Jag vil ha min egen måne, et bilde av Janne Möller, Sara Zacharias og snusdåsen fra Setesdal

"Jag vil ha min egen måne"

Sara Zacharias er en som absolutt viser at eplet ikke faller langt fra stammen. Datteren til Ted Gärdestad er like selvfølgelig som at Janne Möller var første svenske i Engelsk fotball. Han var egentlig ikke det, men i vår tid var han det. Hasse Jepson og Dan Ekner spilte på 50 tallet noen kamper for Charlton og Portsmouth.

Janne Møller levde i skyggen av Ronnie Hellstrom. Allikevel en legende i seg selv. Det er slik noen ganger at om han eller han ikke hadde vært der, hadde han selv spilt mange landskamper. Sverige er og var gode til å få frem "goalkeepers". Janne Möller fulgte Bob Houghton og da også Roy Hodgson til Bristol City, tidlig på 80 tallet, der det ikke helt fungerte for noen av dem. Heltene fra svensk fotball skulle ta England med storm, men klubben de valgte, var mer eller mindre rotten og på vei ned i sumpa.

Sara Zacharias er absolutt alt annet enn det Bristol City var. Hun synger fint og hadde helt sikkert gjort sin far veldig stolt der hun triller tonene frem i sin egen form. Ted Gärdestad er en av mine favoritter, og det vil nok bli "Tid" til å få det til. Det å få sin egen måne. Jeg har ikke tengt så mye på tekstene når jeg hører på sangene til Sara Zacharias og Ted Gärdestad. Har blitt at jeg hviler meg med dem, hører på melodien og det blir det. Bør helt klart ta seg "Tid" til å lytte ekstra og tenke gjennom. Reflektere og kanskje ta et strå i munnen, mulig kanskje en tannpirker, tenke ekstra, ta på hatten og hente katten, nei har ingen katt, så det skal jeg ikke.

Sara Zacharias

Ted Gärdestad ble født i Sollentuna i 1956. Han er en av disse som vi alltid vil huske fra dette årstallet. For meg et geni, ikke i sport, men på piano, gitar og foran et orkester. Et idol, ingen tvil om det. Ikke nevnt i samme åndedrag som Thomas Wassberg, Bjørn Borg og Ingemar Stenmark. Det gjør vel ingenting, nå vet også du at 
Ted var en som kom til verden i dette år, greit å få det med seg.

Vi graver litt til om Janne Möller, keeperen vår, han som voktet målet for Malmö FF. Tiden i Bristol City, på Ashton Gate, ble ikke helt det man håpet på. Han forlot klubben etter 48 kamper over to sesonger. Toronto Blizzard ble neste stoppested. Vi er i årene 1980 til 1983. Det ble tre år ute på tur, før han returnerer til det kjente å trygge. Seriemester 7 ganger med Malmö FF. Europa Cup "runners-up" og også noen cup gull, som ikke teller så mye i Sverige. 17 landskamper i spill, sikkert et helt utrolig antall som innbytter, står ingen steder.

Ted Gärdestad

Sara, Ted og Janne, alle viktige i sin egen tid, men hver for seg. At Ted valgte sin utvei, tar jeg ikke opp nå, kjedelig å se at han gikk vekk så tidlig, men sånn ble det, dessverre. Janne og Sara får kjøre videre, kanskje i en Saab Sonet eller ja, vi tar en Volvo Amazon. Volvo Amazon i lakk farge rød, fy fasan for en bil, med sirlig sølv emaljert gravert "automatic" på siden. Ja man kan skrive, egentlig hva man vil, tvinne det sammen, det gjør jeg nå, glitrende rett og slett. Hva du synes om det, er jeg usikker på.

Har helt glemt snusdåsen fra Setesdal og mange andre. Hva gjør den i akkurat denne teksten, nei det vet jeg ikke helt, men jeg synes at det passet allikevel. Ikke for at jeg selv snuser, har aldri gjort og skal aldri gjøre, men forundret meg over dette allikevel, hvor kom den fra.

Per dags dato snuser 12% av Norges befolkning daglig. Snusen har på mange måter tatt sigarettens plass i samfunnet, til noens glede og andres besvær. I Norge blir snusen dratt fram i de fleste sosiale sammenkomster, på skolen, jobb eller bare for å hygge seg hjemme. Derfor er snusboksen (og avfallet) noe vi ser ofte. Før hadde beholderen til snusen mye å si. Hva med dagens snusboks?

Det sies at snus ble først introdusert til den vestlige verden gjennom Christoffer Columbus. Han så hvordan de innfødte på øya Hispaniola røyket med pipene som de kalte tabago, og da han reiste tilbake i 1517 tok han med seg tobakksplanter slik at bladene kunne bli brukt til medisinske formål.

I 1560 reiste Jean Nicot, fransk botaniker og lege, til Lisboa for å forhandle et bryllup. Der kommer han over tobakksplantene som han tok med seg tilbake til Paris. Nicot pulveriserte tobakksplantene og ga dette til dronning av det franske hoff, Katarina de Medicis, som medisin mot hennes migrene. Pulveret fikk henne til å nyse, og hun følte seg straks bedre. Siden det franske hoffet var trendsettere på den tiden, spesielt dronningen, begynte flere i Europa å bruke nesesnus.

Snusdåsen fra Setesdal

Siden snusen var løs måtte den oppbevares et sted, og slik ble snusdåsen til. Snusdåsen var en beholder for den løse snusen, og ble laget i forskjellige materialer. Overklassen hadde snusdåser med utsmykninger, malte kunstverk og inngraveringer. Og man skulle ha en dåse til hvert enkelt antrekk. Beholderen kunne altså være et symbol for rikdom. For de som hadde lavere status var snusdåsene et praktisk objekt. For adelen ble det derimot gitt timer i hvordan man skulle behandle snusdåsen korrekt, for hvis man skulle snuse, så skulle man snuse med klasse. Det var flere steg for hvordan man skulle tilby, ta imot og plassere snus. 

I Norge er tradisjonen med snusdåser litt annerledes. De norske bøndene byttet ut dåsene med snusflasker som var egenproduserte. De som hadde snusdåser i edlere metall var ofte rike som reiste mye og derfor tok med seg snusdåser hjem. Snusdåser ble sett på som noe alle skulle ha. De ble for eksempel gitt i gave fra brud til brudgom, og konfirmanter fikk det av sine foreldre. Til og med mennene på Eidsvoll i 1814 fikk tildelt en snusdåse hver som takk for sitt arbeid.

Trikken i Göteborg

Snusdåse som begrep har kanskje falt fra i den norske dagligtalen, men dens utseende er fortsatt viktig – og omdiskutert. I 2018 ble det kunngjort at snusboksene som selges i butikken skulle få nytt utseende som skulle være så frastøtende og at man ikke fikk lyst til å kjøpe den. Men det viste seg at flesteparten likte den nye fargen snusboksen fikk. Dette skapte store debatter om hvordan snusboksen skal se ut. Og er en litt morsom kontrast med disse snusboksene fra 1700-tallet som er laget for å se mest mulig fine ut. Det er kanskje like greit at de gamle snusdåsene er byttet ut, for å få noen av de beholderne i baklomma hadde nok blitt litt vanskelig.

Men hvorfor roter vi inn dette med snusdåser, spør du meg, spør jeg deg. Du får tenke på det til du forstår hvorfor den fikk sin plass. Det sies at alt går i sirkel. Sara Zacharias og Janne Möller finner helt sikkert sin egen måne, eller kanskje de allerede har funnet den. 

Jeg leter også etter min egen måne. Har tenkt på dette med snus, synes det er ekkelt, forstår det ikke. Det skal selges, gjøres så stygt som mulig, men allikevel ligger det der til salgs. Det er også veldig kostbart, stakkars de som må ha dette inn i munnen. Kanskje bedre å putte det inn andre steder, ørene kanskje, eller som de gjorde i gamle dager, i nesa. Det er noe med alle disse hullene i hodet, de kan jo brukes til så mye rart, det er kanskje noe man kan tenke ekstra på. Under øyelokkene har jeg hørt at det kan festes, det er sikkert testet av en eller annen.

Det er sikkert mulig at den må med når vi reiser til månen, til vår egen. Jeg lurer litt på om jeg faktisk skal ta trikken dit, den som jeg har sett i Göteborg, den ser så fin ut og har aldri tatt den. Har kjørt cable car i San Francisco og tatt trikken i Oslo, men denne i Göteborg har jeg aldri prøvd, den er jeg sikker på at går dit til min helt egen måne. 

Du har då aldrig trott på tårar, Det passar inte för en karl, Om man är över femton vårar, Finns inga känslor kvar.

Janne Möller

Kan du förstå två våta kinder, De torkar lika snabbt igen. Man rår ej för att tårar rinner, När man har mist sin vän. Jag vill ha en egen måne, jag kan åka till. Där jag kan glömma att du lämnat mig

Jag kan sitta på min måne och göra vad jag vill. Där stannar jag tills allting ordnat sig. Du tror du vet hur allt ska vara, Du vet när allting passar sig. Utom när jag ska förklara, Hur jag känner mig.

Du bryr dig inte om mig mera, Och det har tagit mig så hårt. Du kan väl aldrig acceptera, Att någonting är svårt. Jag vill ha en egen måne, som jag kan åka till. Där jag kan glömma att du lämnat mig.

Jag kan sitta på min måne och göra vad jag vill. Där stannar jag tills allting ordnat sig. Jag vill ha en egen måne, jag kan åka till. Där jag kan glömma att du lämnat mig. Jag kan sitta på min måne och göra vad jag vill. Där stannar jag till allting ordnat sig.

Janne Möller er født i 1953, Sara Zacharias kom til verden i 1982. De er fra to forskjellige generasjoner og de har begge satt fotspor på en positiv måte. Det gjorde også Ted Gärdestad, helt tindrende klart. Men ingen i Sverige kan måle seg med snusdåsen, der den har satt sitt mektige merke langt inn i rota helt innerst inne i Setesdalen. 

En mann kaster seg etter en ball, en dame synger en sang, en annen mann synger en annen sang, der noen hører og andre finner frem snusdåsen, ja det kan skje. Ikke noe utrolig i det, men alt har sin egen historie.

Skal du analysere nå, la det være. Ikke gjør det, la det synke inn, tenk litt på at alt er der når du vokner igjen, når du har lest om "Jag vil ha min egen måne", Janne Möller, Sara Zacharias og snusdåsen fra Setesdal.