Canada en VM historie, engelske trenere, Atiba Hutchison, Ståle og Brede, litt Ham-Kam og Stabæk, vått og kaldt i St. John

Atiba Hutchison, Ståle og Brede

Det er igjen snart duket for et VM i fotball og Canada, som er vertsnasjon neste gang, har kvalifsert seg. Det ble Qatar tur etter seier over Jamaica (4-0) foran 30.000 tilskuere i Toronto. Det er en form for fotballfeber i et land som vi stort sett forbinder med curling og ishockey.

Det er en spesiell historie bak denne nasjonens fotballtradisjoner, eller soccer, som det heter her. 

Det laget som kvalifiserte seg til dette års fotball VM vil få mye oppmerksomhet og der de selvfølgelig har sine helt spesielle spillere i lag som Bayern Munchen, Reading, flere tyrkiske klubber og der en 39 åring fra Besiktas leder laget fra midtbanen, Atiba Hutchison. 

Atiba Hutchison er vel en spiller som har gått under radaren til enhver fotball-kjenner, men faktum er at 39 åringen har en lang og flott fotball-karriere bak seg som nå helt sikkert blir kronet med et fotball VM der han vi lede sin nasjon som kaptein. Den lange og staselige midtbane eleganten med sine 1.87 på strømpeletsen spiller for tiden for Besiktas der han har holdt hus siden 2013, spilt over 300 kamper og scoret mange viktige mål. Seriemester i Tyrkia tre ganger, samt at den tidligere FCK og PSV spilleren har en lang rekke titler også for disse klubber. Han var Ståle Solbakken's betrodde mann i FCK og kaptein også for dem. Lagkamerat med blant andre Brede Hangeland. Der de "to norske" er hjemmesittere er Atiba nære målet, snart 40.

Canada vs. Jamaica 4-0
Det er lenge siden nasjonen kvalifiserte seg for sitt første og eneste VM, vi må tilbake til 1986. Der de på en helt spesiell måte skaffet seg sin plass i Mexico. Honduras var siste motstander og et spesielt retur oppgjør har fått historisk glorie, der kampen ble lagt til St. John på New Foundland. Været var ikke akkurat naturlig for motstanderen fra helt andre breddegrader. St. John var nærmere Oxford Street i London, enn det var Honduras og reisen tok to dager. Det var kaldt og regnvær. Kampen er ikonisk i kanadisk fotball historie der oppgjøret endte i en 2-1 seier, scoringer av George Klapos og Igor Vrablic.

Det er denne kampen folk husker, da det som skjedde i Mexico 86, ikke ble det helt store. Tre kamper, tre tap og ingen scoringer ble fasit i landets eneste VM opptreden til nå. Motstandere var Frankrike (0-1), Sovjet (0-2) og Ungarn (0-2). Totalen ble -5 fem i målforskjell, respektable prestasjoner, men der ingen fikk den store applausen, men allikevel interessante detaljer.

VM 86, Frankrike vs. Canada
Dette er fra post NASL perioden, men der de fleste spillere og treneren engelskmannen Tony Waiters hadde erfaringer fra den absolutte største "stjerne" status og både med og motspillere som gir deg vann i munnen. Vi går troppen i sømmene og ser at laget som nå hadde slitt med å finne gode arenaer for sine spillere etter at NASL gikk under, og der spillere hadde funnet sine nye hjem fra Glentoran i Irland til Monterrey i Mexico, en i skotske Rangers og en i PSV, men der også noen hadde fortsatt karrieren i US og "indoor soccer".

Vi ser litt på laget som møtte Frankrike i første kamp, der keeperen Paul Dolan var en som var hentet fra kanadisk liga og klubben Edmonton Brickmen, som også i en periode hadde Justin Fashanu i sine rekker. Klubben levde et kort liv fra 1985 til 1990. En etterlevning av Edmonton Drillers som noen kanskje husker fra NASL, det også en kortsiktig affære. Dolan spilte totalt 53 landskamper og ble 2004 en del av "Soccer Hall of Fame" i Canada. Han er idag en populær skikkelse i fotball media. Dolan var førstevalget foran Toni Lettieri som også var et kjent navn i NASL rekker, med blant andre mange sesonger i Vancouver Whitecaps, Minnesota Kicks og Tacome Stars. 

Ian Bridge var tatt ut til å spille i forsvaret med trøye nr 6, en storvokst kar spilte i Sveits med en fortid i Seattle Sounders og Vancouver Whitecaps. Det ble totalt 34 landskamper over en periode på 10 år fra 1981 til 1990. Canada's største stjerne "ever" Bob Lenarduzzi var også med, en bra spiller, som blant annet vant "Soccer Bowl" i 1979 med Vancouver Whitecaps og var lagkamerat med mange engelske stjerner i dette laget og da under ledelse av Tony Waiters. Alan Ball, Trevor Whymark, Kevin Hector og Carl Valentine var alle med.

Carl Valentine var også med til VM for Canada, og den utvandrede engelskmannen hadde skiftet sitt statsborgerskap og klar til spill. Valentina spilte for Oldham og West Bromwich i England, født i Manchester og en emigrant som spilte sine beste sesonger for Vancouver Whitecaps og en av de aller beste spillere i NASL. Valentine og Lenarduzzi spilte godt over 200 kamper hver for Whitecaps og var viktige spillere som bidro godt til å vippe New York Cosmos av pinnen i 79.

Kanskje den beste av de alle, Igor Vrablic var født i Slovakia, men oppvokst i Canada. Spissen hadde mange år bak seg i NASL, men under VM i 86 representerte han RFC Seresien i Belgisk liga. 

Dessverre ble det sorte vinger og litt skitt under neglene for Vrablic som ble dømt for kamp fiksing etter VM og stoppet på 35 landskamper, totalt 12 mål.

Kaptein på laget var Bruce Wilson, en rutinert spiller med fortid i New York Cosmos og Chicago Sting, og i en alder av 34 fortsatt en av de viktigste. 

Representerte en klubb i Toronto under VM og la opp kort tid etter. Terry Moore var ikke i oppstillingen til denne første kampen, men spilleren som hadde vandret ut og representerte Nord Irske Glentoran var en del av troppen. Gerry Gray var en annen i troppen som hadde en lang historie i NASL og sett på som en av de beste blant "home grown" der han spilte for New York Cosmos og Vancouver Whitecaps.

Det var talent i dette Canada og en scoring av Jean Pierre Papin var det som skilte Frankrike fra Canada, der Giresse, Platini, Tigana sammen med Papin fikk en litt annen VM historie og glorie.

Canada nådde to år før en kvartfinale i OL, tap for Brasil. Mange av spillerne fikk sin "siste sjanse" i dette VM og hadde nådde sitt mål med gode år allerede i bagasjen.

36 år senere kommer Canada med nytt talent der noen sikkert drar kjensel på navnet Junior Hoilett som har spilt for Queens Park Rangers og Blackburn før han gikk videre til Reading og der 31 åringen nå har skutt sitt land til VM og at han skal få spille i Qatar er nok veldig spesielt og stort.

To som har vært en del av Canada's landslagstropp spiller til daglig i norsk fotball. Midtbane spilleren Patrick Metcalfe holder til i Stabæk og Clement Bayiha finner vi i Ham-Kam. Ingen av de to har ennå landskamper for Canada, men har vært i troppen, der de har god konkurranse fra spillere som vi finner i Skottland, England og i andre Europeiske nasjoner.

Deres største stjerne er Alphonso Davies som spiller for Bayern Munchen. Davies er en stjerne i emning og har gradvis spilt seg til fast plass i dette storlaget. Ved siden av Atiba Hutchsion og Alphonse Davies er det mye rutine i laget og lagkameraten til Hutchison i Besiktas, spissen Cyle Larine har imponerende 24 mål på 50 landskamper. Den ferske franske ligavinneren Jonathan David som representerer Lille er også en med stor kvalitet.

Det blir spennende å følge Canada som denne gang også ledes av en engelskmann. Den noe ukjente John Herdmann. En herremann på bare rager 1,65 over havoverflaten. Han setter oftest laget sitt opp i 4-5-1 og har sitt spillemønster godt forankret. 46 åringen har ledet "landet" siden 2018 og har en fortid med spill og treneroppdrag på New Zealand. Da Canada slo Jamaica 4-0 var oppstillingen noe mer offensiv men filsofien er den samme, der Herdmann benyttet Brugge angriperen Tajon Buchanan foran og hvor han fikk scoringer også fra Hoilett og Larin, det siste av de fire var et selvmål.

John Herdmann
Det er fortsatt en stund til VM starter i Qatar, men når det nærmer seg får vi håpe at fotballen igjen kommer i søkelyset og at vi kan få noen gode kamper for disse lagene som både kan være overraskelser og askeladder.

Dette var et lite forsøk på oppsummere, Canada en VM historie, legge lys på helt spesielle engelske trenere, 39 åringen Atiba Hutchison, Ståle og Brede, spillere fra Ham-Kam og Stabæk, og da også få frem at det er både vått og kaldt i St. John.

Kommentarer