Der er du, her er jeg, bare Beppe, de 7 slag og mysteriet julebrus

Beppe Wolgers - der er du, her er jeg

Skulle vel ha skrevet dette på svensk, men det blir det ikke, det har jeg prøvd før og ble forvekslet med en nordlending, som "svenskene" mente det var enklere å forstå. Så da står vi over den og mimrer tilbake i det svenske med norsk tekst og norske ord.

Det er slutten av november og juletiden nærmer seg. Det starter litt tidligere nå, vi glir liksom over i det.  Tradisjonene er mange, der jeg tenker tilbake og til en tid du liksom ville skulle stå stille, der du har funnet det perfekte og du håper at alt skal fortsette slik hele tiden. Det er ofte ting forandrer seg og du føler at det er urettferdig, hvorfor kan det ikke bare være som det var.

Vi er tidlig på 70 tallet, første jul med farge tv. Tre tv-kanaler, NRK, Svensk TV1 og TV2. Det var ingen tradisjon for så mye for "barn" på NRK. De hadde vel et prøvebilde på, da magien oppstod på svensk tv, "Jullovsmorgon", kl. 09.00. Det var tegnefilmer og "Vi på Saltkråkan". Programmet hadde tittelen "Här er jag, Der er du", programleder var Beppe Wolgers, kanskje best kjent som faren til Pippi Langstrømpe, for de som husker henne.

Scooby-Doo

Selve programmet var ikke i seg selv hovedattraksjonen for meg, men der tegnefilmene med "Scooby-Doo" tok meg, ble stor fan. "Här er jag, Der er du" gikk fra 1971 til 1974. Konseptet ble erstattet av noe annet, men ingenting ble det samme. Husker jeg ble skuffet da "Scooby-Doo" forsvant og julen forandret seg til noe litt kjedeligere.

Jula "den gang" hadde også for meg også mange andre "rare" tradisjoner. Vi stengte alltid døren til stua oppe, der håndtaket ble tatt av, fjernet og hvor folk måtte gå inn via kjøkkenet. Juletreet fikk sin plass, øverst der oppe foran døra, hvor ingen kom ut eller inn. Treet var like fint vært eneste år, liksom det samme, selv om det ikke var det. Juletreet ble pyntet på lille juleaften, det var aldri ferdig, før det skulle. Forventningsfull satt man og ventet. 

Julaften, dagen da vi alltid stod opp litt før 9, for å få med seg "Jullovsmorgen" på svensk tv, var selve starten. For meg var det magisk, med dette først, og deretter gjorde vi oss klare for vår "julereise", den gikk til nabobyen, for å besøke den andre delen av familien. For oss en helt spesiell tradisjon. 

Kalle Anka - Disneys Julafton

Julebesøk på formiddagen, og hjem til "Donald Duck", nei feil, "Kalle Anka", nei det var jo "Donald Duck", igjen var det Sverige som leverte, for "Donald Duck" på tv, hadde vi ikke da, i Norge. 

Alt som var gøy for barn i jula, foregikk på svensk tv, der NRK i den tiden ikke hadde så mye å by på, men hvor folk allikevel har funnet sine tradisjoner i tsjekkiske historier og en reise til julestjernen. Det går helt fint, da vi selvfølgelig er glad i sølvgutter og andre norske tradisjoner og julegleder. Donald ser jeg fortsatt på "Sverige", 50 år etter, der filmene er noen andre, enn de norske, de gir den beste julefølelsen. Jeg tenner røkelse og kjenner på lukta, da er vi nære, atter en gang. 

Karl-Bertil Jonssons Julafton

For at det liksom skal bli den helt riktige stemningen må jeg også ha med meg Karl-Bertil Jonssons julafton. Fortalt i det rette stemmeleie av Tage Danielsson. Fantastisk og veldig stemningsfult, der tegninger og animasjonenene er unike og spesielle i sin egen fargedrakt.

Vi har mimret oss tilbake og der noen tradisjoner har blitt borte med folk som ikke lenger er blant oss, har andre ting gått i arv og blitt værende. Jeg har aldri hatt noe spesielt forhold til 7 slag og diverse flasker med julebrus, men selvfølgelig spist mye av de 7 og også drukket mange liter julebrus, men mer tatt det som har vært der og ikke dykket så godt ned i materien, men det har jeg bestemt meg for å gjøre nå. 

Det fleste har hørt om 7 slag, men få har kontroll på hvem de egentlig er. Jeg har aldri fått et svar, for folk vet ikke. De ramser opp, kommer til 7, men så er det jo noen til, men hvor du ofte hører til slutt, er ikke sikker. Sandkaker, Pepperkaker, Fattigmann, Goro, Berlinerkranser, Krumkaker og Serinakaker, er det 7 slag? Etter å ha lest litt gjennom, ser vi at Sirupsnipper og Smultringer dukker opp, der vi også finner andre som putter inn Hvite Kakemenn, Kransekakestenger, Sarah Bernhardt og Kokosmakroner. Jeg undres og tenker at ja kanskje det er slik at 7 slag er en valgfri gruppe av diverse kaker du har lyst på til jul. Du kan velge litt hvem du vil ha med blant dine 7 utvalgte, men slik kan det vel ikke være, vi undersøker videre. Sandnøtter dukker også opp i en gruppe av 7, hva er dette for noe, har noen tullet det fullstendig til. 

Sandkaker

På Regal sine hjemmesider finner vi svaret vi leter etter. Her står det at i følge gammel tradisjon blir det ikke ordentlig jul før 7 kakeslag er i boks. Det skal være tørre kaker som holder seg lenge, og som du kan ta frem gang etter gang. Det var slik den gang som nå, at man ikke skulle spare på godsakene til jul og det ble derfor benyttet bedre ingredienser og mer av det i det man bakte til julehøytiden, f.eks. rømme og det beste mel man kunne få tak i. 

Denne tradisjonen startet for nesten 140 år siden, da den første norske kokeboka kom for salg. I den sto det nemlig at alle husmødre med respekt for seg selv bakte 7 kakeslag til jul!

Hvilke sorter julebakst man velger, varierer fra sted til sted, men tradisjonen sier at man skulle ha minst 7 sorter julebakst. Blant de vanligste formene for julebakst er; pepperkaker, kakemenn, peppernøtter, serinakaker, fattigmann, smultringer og berlinerkranser. 

Da har vi svaret, det er faktisk valgfritt, så lenge kakene er tørre og kan defineres som julebakst, men at Sarah Bernhardt har funnet veien inn her, må bli sett på som kreativt, men i all raushet gir vi den klarsignal. Sarah havner ikke i min kakeboks, selvom hun er god og velkommen, kanskje ved siden av.

Jeg forlater det tørre element og går over i det våte. Julebrus har vært der like lenge som meg, sikkert lenger også, men vi sjekker. Det hersker uenighet blant julebrusprodusentene om hvilken julebrus som var først på markedet, men Berentsens Brygghus i Egersund (på den tid kalt Egersund Mineralvandfabrik) har etiketter fra egen produksjon tilbake til før 1950-tallet med «Julebrus» tekst og motiv, og er dermed den første, dokumenterte produsenten av julebrus i Norge. Hansa bryggeri hevdet at de var først med sin julebrus i 1970, og andre har hevdet at Hamar bryggeri introduserte sin julebrus i 1960-årene. Brynild har på sin side hevdet at de allerede i 1958 solgte «Festbrus», med motiv av dansende julenisser. Har sett varianter i rødt, gult, brunt og grønt, noen har også lansert denne drikke i "blå", men for meg må julebrus være rød. Det er vel fargen man bør bruke, mener nå jeg, men hva jeg mener er jo min egen mening, så får andre gjøre hva de vil, men da kanskje ikke nissen kommer hjem til deg. 

Du kan se på utvalget hos de respektive kjeder der vi sjekker Meny og deres 24 varianter. Det er jula 2024, og julaften er 24. desember, så nå er det symmetri for alle penga. Her får vi forklaringer på rød og brun julebrus, men ingenting om den blå, grønne og gule, ja de er vel et sted mitt i mellom de da kanskje.

For en fra Sandefjord er Grans tradisjon og deres julebrus er vi glad i, men den finnes ikke på Meny, så da må vi til Rema. Den kommer frem i hyllene veldig tidlig, nesten før badebuksa er lagt vekk. Unnskyld meg, men julebrus skal vi ikke ha med på stranda. Det blir ofte hamstret og lagt på lager, men ikke hos meg, der jeg har bestemt meg for å dykke ned i historien og besøke det spesielle og litt underlige julebrus miljøet. Langt ned, helt der nede, der vi finner skatter som du aldri ville funnet om du ikke gikk i dybden. Litt bilder er aldri feil når du skal lande litt og skape litt blest. Jeg finner Færder Mikrobryggeri, som fanger min interesse, der deres lokaler finnes i Tønsberg sentrum. Selvfølgelig brygger de sin egen julebrus. Færder julebrus kan du kjøpe på Meny, men den smaker sikkert best fra deres eget utsalg. Vi tenker, skal vi ta en tur, ja kanskje det, vi får se. 

Det er gått sport i dette med julebrus, der jeg ser på en film lagt ut av Meny. Smak forbindes med minner og tilhørighet, og hvor selvfølgelig alle disse forskjellige favorittene er drikkbare og hvor patriotisme overkjører det som er smak, så derfor finner jeg ingen som er bedre enn Grans. Lurer på om ganen min er "hacket" og at jeg er en del av en "sammensvergelse", men nei, vil ikke være det.

Jeg klamrer meg til min egen mening, men må nok se at jeg tar litt feil, der jeg spør Google: Hva er den mest populære julebrusen? Google svarer; Dette varierer etter landsdel, men samlet sett selger den røde julebrusen best. Den mest kjente på landsbasis er nok likevel den brune Hamar & Lillehammer-julebrusen fra Ringnes Bryggeri. Må være Snikker Andersen det, og denne juledialekten, den der oppe i Innlandet.

Har Sverige Julebrus? I svensk tradisjon er en tilsvarende leskedrikk ved juletider også en søt brustype, i Sverige kalt julmust. Drikken skiller seg fra julebrus hovedsakelig ved bruken av maltekstrakt og humle. Ingrediensene kommer av at must historisk ble utviklet som et alkoholfritt alternativ til øl. Jeg er jo litt "svensk", så ja, Apotekarnas julmust må vi ha til jul, den er et "must".

Over til julebrus igjen, har i år prøvd noen nye varianter og en er Gamlebyens julebrus, Nøisom. En artig etikett og en fin smak, men igjen for en voksen gane, blir det en av gjengen. Vi gleder oss over å ha smakt, koser oss med det.

Det er et par varianter som står litt på ønskelisten. Det er den fra Askim, som skal ha litt voksensmak, og også kanskje den fra Arendal, som er gul og gir litt inntrykk av å være annerledes. Det blir liksom ikke jul uten julebrus, men tror det blir det likevel.

Hansa sin etikett er innbydende, men litt redd for at jeg skal begynne å skarre på r'n hvis jeg drikker for mye av den, så ja, det blir vel at man kanskje prøver seg, men tar ikke så mye, et glass kan nok være nok.

Så det store spørsmålet om sukker, må det være det, eller kan det være sukkerfritt, usikker, tenker at det får folk velge som de selv vil, blir liksom som å gå på ski smørefritt eller ikke. Hvem bryr seg egentlig om det, drikke er jo frivillig, tenker at det er fint at vi har flere valg og at også de som ikke liker sukker har sine alternativer.

Vi kom ikke til noen konklusjon, nei ikke nå heller, men klart at julestemning kommer inn døren nå. Der er du, her er jeg, bare Beppe, de 7 slag og mysteriet julebrus.