Julkort Torekov, da er det pakket og klart, God Jul!

Två solrøda segel, styr gott i fra land, två solröda segel, styr bort ifrån land. Ett hav som en spegel, i aftonens brand. Var finns du min älskling, i främmande värld? Två solröda segel, vart styr ni er färd?Blås, vindar i natten, er stormmelodi - i sydliga vatten, är snart seglatsen förbi.Två solröda segel, styr bort med min vän. När vinden har vänt sej, han kommer igen. 

Ja det er vel slik lyrikken er skrevet, men på min radio spilles bare Bernt Hallbergs instrumentelle versjon. 

Ja du lurer vel på hva dette er, og det skal jeg fortelle deg. Gleder meg veldig til å møte dem igjen, Nisse, Fred, Hans og Palle. 

I tradisjonens tro på vei til et helt spesielt gjøremål nå før jul. Med min røde Saab kjører jeg sydover, inn i Sverige og til et sted jeg ofte besøker.

Har tatt ferje til Strømstad, kjører mot Gøteborg og videre, der jeg passerer skiltet til Varberg. "The Shadow of Your Smile" på trompet, med god piano kombinasjon, høres nå. Jeg svinger av E6 ved avkjøring 39, tar til høyre og inn på riksväg 115 mot Båstad. 

Skal gjøre et stopp på veien, må få med meg et par poser med "søtt brød". Et besøk hos Stoltz Bakeri må til for at jeg skal bli tatt godt imot på Grodan i Torekov. Kjøper noen Napoleonshatter og  Serinakaker. Fersk svensk julebakst bør du prøve, det er faktisk riktig så godt. 

Det er ikke langt fra Båstad til Torekov, jeg passerer noen fine landemerker på veien ut. Du ser litt rim på bakken og løvet er blåst ned fra trærne. Det er friskt, luften er ren og vi er omsider fremme.

Gjestegiveriet Grodan, ikke langt fra "Morgonbryggan",  ligger der stille og som alltid er det en helt spesiell stemning. Jeg kjører inn på gårdsplassen, parkerer, tar ut koffert og sekk, har også med meg posen med julebakst. Grodan er som den er, malt i gult, grønne karmer med hvite snitt, det er tente lys i vinduene.

Jeg går inn, og der står Palle, smiler i skjegget, som det er mye av, hår også, der det flagrer i alle retninger. Dansken med Bast til etternavn er like rød i kinnene som Danebro. Han roper ut i rommet, "Stensson", "Flaggan", få den upp. Nisse Stensson er en som har travet mye på Grodan, en god venn av Palle, han er formann i Torekov IK, idrettslaget, som faktisk er årsaken til at jeg kommer tilbake hit, år etter år. Det at dette har blitt en spesiell tradisjon er jo egentlig utrolig fantastisk, og veldig hyggelig, gir en spesiell og deilig start på en god desember, julemåneden starter alltid her. 

Palle, Nisse og jeg går inn i stuen, blir servert en god sterk kopp kaffe, ser ut av vinduet, solen stikker fram. Bast har en rynket panne, smiler lurt når han ser på meg, tar frem nøkkel nr. 10. "Det er klart der oppe" sier han, saksen, limbånd og julepapir er som vanlig lagt frem. 

Det er snart klart for vår helt egen juletradisjon, der pakker skal pakkes inn, og noen igjen skal bli glade når vi kjører dem ut. Jeg nyter mine dråper av det sorte brygg, ser at det er folk ved Morgonbryggan og at det snart skal bades, det er hvitt på bakken, og det er badekåper i rødt. Der står de radet opp, jeg lar badekåper være badekåper der jeg går opp trappen til mitt nr. 10, tar frem de gaver jeg har, papiret er som vanlig i hvitt, bånd i blått og merkelappene er gule. Jeg pakker dem inn en etter en, tar frem sekken som også er lagt frem og legger mine pakker ned. Tilbake i stuen, legger fra meg sekken og pakkene under treet, der er det allerede fullt fra før. Hører Bo Kasper's fra en radio, og det er fin og rolig stemning, det brenner godt i peisen. Det er fint på Grodan hos Palle Bast.

Vi er klare til årets største begivenhet, Torekovs IK's julelotteri. Den som leder vår høytidlige utlodning er selvfølgelig Nisse Stensson, lederen av foreningen. Vi snakker alltid litt om kampene på Torevi, de fra gamle dager, der jeg på sommeren, spilte som gjest for klubben. Kampen mot Djurgården i svenska cupen er fortsatt ikke glemt, og om vi har diskutert i stykker hvert eneste sekund, så er det alltid plass til enda et tilbakeblikk. Nisse sier, husker du slo pasningen over halve banen, traff Rutger på hodet, headingen huskes enda, som det var i går. Halmstad helten, Rutger var blitt 45, og alle heiet stort når målet kom. Dessverre scoret Djurgården fire og dro hjem med seier 4-1, men allikevel en helt spesiell kamp på Torevi denne sommerkvelden. 

Palle har forsvunnet, Nisse og jeg sitter foran peisen, vi kikker ut av vinduet, akkurat nå er det igjen blitt stille ved "Morgenbryggan". Det kommer en og annen forbi, men ikke noe stress og kø. Der er det en i rød, og en i gul, de fleste i hvite, det er badekåper vi snakker om. Han i rød, titter inn i vinduet på Grodan, han puster på glasset, gnir av doggen med hånden, ler og smiler, det er Fred. Han vinker og går mot døren, så kommer han inn. Fred, med etternavnet Finney, er her igjen. Hi, Ho, sier han, is it you!, yes it is me! svarer jeg. "Merry Christmas" sier Fred, danser noen trinn og sier "have to change", "soon back", "hope you and your red Saab is ready for tonight", han går ut, kommer fort tilbake. Fred får sitt spesialbrygg, en "stor og sterk" fra det lokale bryggeri. 

You have it with you, "sweet bread", spør Fred, "yes of course" svarer jeg. Fred tar for seg av kaker og brød, drikker sin "stor og stärk", smiler, nikker og er så glad. Vi venter på Palle, og når han kommer inn igjen, lurer vi på hvor Hans er, han kommer sier Palle, skulle bare innom mora si først.

Da tjuvstarter vi litt, sier Nisse. Han tar frem hjulet, i tradisjonens tro. Vi skal igjen trekke ut de heldige vinnere, som får sin helt spesielle julepresang. 

Gevinstene er mange, der det forberedes for en helt spesiell reise rundt i Torekov. Omsider kommer Hans, enda mer forsinket enn i fjor. Du vet sier Hans, mor ventet på meg, og når kaffen er klar, kan jeg ikke bare gå. Det begynner å bli tynt på kakefatet nå, Nisse og Fred har forsynt seg godt, og det nærmer seg. 

Vi setter igang og tar våre jobb. Nisse registrerer, Palle ruller på hjulet, jeg finner pakkene og Fred setter klistremerkene på. Hans er observatøren og ser til at alt går som det skal. Vi får etterhvert trukket ut alle og det gjøres klart til kjøretur. Fred har tatt på seg sin røde badekåpe, og under har han godt med klær. Masken er kommet på, da er vi klare. Ut og kjøre tur, sekk, rød Saab, rød badekåpe, og her kommer vi.

Fred har satt seg inn i Saab'n, jeg også og klar foran rattet. Palle, Hans og Nisse vinker fra inngangsdøren på Grodan. Vi er omsider igang, banker på første dør. Den røde Saab er ingen fare, men et tegn på at det gode er på vei, ut kommer første vinner, barna står i åpningen og venter spent. Det er "tomten" sier barna, det vet de og det er ingen skam. En stor pakke finnes frem fra sekken og blir tatt imot av mor, som tar den med inn, vi ønsker "God Jul" og kjører videre. Slik holder vi det gående til over tjue vinnere har fått sitt besøk.

Som tradisjonen tro tar vi til slutt oss en tur ut på "Morgonbryggan" og avslutter med et bad. Vi tar på oss våre røde badekåper, av med med dem, ned i vannet, der vi ser på lykter som lyser. Vi tar noen tak, kommer oss opp igjen, skifter og igjen gjør klart til en annen spesiell og god gammel tradisjon. Nisse og Hans har for lengst dratt hjem, og der Fred, jeg og Palle tar fatt på den siste og spesielle tradisjon. Frem med Palle's egen "blodklubb", "fløten" og "smøret". Vi spiser vårt måltid, drikker melk til. Fred går omsider hjem, ingen lang tur, ned til sitt lille hus. Palle går ut å rydder litt, før han også går til sengs. Jeg sitter oppe, fra vinduet ser utover havet, leser litt i lokalen "BJÄRE NU", hører videre på radion, det er nattsendingen som er på. Noen rolige toner triller frem, jeg tenker, nå er jula på vei.

Bilder av nakne strender som er dekket av rim,ser jeg foran meg, "Nå blåser vi ut ljusen" synger Lasse Tennander, det er fra hans album "En liten stund på jorden". Før jeg går opp til mitt rom, får jeg også med meg siste sang, "The First Noel", da avslutter vi og lukker for natten.

Dagen etter vokner jeg der oppe på "vinden", får meg en god frokost, servert av Palle, gjør meg klar til avreise i min røde Saab. Da snakkes vi igjen neste år, "goodbye". Jeg kjører ut av gårdsplassen og avslutter med dette min lille historie,

Julkort Torekov, da er det pakket og klart, God Jul!