Det regner i Oslo, Lyn fra klar himmel, Fugl Fønix og en ved navn Jim McCalliog

Det er mange inntrykk som skal blandes i mitt store palett, der jeg selvfølgelig har sett på mange ting også denne uken. Det er noe på en pc, noe på tv og også har vi streamet. Det er selvfølgelig mye som må gjøres for å få med seg det man ønsker seg, så dukker han opp, Jim McCalliog.

Jeg hører på mange sanger, helst på lp, noe sjeldnere og sjeldnere på cd, der det selvfølgelig blir lagd en spilleliste. Innrømmer at Spotify har gitt meg nye muligheter, nye gleder, der jeg blander det jeg helst vil høre på. Lager spennende spillelister og setter dem sammen på en fin måte, for meg selv. Det blir nok en ny en med Astrid S, blandet med litt annet, kanskje Thomas Dybdahl, han er også veldig flink til å synge og spille, for det er det de gjør, synger og spiller, Astrid og Thomas.

Noen sanger setter seg i hodet og blir der, noen er der, så forsvinner de. Ser en episode av Hver Gang Vi Møtes, der jeg kanskje heller ville hatt Jeff Lynne og David Bowie, men de kommer nok ikke dit, hvertfall ikke Bowie. Da er det godt å se på Astrid S, der hun synger Carola sin sang, Det Regner i Oslo, eller var det Stockholm. Det er Astrid S som gir inntrykk, søt er hun, det er rett og slett fint å hvile øynene på, fin stemme, håndterer gitar og piano, det er stort talent i full utfoldelse. Det er fine og gode toner, så er han der igjen, Jim McCalliog.

Det er løp i en trappeoppgang, et møte hos en bilforhandler og litt annet som har skjedd denne uken, lite, stort og smått, men det er også helt klart at det meste kommer som lyn fra klar himmel. Hva er det med Lyn, de kommer opp fra asken som en Fugl Fønix. Hvem er egentlig fugl fønix, og hvorfor dukker han opp nå, eller er det en hun, ikke lett å si.

Vi slår opp, Fugl Fønix, det er jo et tegn på oppstandelse, og ja da får det hele sin gode forklaring. Det skjedde også med Jim McCalliog, han stod opp, igjen og igjen, der det hele ble en meget spesiell reise i fotball og også et kort opphold i Lyn, hvorfor det ble så kort, har jeg ikke klart å lese meg til.

McCalliog er idag blitt 78 år gammel, der han sikkert opplevde regn i Oslo. Det er spesielle reiser mange av disse fotballspillerne hadde og hvor livet går fra et nivå til et annet, opp, ned, frem og tilbake. Det ble kun 2 kamper på McCalliog i Lyn, det var jo veldig lite for spilleren som har vunnet FA Cup'n, det gjorde han med Southampton i 1976, han var også med da Wolves tapte finalen i UEFA Cup'n for Tottenham i 1972. 10 år tidligere spilte Jim McCalliog finalen i FA Cup'n, den gang for Sheffield Wednesday.

Det står om han på Wikipedia, der vi leter etter hans lille eventyr i Lyn, der Jan Halvor Halvorsen nå er trener, og hvor de to sikkert ikke kjenner hverandre, men det er vel noen som gjør det. Ola Dybwad Olsen er jo legende, han spilte faktisk med Jim McCalliog. De som leter finner. Ola Dybwad er selve legenden, han som spilte for Lyn hele livet, nei da, men jo da, sikkert der enda. Ola er bare en snau måned eldre enn Jim McCalliog, født 4. august 1946, McCalliog er født 23. september i samme år. Ett år etter krigen kom de til verden, McCalliog i Glasgow, Ola Dybwad i Oslo, kanskje det regnet, gjør jo det en del i Oslo og Glasgow.

Jim McCalliog hadde spilt for Chicago Sting og da under ledelse av Bill Foulkes, Europacup vinner med Manchester United i 1968, og en av de vi husker som "Busby Babes". Ola Dybwad Olsen var sønn av ei som stod på slalom og en motstandsmann, det var fine gener, der han som 18 åring debuterte for a-laget til Lyn i kamp mot Larvik Turn, lurer på om det var på Lovisenlund, eller kanskje Ullevål eller Bislet, har ikke fakta, dessverre, du får ringe Ola og spørre, han vet det sikkert, det var tilbake i 1964, da hadde Jim McCalliog forlatt Glasgow og via Leeds, signert for Chelsea. Han var en av de som var unge og med Billy Bremner og Johnny Giles i rollene sentralt på midtbanen, ble det exit for unge McCalliog og overgang til Chelsea. 

Brendan Batson

McCalliog var også med da Wolves i 1973 slo Arsenal 3-1. En helt spesiell kamp mellom de to tapende FA Cup semi-finalistene dette året. Kampen ble spilt på Highbury, der Brendan Batson er en som er mye i bildet. Batson ble ingen hit i Arsenal og forlot klubben, snappet opp av Cambridge, der han etterhvert ble trent av Ron Atkinson og fulgte senere den gode Atkinson til West Bromwich. Batson er en banebrytende person i engelsk fotball, senere jobbet han for Players Association i mange år.

Fenomenet NASL ble som den perfekte smeltedigel av mange forskjellige spillere fra utallige nasjoner fra hele verden, intet unntak i Chicago Sting. McCalliog var her lagkamerat med Israelitten Benny Alon. Hvem er Benny Alon, lurer du nok på. Benny han skulle jeg lete opp, men forsvant inn på en med samme navn på Linkedin og da svevde jeg videre og glemte hele fyren en liten stund, men nå er jeg tilbake. På laget til Jim McCalliog var også John Lowey. Lowey endte opp i Australia. Reisene er interessante i sin egen setting. Det regner fortsatt i Oslo, synger Astrid S. Hun kan det med å synge og spille, det funker bra det.

Lowey døde i 2019, det ble skrevet fine ord fra en av hans klubber, Blackburn Rovers, der han var fra 1980 til 1986, 141 ligakamper og 14 mål. Sheffield Wednesday var også et stoppested, dit han ankom fra California Sunshine, kan du tenke deg, scoret 10 mål i "sola". Lowey spilte litt også for Brisbane Lions. Den tidligere Man Utd junioren ble værende i Australia, til tiden var over, 61 år gammel. 

I 1977 har McCalliog rukket å bli 31 år, Lowey er bare 18, der de to spiller sammen langt fra det som de begge vendte tilbake til. McCalliog driver b&b's, puber, der Lowey har startet egne bedrifter, det går bra, der veiene skilles, men sikkert også har de møttes igjen, eller kanskje ikke.

McCalliog er mest kjent for en assist pasning til Bobby Stokes i FA Cup finalen i 1976, men også at han scoret i sin landslagsdebut mot England, det var mot verdensmestere, det hele som 20 åring og da i året 1967. Astrid S lurer på om du kan gro fast i en madrass, hun trenger ikke vite hvor jeg sover, der det regner og regner, McCalliog har helt sikkert mange madrasser i sine B&B's.

Benny Alon vs. Pelè

Vi vender tilbake til Benny Alon, som fra sin tid sammen med John Lowey og Jim McCalliog i Chicago Sting har tatt stegene videre, der han som McCalliog var i spill mot selveste Pelè, og hvor det også ble "verden" og et lyn fra klar himmel som en Fugl Fønix tok nyhetsbildet i 2016. Hva som skjedde med fotballkarrieren etter Alon sine år i NASL har jeg ikke klart å spore opp, men der han spilte ballen fremover og kanskje litt tilbake, ble han en "spiller" i et helt annet spill. Benny Alon spilte høyt med sine kort, og sikkert ikke heller interessert å fortelle Astrid S hvor han sover i natt, det regner fortsatt i Oslo, og hun håper at han har det bra, det kan det jo hende han har, men utviklingen i balladen om VM billetter, UEFA bestikkelser og mye annet, er nok langt fra McCalliog og hans B&B's businesser, som i 2019 fikk fin omtale i The Sun, året John Lowey døde, der nede "down under".

Verden er rar, og fotballspillere har også reiser som kan være sære og spesielle. Det regner i Oslo, Lyn fra klar himmel, Fugl Fønix, og en ved navn Jim McCalliog.