Det er jo ganske mange "stjerner" som har forlatt Europa. Jordan Henderson og Fabinho fra Liverpool er på plass i sanden, der de sammen med Riyad Mahrez, Karim Benzema, Cristiano Ronaldo, N'Golo Kantè, Neymar og Saido Mane krydrer det som er og blir for oss "ukjent" og "merkelig", men der det fortsatt er lite å frykte. De får ikke fatt i noe annet enn det "antikke" og hvor det lokker kommende pensjonister til fremmede destinasjoner for penger de ikke kan få andre steder. Vi liker det ikke, for noen av disse spillerne hadde vel noen år igjen på topp nivå hos oss, og vi skal jo ikke se fotball i sanden. Vi har denne sommeren sett et noe større antall enn forventet hentet ned til (Saudi) Arabia. Det er da blitt litt mer nervøsitet og usikkerhet rundt hva som er på gang, og frykten sprer seg, men det er nok ikke veldig farlig. "Aliens" tar ikke over og stjeler våre best menn, de har helt andre ambisjoner, og hele "greia" handler om å få kontroll på noe helt annet.
Det er både gode og ikke så gode intensjoner, der FFP i UEFA er en sak, samt å få fart på sin egen rekruttering, for å bygge landslag, og legge det beste fundament, er en annen. Det å tro at den beste fotballen skal ned i sanden, og bli tatt fra oss, vil aldri skje, der fotballens forankring i Europa er basert på helt andre verdier enn penger, og hvor business menn fra disse Arabiske nasjoner er mest glad i seg selv, akkurat som vi er. De er selv mest stolt når arabiske nasjoner gjør det bra, slik de forente seg rundt Marokko i fjorårets VM, selv om de ikke er et land på den arabiske halvøy, men regnes med i beltet og betraktes som "vi".
 |
| Sheikh Fahad Al-Ahmed Al-Jaber |
Jeg tenker tilbake på mitt første groteske møte med "Ørkenball", tilbake i 1982. Den gang var kontinentet representert av Kuwait. Vi var i Spania, det var VM og det var vel ingen som tenkte på landet som noe annet enn et nytt og eksotisk bekjentskap, og at de aldri skulle prege noe som helst verken på godt eller vondt, men der det ble mest vondt. Vi får et første møte med Prinsen av Kuwait, Sheikh Fahad Al-Ahmed Al-Jaber Al-Sabah, som tok helt av og stormet banen etter at Frankrike hadde scoret
4-1, frustrasjonen var stor, nederlaget var på vei til å bli stygt og ansiktet tapt, noe som ikke falt i god jord, der det ble påstått at noen hadde hørt en fløyte, og der dommeren Miroslav Stupar til slutt gjorde om det hele, annullerte målet til sterk protest fra de franske spillerne. Frankrike scoret siden ett mål til og det hele endte like godt 4-1 allikevel. Stupar fra Ukraina, den gang en del av Sovjet, ble utestengt fra internasjonal fotball for all fremtid, og sjeiken, han så vi ikke mye mer til. Leter i minnebanken etter noen flere arabiske fotball hendelser, glemmer ikke Marokko ifjor, men der det er lite og nesten ingenting å finne, popper det opp et lysglimt, der et flott raid av
Said Al Owairan, der det står igjen som det eneste. Dette skjedde i USA i 1994, der Saudi Arabia kom seg videre fra innledende runde, men senere ble stoppet av Sverige, og hvor løpet, driblingene og målet til slutt, i kampen mot Belgia, ikke står tilbake for noe.
Etter noen historiske tilbakeblikk, vender vi tilbake til årets overganger og hvor vi sensasjonelt har sett flere stjerner forlate store klubber som PSG, Liverpool, Newcastle og Man City for å spille fotball i sanden. Er det underlig? nei egentlig ikke. Det som gjør meg lite bekymret er det mest essensielle i toppfotball, supporterkulturen. Barcelona, Man Utd og Real Madrid blir ikke flyttet, eller nedlagt. Det andre er at yngre spillere ønsker å spille seg til en plass i de store lagene, den drømmen vil aldri forsvinne. Kylian Mbappè kunne valgt en ørkenvandring, men har utelukket dette helt og holdent.
 |
| Michael Emenalu & N'Golo Kantè, Chelsea |
Det er heller ikke helt "Texas" i ørkenen, der Saudi Arabia har en begrensning på utenlandske spillere og hvor du ikke kan ha mer enn 8 av dem registret. Ansettelsen av
Michael Emenalu som ny sjef for utvikling av konseptet fotball, gir håp om gode intensjoner og helt andre trender enn det som populistene hevder. Mulig den tidligere fotballagenten, med gode kontakter i norsk fotball, er beviset, der han i en tid med mye turbulens i managerstolen hos Chelsea var kontinuiteten både som trener og teknisk direktør fra 2011 til 2017. Emenalu har en unik innsikt i internasjonal fotball og det å "kjøpe" denne mannen, kan gi Saudi Arabia et løft for utviklingen av egne talenter, som selvfølgelig er det som må til for å få et fint landslag på plass igjen, der det er en lang og vanskelig vei til dit man ønsker seg.
Det som har skjedd denne sommeren, er på sett og vis det samme som er grunnlaget når spillere hentes til norsk fotball, det å få lagene til å prestere best mulig, det at deres egne skal ha noe å se på som gir dem stolthet, kunne godt tenkt meg Ronaldo i norsk fotball, f.eks i spill i helgult for Bodø Glimt. Den øverste serien i (Saudi) Arabia består av 18 lag. Lagene har i snitt snaut 8000 tilskuere på kampene. Det er også ikke til å legge skjul på at at noen også vil få forsøke å finne "smutthull" hos UEFA og omgå FFP regelverket, der klubber som PSG, Newcastle, Man City og Liverpool har solgt til oppblåste priser og på denne måten fått muligheten til å hente inn yngre og fremtidens spillere, og hvor vi står overfor et generasjonsskifte i toppen av internasjonal fotball, og der man har sett sitt snitt til å kanskje gjøre denne forandringen i de største klubbene, noe tidligere enn forventet, men hvor spillerlogistikken og FFP, med frykt for at pengegaloppen ville stoppet opp, og hvor Saudi Arabiske eiere og venner, ble svaret på det meste. Ser du på salg av spillere fra Saudi Arabia, så forlater de fleste klubbene etter endt kontrakt og det betales ikke overgangssummer. FFP eksisterer ikke og andre penger dekker spillerkjøp og lønninger, der mange av eierne nå sitter på begge sider av bordet, og har gjennom annen business fått hjulene til å gå rundt, der forgreiningene er godt dokumentert på blant annet St. James Park.
Det at disse pengene igjen og gjennom noen flere hender skyldes inn i norsk fotball, er nok ikke så gøy å snakke om, der milliardene som ruller rundt i dette nettverket egentlig stammer fra olje og gassutvinning. Perspektiver som sjelden eller aldri blir belyst når man her oppe på berget innfører tiltak som skal gjøre toppfotballen bedre, og hvor VAR er blitt et diskusjonstema, et opplegg som ikke er gratis, der penger skulle vært brukt i utviklingsarbeid og et større og bedre fokus på å løfte nivået under toppen og i ungdomssatsingene. Penger er det som først og fremst mangler og som gjør at det å vinne noe internasjonalt mer eller mindre er sett på som umulig. Dette er synlig i utviklingsarbeidet i den norske bredden, som helt og fullt er årsaken til at norsk fotball "faller flatt" og ikke klarer å få et bedre feste internasjonalt og hvor færre og færre spillere som faller ut i ung alder, aldri kommer tilbake til toppfotballen. Vi har sett litt hvordan Færøyene nå ser ut til å ha blitt en svært spesiell utviklingsarena for "glemte" fotballspillere fra Norge, og hvor mulighetene til å få et lite eventyr eller en ny mulighet til å skape seg et fotballliv da viser seg mulig.
 |
| Fabinho - Al Ittihad |
Det å følge overganger i fotball er ofte spennende og gir perspektiver som sjelden eller aldri blir belyst. Pengene flyttes fra et område til et annet. Før var det ofte Real Madrid som startet snøballen, med "kongen" som garantist, når underskuddene nådde topper man ikke kunne la vokse. Barcelona har også vært en driver av overganger, ofte med lånte penger, har de startet et kjør som har løftet mulighetene for andre til å handle. Kina var en stund inne å prøvde seg, men bordtennis nasjonen har ikke klart å opprettholde et godt rykte, der rettsaker og pengekrangler har stoppet den store importen. Det har de siste årene, med Man City i spissen, vært eiere fra den arabiske halvøy som har skutt inn kapital, der Newcastle nå er siste tilskudd på denne stammen, men hvor regelverket i engelsk fotball og FFP ikke skal tøyes for langt og hvor balansen skal ivaretas.
Det som alltid vil ligge i bunnen av fotball er godt lederskap, og arabisk eierskap har ikke vært det dummeste, fordi det er gjort et enormt og fantastisk fotballarbeid i Man City, der også Newcastle følger eksemplarisk etter. Godt forankret trenerarbeid, gode fotball folk, super rekruttering og helhetelig tenking ligger bak det man ofte snakker om som "bare penger".
Det er et fantastisk teater der også norsk fotball, med Erling Braut Haaland i spissen, tar del i det "arabiske" og flyter videre på inntekter som skapes gjennom disse regimer. Det er allikevel fotballens regler som gjelder og at Saudi Arabia vil kjøpe opp alle fotballspillere, med en form for talent, er noe vi kan glemme, der det, hvis noen ikke mister lysten, kan komme et rykk igjen om et par tre år, når noen spillere litt over 30, igjen vil forlate de store ligaene, og storklubbene i Europa, eid av arabere, ønsker å lette litt på det finansielle trykket, der ringvirkningene er mange og også treffer vårt hellige land.
Vi ser litt nærmere på overganger og forgreininger av spillerkjøp, der Liverpool solgte Fabinho for 500 millioner kroner til Al Ittihad og Jordan Henderson for 130 millioner kroner til Al Ettifaq. De fikk da inn et solid bidrag i kassa til å bruke videre. Det har ledet til kjøp av ungareren Dominik Szoboszlai, der 22 åringen har forlatt RB Leipzig, og 650 millioner ble overført inn i Red Bull maskineriet, der pengene blir brukt fantastisk godt og hvor "energien" ofte er god og "business" er et viktig poeng i utviklingen av klubbene de eier og styrer.
Neymar er i disse dager iferd med å ferdigstille sin overgang fra PSG til Al Ilhal, prislappen er på drøye 1 milliard norske kroner. Han "joiner" spillere som Ruben Neves, ny fra Wolves, og Kalidou Koulibaly, ny fra Chelsea. Al-Ilhal er den mestvinnende klubben i Saudi-Arabia. Al Ittihad er en annen storklubb, med tidligere Wolves og Spurs sjef Nuno Santo som manager. Nye spillere denne sesongen er N'Golo Kantè, fra Chelsea, Karim Benzema, fra Real Madrid og Fabinho som nylig ankom fra Liverpool.
 |
| Malcom Al Hilal |
En annen svært interessant overgang, er den som er gjort mellom Zenit St. Petersburg og Al Hilal, der brasilianeren Malcom har ankommet fra den russiske klubben for en prislapp på 650 millioner. Malcom har spilt i en sanksjonert russisk liga, og der det er interessant og følge denne overgangen videre og se disse pengene går videre. Zenit St. Petersburg har brukt noe på nye signeringer. Det er inngått avtale med tre spillere fra Brasil, fra klubbene Corinthians og Internacional, der de til sammen har mottatt rundt 150 millioner for salgene. Det er også signert en serbisk midtstopper fra Røde Stjerne Beograd, der den serbiske klubben mottar nær 100 milllioner norske kroner. Følger du disse "blod" sporene videre, blir det et spennende "teppe". Penger fra Saudi Arabia, flytter seg til Russland og herfra til Serbia og Brasil. Vi følger sporet til Brasil og Corinthians, der de overfører 5 millioner til Shakhtar Donetsk for å hente hjem Maicon på lån, og dermed har noen av disse pengene funnet veien inn i Ukraina. Corinthians fra Brasil handler med både Ukraina og Russland, kanskje ikke de store "pengene", i skyggen av en stor konflikt, men allikevel, der det som kjøpes og selges ikke er korn eller våpen, varen er brasilianske fotballspillere.
Klubben Al Ittihad har samme eier som Newcastle, det som vi kjenner som PIF. Det er et interessant aspekt og følge dette videre, der de også har eierskap i blant annet Al Hilal og Al Ahli. Klubben som ledes av Steven Gerrard, Al-Ettifaq FC eies av "Ministry of Sport", som i bunn og grunn, i norsk sammenheng, ville betydd at kulturdepartementet hadde hatt eierskap i norske fotballklubber.
Det at regimer og totalitære styresett tar eierskap i Europeisk fotball, selger og kjøper spillere og flytter penger for å unngå FFP sanksjoner, gir et perspektiv rundt et tema som er vanskelig, der det norske oljefondet har eierskap i selskaper som både er inne på sponsorsiden og har direkte eierskap i klubber som da selger og kjøper "varer", der man overhodet ikke har kontroll på pengestrømmer som ruller rundt og der det drypper litt her og der.
 |
| Akor Adams - Montpellier |
Vi ser at Norge, som protesterer mot, ofte takker ja, når pengene kommer på bordet, og der det ruller inn i kassen og hvor indirekte inntektskilder ses på som rene og der det dessverre ikke har noen substans å protestere når du allikevel står bakerst i rekken å tar imot det som er igjen på det virkelige store fruktfatet. Ofte vil du nok se at flere blir overrasket og mister ansikt, der vi gafler i oss eplekake med krem, og hvor eplene er plukket av folk vi ikke kjenner eller vet noe om, og kremen er lagd av fløte fra kuer som kanskje har stått på en bås uten de rette mål.
Penger fra regimene, vi ikke liker, kommer godt med i norsk fotball, der de er med på å finansiere nye spillerkjøp og også redde slunkne klubbkasser. Vi finner selvfølgelig god dokumentasjon på at dette er tilfellet og der rekruttering her oppe kan være finansiert indirekte fra "Arabia". Et godt eksempel er eierne i Newcastle som startet en fin liten snøball denne sommeren, der de, som tidligere beskrevet, eier klubber i sitt eget land, og konkurrerer med de midler de har til rådighet. De "flyttet" Allan Saint-Maximin, for 250 millioner, fra Newcastle til Al Ahli, pengene ble i hovedsak brukt til å finansiere kjøpet av Harvey Barnes, der 400 millioner ble overført til Leicester og hvor "revene" brukte 100 millioner av denne summen til å kjøpe Stephy Mavididi fra Montpellier, og hvor den franske klubben handlet Akor Adams fra Lillestrøm for 80 millioner, og der penger indirekte, fra PIF, fant veien inn i en slunken klubbkasse på Åråsen. Det samme "fondet" stod også bak en liten milliard overført til russiske Zenit St. Petersburg.
Vi ser at Lise Klaveness står på barrikadene, kjemper for sine rettigheter, Ståle Solbakken kler opp sine landslagspillere i t-skjorter, men hvor resten blir notert med blindeskrift og det andre kinnet vendes til. Vi sier god tur, der vi forlater, for denne gang, Attraksjon Arabia, Aladdins lampe, lommene fulle, Neymar, Russere og NFF.
Kommentarer
Legg inn en kommentar