Fly og bil, men intet tog, Leicester møter Chelsea, Gary Lineker, Marilyn Munro, Kettering og Colchester
 |
| Leicester vs. Chelsea |
Det er store forhold på Stansted, der det er en egen landsby for leiebiler som man må ta buss til. Av gammel erfaring, etter mange turer med leiebil på balløya, tar vi bussen til dit jeg tror vi skal, men nei, der er ikke Avis lenger, så jeg forklarer meg og får beskjed av busssjåføren at leiebilene til Avis står et annet sted.
Finner omsider frem, både til rett buss og en hyggelig mann som oppgraderer bilen til en Mercedes. Har det for meg at den kanskje blir litt for stor, når jeg er på venstresiden, men vi lar det stå til.
Stiller inn setene, rattet, sjekker GPS og så kommer overraskelsen, der jeg leter etter automatgiret, finner det ikke, og rett før jeg gir opp, ser jeg en liten spak på siden bak rattet, der har de gjømt det, det som stort sett er nede i konsollet mellom setene, men her er det bak rattet, og kommer da omsider av gårde.
En stund siden jeg kjørte bil til Leicester fra Stansted, det var vel i 2017 eller 2016 sist. Hadde jo ikke vært over her under pandemien, da jeg for et år siden kom tilbake for siste serierunde mot Southampton. Nå var det Chelsea som stod på motsatt banehalvdel og skulle tuktes.
Jeg har på mine siste reiser brukt toget og det går ikke så fort på den linjen vi bruker fra Stantsed til Leicester og denne gang gikk det ikke i det hele tatt. England som Norge har sine utfordringer når det gjelder togtransport og denne gang ble det intet tog, det ikke gikk direkte ikke, slik det pleier, og omveier måtte taes for å komme seg opp. Da var det letter både med leiebil, både i pris og tid.
Jeg har kjørt denne veien mange ganger før, så husker passeringene. Cambridge, Huntingdon, Kettering og Leicester. Det suses av gårde og der «lorries» blir passert og bilen funker fint. Ved Kettering var det før litt vrient og finne avfarten, men siden sist er det blitt ny vei og denne gang var det ingen avfart, vi bare passerer og kjører på en ny vei som jeg ikke har kjørt på før, så det går som en drøm.
Kommer omsider frem til Leicester og har satt min GPS på King Power Stadium, der den vil at jeg skal ta av på steder jeg ikke tidligere har kjørt i denne byen. Det blir sightseeing i suburbia og kommer etter hvert frem, rett på oppsiden av stadion, der vi fort finner en plass for parkering i god tid til avspark.
Denne lørdagen er det ikke Leicester som har fått de største overskriftene, men byens beste sønn, Gary Lineker. BBC har suspendert vår tidligere storscorer fra hans program «Match Of The Day». Saken er på alles lepper, og istedet for å forberede seg for kveldens høydepunkter, som Lineker nå ikke får lov til, er han på plass på samme kamp som oss. Det er alltid kos og moro å få sin frelser tilbake, for han er virkelig det for Leicester.
For de som ikke følger så nøye med og ikke har full kontroll på Lineker’s karriere og forhold til klubben og byen Leicester, så skal vi hjelpe litt til. Lineker ble, i 1960, født i Leicester, kommer seg opp og frem gjennom juniorlaget og omsider etablerer han seg fast på a-laget. Det blir totalt 95 mål på 194 seriekamper for Lineker, før han i 1985 forlater Leicester og signerer for Everton. Etter en sesong på Merseyside går ferden videre til Barcelona, Senere returnerer Lineker til England og Tottenham. Han vinner FA Cup’n med Spurs i 1991, sammen med Erik Thorstvedt, før han setter seg på flyet til Japan og spiller en kort periode for Nagoya Grampus Eight.
Lineker har ledet Match Of The Day siden 1999, og det populære programmet, som startet i 1964, har kun hatt fem programledere. Ian Wright og Alan Shearer er to andre, som på lørdagene, er i studio som eksperter ved siden av Lineker. God og fin underholdning der kampene fra dagens program blir analysert på beste måte.
Når jeg skriver dette, så er det fortsatt uvisst hvordan situasjonen vil redes ut, men alle parter er nok tjent med å finne en god løsning, slik at det populære programmet kommer tilbake til normalen og hvor BBC både får tilbake lyd og programledere, for fotball høydepunkter uten en eneste stemme, bare mål, ble en stusselig opplevelse.
I 2002, da Leicester var svært nær ved å gå konkurs, tok Lineker ut en million av egen lomme, for å redde sin klubb. Leicester fikk omsider, gjennom et lokalt konsortium, stablet £5millioner på beina, der driften ble sikret og klubben kunne gå videre. Lineker måtte også, etter at Leicester i 2015/16 sesongen tok sin svært uventede Premier League seier, stille i boxer i MOTD studio etter at han selv gikk ut med det hvis Leicester vant PL. det vil nok for alltid gjøre mannen ikonisk, der han fulgte opp sin påstand 100%.
Det blir omsider kampstart, der Lineker, jeg og alle de andre tilstede finner sine plasser. Det er ikke helt fullt, men allikevel langt fra glissent, men igjen en del plasser står tomme. Det er ikke så mye til tro fra egne supportere på det helt store denne gang, der Chelsea er en vanskelig motstander og med seier i de to siste og Leicester med tap etter tap, så blir det lite optimisme, men stemningen er god og fansen roper sine strofer.
Slår av en prat med folk jeg kjenner rundt meg oppe på tribunen, da vi ofte sitter på samme sted, og blir hilset og gitt blide blikk, da disse lokale vet hvor hjertet sitter, ingen tvil og de ser på oss som «one of their own», en fin følelse egentlig når man drar så langt for å se kamp, og blir like engasjert som de er.
Kampen i seg selv blir en liten nedtur til slutt, der Chelsea vinner 3-1, men hvor håpet stiger i perioder med noen store sjanser og bra spill. Patson Daka får sitt mål, med et fint skudd fra distanse. Det gir 1-1, men det tar ikke lang tid før Chelsea er i føringen igjen med en flott scoring av Kai Havertz.
Vi kommer oss tilbake til parkeringsplassen, kjører ut og blir sluset inn i noen bakgater før vi setter kursen igjen ut av byen og etter noen lyskryss omsider finner veien ut av Leicester og ruten er satt. Det er mange lyskryss i Leicester der igjen er tilbake på London Road og følger denne ut av byen og i retning Kettering.
Vi suser av gårde og passerer sted etter sted, omsider kommer avfarten til Stansted og flyplassen, der vi svinger av og finner en bensinstasjon. Fyller på 95 blyfri, og får levert bilen tilbake som den skal. Utfra bensinstasjonen sliter vi litt med avfartene og plutselig er vi på vei mot Colchester. Det blir noen kilometer i mørket, før vi finner en avfart, kjører opp og over broen tilbake, der vi setter kurs mot flyplassen igjen. Denne gang treffer vi perfekt og kommer oss inn til avtalt destinasjonen. Leverer bilnøkkelen og blir med på bussen tilbake til flyplassen, der en god middag venter på hotellet.
Jeg fikk ikke fikk en eneste pinne med meg hjem, der Chelsea tok alle tre. Det da å få Marilyn Munro foran mine øyne under middagen blir mitt plaster på såret. Hun pryder nemlig den fulle og hele vegg foran meg, og jeg glemmer fort at Leicester for tiden taper fotballkamper.
Det er nemlig viktig å ta inn alle inntrykk fra reiser til England og da spesielt til Leicester for min del. Finne det beste av det som kan tilskrives turen og ikke la deg distrahere av at resultatet fra fotballkampen ikke er det man hadde håpet på, og for all del ikke la det få for stor plass i minnebanken. Viktig da å klamre seg til det som kan få deg på bedre og positive tanker.
Da har du fått min lille oppsummering fra fly og bil, men intet tog, Leicester møter Chelsea, Gary Lineker, Marilyn Munro, Kettering og Colchester.
Kommentarer
Legg inn en kommentar