Nesten gull, fantastiske trær, Forest av 66/67, Carey, Baker, Cavanagh og Hennessey

England har vunnet VM og heltene har kommet tilbake til sine klubber, sesongen 1966/67 er det selvfølgelig stor spenning til og vi blir vitne til et uforutsigbart utfall. Manchester United med Law, Charlton og Best henter hjem tittelen, der den store overraskelsen ender runners-up. Laget som endte som nr. 18 året før går inn til "2nd spot", det er Nottingham Forest.

Nottingham Forest er for oss som vokste opp med Tippekampene, Brian Clough. Det er John Robertson og Viv Anderson, Larry Lloyd, Peter Shilton og Archie Gemmill. Martin O'Neill og John McGovern. Vi husker Trevor Francis stuper inn vinner målet 1-0 i 79 mot Malmö FF. Før og etter har vi liksom mistet dem litt, og spesielt før, der det faktisk er den berømte glemmeboka som regjerer.

Men det var et Nottingham Forest før Brian Clough og da laget fra 1966/67 som endte bare fattige fire poeng bak Manchester United og foran FA Cup vinner Tottenham på målforskjell, der disse to fikk et motsatt utfall i semi-finalen av denne cup og hvor Spurs vinner 2-1. 

Carey, Baker, Cavanagh, Hennessey

Historisk for Nottingham Forest som da bare kan vise til ligaseieren fra 1977/78 som bedre og ved siden runners-up prestasjonen fra sesongen etter. 

Så hvem var i dette laget fra 1966/67, jo det var en fin gruppe spillere som vi Tippekamp entusiaster faktisk fikk feste bekjentskap med, ikke alle, men en del, og de var også med å løfte trofeer med andre klubber der deres runners-up erfaring sikkert kom godt med.

Keeperen var ikke Peter Shilton, som på den tiden voktet målet til lokal-rivalen Leicester, men en herre ved navn Peter Grummitt. 24 år på dette tidspunkt og totalt tilbrakte han  ti sesonger på City Ground. Ble værende i klubben frem til 1970, da han gikk videre til Sheffield Wednesday og herfra faktisk ble rekruttert av Brian Clough som daværende sjef i Brighton. Grummitt fikk 3 caps på U.23 nivå for England, og på sin tid ikke langt bak de store, og akkurat i 1966/67 større enn alle andre, bortsett fra Alex Stepney. Grummitt spilte totalt 313 ligakamper for Forest.

På høyre back en annen legende, Peter Hindley. 11 sesonger for Forest. Representerte klubben fra 1962 til 1973, og heretter fortsatte ferden til Coventry og senere en avslutning i Peterborough. 366 ligakamper for Forest, han også med U.23 erfaring for England, en enslig cap fra 1967.

Terry Hennessey var en etablert stopper som ble kjøpt fra Birmingham i 1965, spilte for Nottingham Forest frem til 1970 da han ble hentet til Derby av Brian Clough. En spiller med noen egenskaper som Clough i spann med Taylor så etter når de bygget sitt vinner team i 1972. En med erfaring og egenskaper som da ble bevist, men ikke nådde helt frem i Forest, der Derby ble lykkeland. Hennessey spilte også internasjonalt for Wales, totalt 32 kamper. For Forest 159 seriekamper og 63 kamper for Derby. Hennessey ble senere en svært respektert trener i USA og NASL med spesielt Tulsa Roughnecks, senere oppdrag i både Australia og Tyskland.

Som i alle andre gode lag og sammensetninger finner man en "klippe", en spiller med lang og tro tjeneste, en som aldri svikter klubben og Bob McKinlay var akkurat det. Midtstopper og på denne tid 34 år og med lang fartstid i Forest. Han holdt det gående frem til 1969 og spilte totalt 614 seriekamper for klubben, der han gjorde sin debut så tidlig som i 1951. Han er, ikke overraskende, spilleren med fleste seriekamper for klubben.

Ute på venstre back fant vi John Winfield. En annen tro tjener som fra 1961 til 1974 spilte totalt 355 seriekamper og etter dette hadde et kort opphold i Peterborough før han la sine støvler pent på hyllen. Han spilte sin siste kamp for klubben 13. mai 1974, sin egen testimonial, motstander Leicester.

John Barnwell var en spiller vi fant enten på midtbanen eller litt lenger frem. Barnwell ble hentet fra Arsenal i 1964 og var en god og etablert spiller i sin tid på City Ground. Spilte frem til 1970. Det ble totalt 186 seriekamper på Barnwell i Forest, senere i spill for Sheffield United og der vi husker han godt som manager for Wolves, og vinner av Ligacupen i 1980. Trente også AEK Athen og Notts County blant flere.

Henry Newton var en elegant midtbane spiller som var en natural og kanske klubbens beste spiller på denne tiden, senere hentet til Derby, av Dave Mackey, der de sammen vant Ligaen i 1975. Newton forlot Forest i 1970. Everton ble ny arbeidsgiver, men den regjerende ligavinneren på dette tidspunkt fikk ikke full valuta for de £150.000 de invisterte, som også så Tommy Jackson gå i motstatt retning som en del av overgangssummen. En spiller som også fikk U.23 landskamper for England, totalt 4 og på disse scoret han 2 mål. Sett på som en som var svært nær "full caps" og ved flere anledninger både en del av a-landslagstroppen og i disse brutto uttakene til både EM og VM.

Der vi finner gamle "klipper" er det jo selvfølgelig også en og annen ung aspirant. Barry Lyons ble kjøpt inn fra Rotherham for £45.000 tidlig i sesongen, og på tidspunktet 21 år. En "winger" av beste merke, med talent av det sjeldne. Ble værende i Nottingham Forest frem til 1973, totalt 203 ligakamper, før han gikk til videre spill i lavere divisjoner for York og Darlington.

Frank Wignall var en med landslagerfaring og da for England, fikk to caps i 1964, og står med like mange scoringer, der han mente selv han ville vært i landslagstroppen til England i 1966, men et brudd noe før, gjorde at hans sorti på landslaget stoppet brått, dog var han tilbake i spill for Forest og scoret mål "up front" på beste måte. En storvokst såkalt "tanksenter" som vi husker fra den gamle gode tiden. Wignall ble nesten selvfølgelig senere snappet opp av Brian Clough som så sitt snitt og fikk skviset ut den siste juice og med denne hjelp to Derby opp fra nivå to. Spilte også for Everton, Wolves og Mansfield. Blir vel aktuell igjen nå, der han faktisk har vært landslagstrener for Qatar fra 1975 til 1976.

Ian Storey-Moore

Neste mann på vår liste er Ian Storey-Moore, med looks som George Best, og talent i bøtter og spann. Sammen med en rutinert Wignall og Joe Baker var han en som i sin unge alder av 21 skapte store prestasjoner på topp. Storey-Moore fikk sin eneste landskamp for England i 1970 og senere solgt til Manchester United for å fylle hull som ikke kunne fylles. Kom til Old Trafford i 1972 for den ringe sum av £225.000. Senere spill i NASL for Chicago Sting. Totalt 236 ligakamper for Forest og imponerende 105 scoringer. Det ble totalt 39 for Man U, 11 scoringer.

Ute på venstre ving fant vi en annen som de fleste av oss kjenner best i Derby drakt og da senere liga vinner både i 72 og 75 med bukkene. Alan Hinton er navnet. En lang og utradisjonell venstre kant som viste tidlig sitt talent. Hinton ble hentet fra Wolves i 1964 og da en spiller med noe rutine, men allikevel ikke eldre enn 24 på denne tid, der han allerede hadde rukket å spille for England og aldri fikk se seg selv i landslagsdrakt igjen, han representerte "Three Lions" tre ganger fra 1962 til 1964. Flyttet etter sin tid i Derby til USA og er sett på som en av de mest legendariske lederskikkelser i "soccer" der han har opptrådd i flere klubber som Seattle Sounders, Tacome Stars og Vancouver Whitecaps. Hans tid i Derby er nok den som blir husket best der han spilte 253 ligakamper og scoret 63 mål, for Forest ble det 112 og 24 mål.

Det at kanskje klubbens viktigste spiller på den tiden ikke spilte semi'n i FA Cupen mot Spurs kan være en naturlig årsak til at finalen aldri ble nådd. Joe Baker var et naturlig midtpunkt i laget og med bakgrunn fra både Torino og Arsenal og også med noen caps for England var han en nøkkelspiller. Baker vandret videre til Sunderland i 1969 etter å ha spilt 118 kamper og scoret 41 mål for Forest. Baker representerte England som Forest spiller, ble utelatt fra VM i 66, men ga svar på tiltale sesongen etter.

Utover disse 12 spillerne var det også noen få og sporadiske opptredener fra Bob Chapman, Billy Taylor, Mick Kear, Chris Crowe, Colin Addison, David Stainwright, Jeff Whitefoot, John Brindley og Billy Taylor.

Bak dette lille mirakelet stod en tidligere Manchester United legende ved navn Johnny Carey. Ble manager i Forest i 1963. Han gjorde mye riktig og med Tommy Cavanagh introdusert som "trainer" falt alle brikkene på plass. Det hele ble det en helt spesiell opplevelse. Carey ble værende i Forest frem til 68, men klarte aldri å gjenskape prestasjonene fra 66/67. 

Tommy Cavanagh er nok et navn du sikkert husker, men for meg er han fra Manchester United og ikke Forest, men var da som vi ser en mann med en fortid i Forest. Cavanagh fortsatte frem til 1972, før sin overgang til Old Trafford, der han ble gjennom årene til Docherty og Sexton, selv om han er født i Liverpool, viker det ikke i "hall of fame". Rosenborg må også nevnes, selv om tiden ikke var god, så har han sjefet på Lerkendal.

Som så mange tidligere og nyere eksempler falt disse brikkene på plass i en fin mix av spillere med internasjonal erfaring, lang rutine, ungt pågangsmot, spesiell klubbfølelse, en ny spesiell signering, vinner mentalitet og en manager og en trener som vet å ikke bytte for mye.¨

Lite visste jeg at det ble nesten gull, fantastiske trær, Forest av 66/67, det var Carey, Cavanagh, Baker og Hennessey.