Deilige dager i Leicester, fotball, indisk og dansk på melding, Uber, bane og i mål

Da var det tid for første tur til England denne sesongen. Det som nå i mange år har vært forbunnet med Leicester kamper i Premier League, er byttet ut med divisjonen under, Championship. Der det i fjor var kamper live mot Brentford, Crystal Palace, Chelsea og West Ham, ble det, som første kamper denne sesongen, oppgjør mot Preston og Stoke.

Det er allikevel noe som er ved det samme, Jamie Vardy. Scoret mål igjen mot Stoke, selv om kapteinen var plassert på benken, tok han ansvar når han kom inn og la ballen i mål. Han er for lengst forbi legende status. Han shower etter scoringer og gir av seg selv og ser ut til å ha tilpasset seg igjen og er i spill under sin sjuende manager i Leicester, der vi teller Nigel Pearson, Claudio Ranieri, Craig Shakespeare, Claude Puel, Brendan Rodgers, Dean Smith og Enzo Maresca.

Jamie Vardy, min damer og herrer, 381 seriekamper, 160 mål, og for nisser og troll som har avskrevet han, dømt han nord og ned, er vi ikke ferdig med dette, der han fyller 37 i januar 24, fortsetter han nok å score mål og hjelpe Leicester tilbake til Premier League.

Vi klarte også selvfølgelig å få med oss et oppgjør til, en liten biltur til Birmingham for å se hjemmelaget på St. Andrews mot lokal rival West Bromwich Albion. På turen til Birmingham, dro vi  direkte fra Leicester sitt nye treningsanlegg Seagrave, der det var streng bevoktning og kun bilder på avstand ble gevinsten.

Leicester har startet forrykende under sin nye manager Enzo Maresca. Han har trådd skoene i skyggen av Pep Guardiola i Man City og også har han hatt et kort opphold i Parma, der det var tilsvarende utfordring, men hvor tålmodigheten ikke var tilstede for å gi denne mannen, den tiden han trengte, og takk for det, for nå er han i Leicester og vi håper at fremgangen fortsetter.

Der en forsiktig Brendan Rodgers aldri helt kom til enighet med seg selv om hvor mye ballbesittelse man egentlig bør ha, har Enzo Maresca virkelig tatt dette til sitt bryst og "bolet" opp til et nivå som aldri er sett maken til noe sted. Spillet kan til tider se litt kjedelig ut, og angrepslysten nesten ikke til stede i perioder, men når motstander er lei av å aldri få låne ballen, skyter både ball og spillere fart og i noen fantastiske kombinasjoner sitter ballen i mål. 

Det er som sagt en pågående prosess, der Enzo Maresca ikke er, der han vil være, og hvor spillerne øver seg på en måte som er imponerende. Spillere som har vært stemplet håpløse av fans, og blitt bortvist fra treningsanlegget av tidligere manager Brendan Rodgers, lyser om kapp i et spillesystem, som er som skapt for det som nå ser ut til å bli Leicester sin vei fremover.

Det er ikke bare spillet på banen som virker nytt, der også fargene på både borte og tredje drakt er nye foran årets sesong. Vi har også funnet oss et nytt sted å stoppe før kamp, baren The Lair i 2. etasje på hotellet, Brooklyn, rett ved rugby stadion, der det ligger vis a vis parken "Nelson Mandela". Det gir oss en mulighet til å prate og sitte ned litt, fylle på med leskende vare fra spring og tappetårn. Vi fikk her også, før kampen mot Stoke, en glimrende prat med Leicester The Athletic korrespondent Rob Tanner, tidligere sportsanker i Leicester Mercury, som vi har hatt mye kontakt med opp gjennom årene. En meget trivelig mann, med et godt og svært nært forhold til Leicester City.

Enzo Maresca hadde sagt på pressekonferansen dagen før at det ville bli endringer fra kampen mot Preston, men at han skulle skifte ut så mange som seks, var ikke hverken vi eller Rob forberedt på, der han styrter av gårde for å se om han får noen form for forklaring på alle byttene som ble foretatt. Det er ikke vanlig å se så mange skifter etter en kamp hvor Leicester har vunnet 3-0. Det gir også motstandere noe å tenke på, da det overhodet ikke er lett å forutse hvordan de skal møte et ballbesittende Leicester lag.

"Drillo" liker nok ikke det han ser, der Enzo Maresca har tatt Pep sin ballbesittelse filosofi til en ekstrem variant, som jeg aldri jeg tror har sett tidligere, og hvor det å trette ut motstander ser ut til å være en viktig ingrediens i et spill som går lite fremover i perioder og baseres på en noe dristig bruk av keeper, og hvor danske Mads Hermansen står frem som et element av galskap, ro og smartness som i kombinasjon blir et varemerke på det hele.

Det som er så spesielt og fantastisk så langt er at om Enzo Maresca bytter ut seks mann, så fortsetter man bare i samme spor og maler den samme fargen på veggen, bruker de samme strøk og samme pensel om spilleren heter Conor Coady eller Jannik Vestergaard, om man spiller på landslaget til Belgia (Faes) eller er med å preger Australia (Souttar). 

Det går i et mønster og et spill, der en tropp av spillere er på et godt sted i forhold til nivået i divisjonen, så får vi se hvordan dette går fremover, der Leicester nå etter 11 kamper har 30 poeng og 10 poeng ned til Preston som ligger på plass nr. 3, og hvor Ipswich, like imponerende, følger etter på 28 poeng og har også tatt et godt steg tilbake til der vi husker Paul Mariner, Mick Mills, Terry Butcher og John Wark med flere, spilte for de blå og hvite tilbake i tider da både Leicester og Ipswich hørte til som "faste kort" i tyggegummi pakkene, der lukt, smak og drakter minnet om øverste nivå.

Det er lett å mimre og finne gode ord, når du kommer i prat med Rob Tanner, der vi sitter i sofaen på Brooklyn's The Lair og hvor What's Ap klirrer og du ser ned og meldingen tikker inn fra Keith Weller's bror Phil, med gode ønsker om et fint resultat, der du føler at du faktisk har litt betydning i et univers du elsker å være en del av, og hvor mennesker rundt deg har et fokus du liker og du føler deg langt fra "utenfor", som du fort kan bli, når du holder med Leicester og er fra Norge, en noe spesiell kombo.

Men her i hjertet av denne byen er du bare omkranset av det som du liker best, fans av en fotballklubb du egentlig ikke helt har noen grunn til å følge med på, men trenger du det da, det er som at du liker bløtkake og sitronbrus, kanskje ikke sammen, men gjerne hver for seg.

Glemte nesten helt turen til Birmingham der vi fikk med oss noen fine scoringer, headinger, frispark og skudd fra distanse, litt annereledes enn kampene til Leicester, der en rutinert John Ruddy i målet til Birmingham viste fint keeperspill i gammel god tradisjonell stil med utspark, utkast og god dirigering under press, der det også kan fungere i dagens fotball.

Det var også gøy å se litt på andre spillere, noen du ikke kjente så godt fra før, og virkelig se at det finnes fine emner, der Dion Sanderson, kapteinen til Birmingham, stod frem som en spennende stopper type, noe uforklarlig solgt fra Wolves uten at han hadde spilte en eneste kamp i Premier League for ulvene. Det var også fint å se på japaner, Koji Miyoushi, der det nå kanskje ikke var så overraskende at Tyskland ble slått av Japan i treningskamp. Miyoushi var ikke med mot Tyskland, men har 5 landskamper og 2 mål siden debuten i 2019, og har tidligere spilt for Royal Antwerpen i Belgisk fotball.

Vi satt øverst på Gil Merrick Stand, der vi skuet utover West Bromwich fansen som befant seg under oss, og fikk "shit" fra "oss" der vi satt som østers i Stillehavet, klappet med og var en del av gjengen. Det er også utbyggelse på St. Andrews og deler av banen åpnes nå senere i året, og hvor det blir plass til mange flere og hvor nye koster, som har tatt over klubben, har et ønske om store fremskritt. Det vil det bli spennende å følge klubben som akkurat nå befinner seg i en play-off posisjon i Championship.

Litt om Gil Merrick, en legendarisk keeper og senere manager hos Birmingham. Fikk sin debut i 1939 og i spill frem til 1960, totalt 485 seriekamper, en runners-up medalje i FA Cup, 1955-56, var det gjeveste, Spilte 23 landskamper for England fra 1951 til 1954. Som trener for klubben, var han ansvarlig, da Birmingham i 1962-63, vant sin første vesentlige tittel, der Ligacupen ble hentet hjem. Det var fra et fugleperspektiv, der oppe, vi fikk oss en kopp kaffe, satte beina på bordet og lente oss bakover, og hvor skuet at St. Andrews en oktober kveld i 2023, der det ble til en fin opplevelse, og hvor vi testet kunnskapen og lurte på hvem som har spilt for alle de tre rivalene i Birmingham området, Birmingham, Aston Villa og West Bromwich, en av dem har faktisk også spilt for Leicester, og han heter Kevin Phillips. Liam Ridgewell dukker også opp på den svært korte og celebre liste, mulig flere, vet ikke, men nå disse to og da en som har spilt for Leicester, det er jo alltid spesielt. 

I en Vauxhall Crossland kjører vi gjennom Midlands og tilbake til Leicester, der vi er tilbake i "det aller helligste" ved midnatt, og dagen etter klare for det som da ble denne gode å spesielle Stoke kampen, der balleinnehav vær nær 90% til tider, men dalte til 74% ved kampens slutt. Jannik Vestergaard var banens beste spiller, og bak seg hadde han en annen danske, Mads Hermansen.

En god Leicester venn er også dansk, og har selvfølgelig dialog der vi igjen møtes i Leicester om litt, og hvor vår Uber sjåfør på vei til byens sentrum, overhører vår prat og sier han forstår, jeg er dansk. Vel tilbake på en av byens gode indiske restauranter, denne med et "touch" av Nepal, Mombai Inn, der vi gir oss i kast med et godt og tradisjonelt måltid.  Etter blir det reiser hit og dit, og noen må hjem der andre fortsetter å se fotball, denne gang damekamp mot Everton, der det også blir seier, og "jentene" har nå full pott på to kamper i WSL. Vi håper da at de holder seg godt og greit på øverste nivå denne sesongen, med en del nye spillere og der to tyske "mädchen" har satt sitt merke allerede.

Det er alltid plass til litt godt lesestoff. På vei hjem ble det, som alltid, et besøk hos WH Smith, der det siste Back Pass blir kjøpt inn, og også plass til noen søndagsaviser. Back Pass graver ofte frem noen heftige historier, denne gang traff de meg igjen, der
Leicester junioren Brenton Phillips fikk sin spesielle spalteplass. En fyr som er godt kjent for oss som også har bladd i stykker et og annet The Non League Paper. Her i dette miljø er nemlig Brenton, både som spiller og manager, en legendarisk mann, dessuten en venn av Phil, broren til Keith, som var på What's App med meg før kampen mot Stoke, så ringen sluttes.

Deilige dager i Leicester, fotball, indisk og dansk på melding, Uber, bane og i mål.