillere og managere med fartstid i Workington AFC, men kanskje den mest oppsiktsvekkende er den nederlandske langslagspilleren Bryan Roy, som også har vært i spill for denne klubben. Det ble et kort opphold med kun 9 kamper og 2 mål, året er 2004 og den tidligere Newcastle og Nord Irland vingen Tommy Cassidy er "in charge". Det blir et nytt opprykk og litt ny giv i denne klubben rundt dette tidsrom. Når vi leter videre i arkivene finner vi også tidligere Tottenham, Liverpool og England mann Paul Stewart i statistikken, der han spilte 55 seriekamper og scoret 5 mål for Workington AFC fra 1998 til 2000.   

Går vi litt lenger tilbake og krysser av i min Rothmans Football Yearbook samling, må vi selvfølgelig nevne John Burridge. Burridge gjør sine første opptredenere i ligaen for nettopp AFC Workington før han starter en reise uten sidestykke i engelsk fotball. Han debuterer i 1969, som tenåring, og etter et par sesonger og 27 kamper, blir det først et lån i Blackpool og deretter fast overgang til "The Seasiders" som i denne tiden er en klubb på nest øverste nivå. 

John Burridge

Han vinner den legendariske Anglo Italian Cup  som sitt første trofe, og med fortsatt imponerende spill mellom stengene på Bloomfield Road blir han hentet av Ron Saunders og spill i 1. divisjon med Aston Villa fra 1975. Det blir etterhvert en nomade tilværelse der han tilbringer tid i klubber som Crystal Palace, QPR, Wolverhampton, Derby, Sheffield United, Newcastle, Hibernian og Manchester City, hvor han i 1995 i en alder av 44 vokter målet i Premier League i 4 kamper. John Burridge sitt liv i fotballen er svært fasicnerende lesning, der han som avholdsmann, dietist og med god etikk skiller seg ut. Mesteparten av den tidens fotballspillere på 70, 80 og 90 tallet har ikke noe spesielt forhold til kosthold og lave inntak av alkohol og etter kamper hører man ofte sagt fra spillere at de har "had a few" kost seg med "fish & chips"eller "steak and pie" og kanskje ikke hadde hørt om frukt smoothies, pasta og grønnsaker, som var en viktig del av hverdagen for den tidligere AFC Workington keeperen og kanskje en årsak til at "Budgie" spilte på topp nivå i alle disse årene. Hans legendariske oppvarming for Crystal Palace ser også ut til å vært utført på "diett".

Det er som sagt mye fin historie å lese om AFC Workington fra Cumbria, der verdensstjerner og store selebriteter har vært både i hjemme og borte garderobe på The Borough. Det er som sagt fortsatt liv i klubben selvom en tilværelse de siste sesongene mellom nivå 6 og 7 ikke er det samme. Det er nok ikke resurser og kraft idag til å nå tilbake til ligafotball, som de forlot i 1977, men for en fin historie de har, der de fortsatt kjemper på og har sine tradisjoner i hevd. Drakter, bane og sin lokale tilhørighet kan ingen ta fra dem, ei heller deres fine solnedganger, gode minner om en siste sesong i ligasystemet og fakta er at "Poor man's George Best", George Best, Bryan Roy, Bill Shankly, John Burridge og flere med dem har hatt et liv i Workington AFC.