VM i Qatar, ørken er ørken, kamel blir kamel, røyk eller ridedyr

VM i Qatar - 2018

Det er igjen snart klart for et VM i fotball, denne gang i Qatar. Et nytt kontinent skal få arrangere der vi ikke liker det som skjer, der fremmedarbeidere dør under kritikkverdige forhold og damer ikke har likeverd, men hva har det egentlig med fotball å gjøre?

Vi vet at VM i fotball alltid er kontroversielt, noe som er like sikkert som at Norge ikke er med. Det er også et mesterskap Norge aldri vil få arrangere. Arenaer, nasjonens fotball verdi og det at vi ikke har nok folk til å trekke et slikt mesterskap opp hit til oss, er fakta. Sval sommer kunne vært et pre, men tror ikke det betyr all verden.

Jeg vet ikke helt hvorfor all denne støyen ikke stilner, der VM i Russland var stuerent, annektering av Krim var intet tema og spillet som der også foregikk uten Norge var brukbart, men allikevel ble det ikke et VM som huskes for det spektakulære, der Diego Maradona overskygget Vladimir Putin, og fikk mer oppmerksomhet enn en president som idag sliter globalt med et frynsete omdømme.

Gutta Boys!

Det var ingen som skrek og ropte da Peter Schmeichel ga den russiske presidenten et sikkert håndtrykk og hvor Gordon Banks også var med på banketten. Pele og Maradona like så, Peters, Hunt og Hurst hadde også tatt turen til en visitt. Vi har tidligere i disse mesterskapene sett at fotballen har trumfet foran alt annet som kan være feil i nasjoner som får tildelt disse mesterskap.

Brasil som arrangerte i 2014 er ingen nasjon som akkurat gir inntrykk av at de steller så godt med sitt eget folk, har store forskjeller i et land som sliter voldsomt med seg selv og i utgangspunktet burde vært svært langt fra å være en nasjon som skulle kunne huse et slikt mesterskap. 

Det at Argentina og Brasil faktisk er to av de viktigste nasjoner i fotballens verden, overskygger de utfordingene disse nasjonene har på det fleste områder. Det blir tonet ned på en måte som viser hvilken falskhet som råder, og hvor nasjoner som Norge ikke har et pip å si, og forholder seg "stille" og "taktfaste" der vi følger med på TV. Militærjuntaen fra 1978 var det litt snakk om, men der Mario Kempes, Osvaldo Ardiles, Daniel Passarella og resten av deres landslag var så gode til å spille fotball at alt annet ble glemt. 

Diego & Puma

Diego Maradona er og blir fotballens største ikon og hans popularitet gjorde han mer eller mindre til en fredet person i sin hjemland og i Napoli ble hans ikke sportslige prestasjoner nedtonet og lagt bak alteret der han selv tonet på fremsiden i fotballdrakt og ble betegnet som en frelser. Under VM i Russland ble hans noe skandaløse fremferd på tribunen omtalt, der bilder og film gikk viralt og klikkene trillet inn i millioner. Puma fikk sin eksponering, der det hele i ettertid kan bli sett på som et mega markeds stunt, iscenesatt av en som visste hvordan han skulle skape overskrifter. Diskuteres kan vel selve utførelsen, men Maradona løfter selv store skandaler til suksess, der assosiasjoner til hans navn ofte overdøver årsaken. 

Franz Beckenbauer og Michel Platine var blant de mest elegante fotballspillere vi har opplevd i vår tid, men begge falt i garnet som ledere for VM og UEFA, der det ble malurt i begeret for de begge etter påstander om korrupsjon, juks og fanteri.

Jeg vet at de fleste kampanjer i fotball er drevet frem av pengemaskiner, der tv rettigheter, eksponering på sosial medier og det å drive trafikk på diverse nettsider gir inntekter. Riktig bruk av sterke virkemidler, der kontraster skal skapes, er det beste verktøy for å drive moderne markedsføring i dagens virtuelle grensesnitt.

Vi går på limpinnen og de med lavere terskel enn andre for å melde noe og tro at sine meninger er viktigere enn andres begynner å taste på tastaturet, der de smeller til med sukker, salt og kanskje noen bitre dråper, har fått sagt det de mener, der det selvfølgelig er viktig i eget hode. Hvor troen er stor på at det som blir skrevet, har en effekt, betydningen selv å bli hørt er nok det viktigste. Det øker selvfølelsen og i en indre krets av venner kan det gi kred, men i det større bildet driver det bare masse trafikk for de som fikk deg til å reagere på noe du synes ikke var greit, lurt igjen.

Asian Cup 2011

Derfor tar jeg alltid vekk alt annet når jeg ser på fotball, vurderer spillet, er på kamper og går på stadion for å få en god opplevelse med spillet fotball og bryr meg ikke mye om det er idioter som leder, spiller eller har merket opp strekene på banen, om dommeren er en dust og har grått hår, eller kanskje ikke hår i det hele tatt, og om søstera til spissen på bortelaget kjøpte den siste pakka med Kamel, som broren min ikke fikk. Det går vel en grense ved det meste, men fair play på banen betyr mest for meg.

VM i Qatar har fått mye motstand og et konstant trykk av meninger mot seg, det handler visst om menneskerettigheter i et land full av sand, der du ledes ut i fotballens evige ørkenvandring og det spesielle spørsmålet om hvem som skal lede et VM dukker opp igjen. Nasjoner vi ikke deler våre utgangspunkt med skal aldri få arrangere et slik mesterskap, men hvor FIFA mener at alle kontinenter som er en del av "familien" skal få muligheten, der politikk blir satt til side og hvor selve arrangementet har fokus, korrupsjon har vi vel sett at finnes overalt, ikke bare blant de andre skurkene.

Qatar har arrangert store fotball arrangementer tidligere, der de i 1988 og 2011 hadde ansvaret for sluttspillet i AFC Asia Cup. Dette er dette kontinentets største mesterskap og kan sammenlignes med det vi kjenner som EURO's, der disse arrangementene var store attraksjoner i sin egen målestokk. Her var det ingen protester fra europeiske nasjoner om at Qatar ikke skulle arrangere.

Sannsynligheten for et nytt VM i Qatar er mikroskopisk, uavhengig av politisk ledelse eller ikke, og når vi i neste runde skal til et nytt kontinent for arrangementet i 2026, der Mexico, USA og Canada skal arrangere sammen, gir et bilde av et vi i våre medier vil få mindre støy.

Erling - Human Rights

Når du skal sette store kolon eller utropstegn bak et standpunkt må du ha et utgangspunkt som gir deg mulighet til å gi et sterkt signal, noe f.eks. Norge ikke har gjort overhodet, eller hadde anledning til, der landslaget kunne boikottet kvalifiseringskampene, det ble ikke gjort. Da hadde man satt store bokstaver til, så for meg er det enkelt, hold kjeft og slutt og bjeff, ingen bryr seg.

Jeg er ingen elsker av verken Russland eller Qatar, og var ikke til stede for fire år siden, kommer heller ikke til å være "live" denne gang, men følge kampene på tv. Det er fotball med stor F, og vi må kunne glede oss over nye helter og mange fantastiske kamper som kommer til å bli spilt. Alle nasjoner er på plass både kvalifiserte og ikke kvalifiserte. Ingen har så langt boikottet, noe jeg ikke selv har tenkt å gjøre, det blir jo "dust".

Der Erling Braut Haaland og Martin Ødegaard løper rundt med human rights på skjorta, har de nå litt etterpå "gitt f", der de har signert for klubblag med et frynsete rykte på akkurat dette felt, men hva betyr egentlig det, "ingenting".

VM i Qatar er selvfølgelig ikke helt topp, det var heller ikke Juntaen i Argentina, Platini og Beckenbauer. Så når fotballspillere entrer banen og vi får scoring i høyre vinkel, et frispark i "tverra" og en kamp som går til ekstraomganger og avgjøres på straffer, får ørken være ørken, kamel blir kamel, røyk eller ridedyr.