Trilogien om de utrolige, visjonære og utilnærmelige, Kjetil Trædal Thorsen

Kjetil Trædal Thorsen

Jeg skal fortelle litt om mine møter med dagens utrolige, visjonære og utilnærmelige. Et møte som foregår ved mitt skrivebord. Allikevel er de alle veldig tilstede. For at jeg skal gidde å bruke tid på disse menneskene, må de alle ha et forhold til fotball, hvis ikke får de ingen plass ved mitt skrivebord, dessverre. Førstemann ut er Snøhetta grunnlegger, Kjetil Trædal Thorsen.

Snøhetta er et unikt eventyr i norsk historie, uavhengig av kategori. Grunnlagt av en jeg vil sammenligne med Peer Gynt, en skikkelik eventyrer, det er Kjetil Trædal Thorsen. 

Han ble født i 1958, 66 år når vi skriver dette. Jeg har levd et liv i samtid med Trædal Thorsen. Håper at svarene jeg gir og tar, ikke er så langt fra det virkelige nedslaget.

Vi kjenner alle Oslo's eget Operahus i Bjørvika. Biblioteket i Alexandria er også et verk av denne mann og hans arkitekt kontor. Det er flørtet med sjeiker i arabiske land, der nye byer og konsepter skulle tegnes ut. 

Snøhetta blir beskrevet som et internasjonalt firma innen arkitektur-, landskapsarkitektur, interiørdesign, produktdesign og grafisk design. Hovedkontoret er i Oslo, men selskapet har også kontorer i New York, Paris, Innsbruck, Hongkong, Adelaide og San Francisco. Det er totalt 350 ansatte.

Lidenskap i hver eneste strek. Kjetil Trædal Thorsen har blitt beskrevet som en arkitektoman. Besettelse og mani kan knyttes til en slik karakteristikk. Vi går heller for lidenskap, spesielt dedikert og engasjert. Der jeg leser meg opp på Kjetil Trædal Thorsen. Det viser seg at han har sin utdannelse fra byen Graz i Østerrike. 

Relasjonen til fotball ser jeg. Klubben Sturm Graz er ingen hvem som helst. Vet at byen også har et annet godt fotballlag i Grazer, men mener dette handler om Sturm. Jeg mener jeg et eller annet sted har lest at Kjetil Trædal Thorsen var fan av "Sportklub Puntigamer Sturm Graz". Han skal ha fulgt laget og gått på kamper under sin tid som student i byen. 

Jeg liker det jeg hører, gir meg i kast med nye dykk. På fornavn nå, Kjetil er født i Haugesund, oppvokst på Karmøy. Tenker at hvem var kompisene hans fra yngre dager, kanskje det var noen som har spilt på Vard, Haugar eller Djerv1919. Kanskje han kjenner Åge Risanger, Alf Nøkling, Arne Larsen Økland eller Rune Ottesen. Kan være han har tegnet hus for Håvard Nordtveit, hva vet jeg. 

Ser at Kjetil Trædal Thorsen hadde store vyer for Nye Haugesund Stadion. Hans planer om å grave ned stadion og skape et arktitektorisk mesterverk endte som planer. 

Archie's Last Stand

Tenker at en reise tilbake i tid ville funket bra for Kjetil, der han møter Sir Archibald Leitch. Skotten Leitch, tegnet det meste av de fotballbaner vi har på balløya i nord, sør, vest og øst. 

Hva ville disse to hatt til felles og hva ville de skapt sammen, eller hadde det aldri gått og blitt krangel fra første blikk. 

Leitch tegnet Old Trafford og Anfield. Goodison Park, Highbury og Stamford Bridge var også blant hans verk. Goodison Park står igjen for meg, som det mest ikoniske. Everton forlater sitt Goodison etter denne sesongen. 

Fotballstadioner definerer ofte et bybilde, og de gir for meg rart nok, spesiell trygghet. Uansett hvor jeg er i verden, blir jeg trygg i nærheten av en fotballstadion. Jeg elsker "passion" og "trykk", det er grunnlaget for en hver suksess. Har man ikke det, vil man ikke lykkes med noen ting. Det ligger også i bunnen hele veien, når man skal vinne en kamp, uansett hvilken arene den utspiller seg på. 

Jaenecke & Samuelson - Malmø Stadion

Jeg er en stor beundrer av Nya Ullevi Stadion. I mine øyne et praktbygg, der Malmø Stadion blir en lillesøster. Arkitektene Jaenecke & Samuelson var de som stod bak disse fine bygg. Disse to anlegg ble bygget til det første og til nå eneste fotball VM på Skandinavisk jord. Sverige var vert for et VM som huskes best for gjennombruddet til Pele. Det er mye som fascinerer meg med disse bygg, og hvor Snøhetta kunne ha hentet inspirasjon, men hvor de nok har funnet det et annet sted. For meg er Jaenecke & Samuelson, der øverst på toppen, sammen Kjetil Trædal Thorsen. De har satt sine spor med bygg som på en måte er helt unike og veldig spesielle.

Jeg har fulgt noen av programmene som gikk på tv om Snøhetta og deres reiser i arkitekturens verden. hvordan de ser sin plass. Det er ikke beskjedenhet som er ordet å bruke. Verken av seg selv eller sine omgivelser og skaperverk. Det er sterkt, det er et spesielt "trøkk".  

Vi har funnet Kjetil Trædal Thorsen i byen Graz. Idag er Seedy Jatta en del av bybildet. Jatta (22) spiller fotball for klubben Sturm Graz, der han har flyttet fra Vålerenga og Oslo. Det er blitt litt beskjedent med mål for Jatta, så ja vi venter vel fortsatt litt på det store gjennombruddet. Dette var litt ute på venstre ving, vi skjærer inn igjen.

Jeg er selvfølgelig nysgjerrig på elementene i skjæringspunktet mellom fotball og arkitektur, der jeg selv har beveget meg i landskapet. Fotball har jeg spilt mye, og jeg var også på opptaksprøve til Oslo Arkitekthøyskole. Gikk bedre med fotballen enn med opptaket, men prøver man ikke, vinner man ikke, og min vei gikk ikke videre på den stien. Det har vært noen humper og dumper også for Snøhetta, ikke fjellet, for det står støtt, men arkitektkontoret har vært i hardt vær, deretter sett solskinn og kommet godt tilbake.

Vi hopper litt videre, tar en sving og vipps så er vi tilbake i Østerrike og snakker litt Sturm Graz. De spiller sine hjemmekampene på Merkur Arena. Sir Archibald Leitch tegnet fotballbaner og han vil jeg si hadde en praktisk tilnærming, der kanskje estetikken kom i andre rekke. Nei, glem det, jeg er uenig med meg selv, vet ikke helt. Mye godt å si om Sir Archiebald. Goodison Park er snart historie og enda en bane tegnet av "fotball arkitekten" over alle "fotball arkitekter" blir borte. Han har fortsatt noen "originaler" igjen. Anfield, Hillsborough, Old Trafford og Villa Park lever videre, alle med sin opprinnelse i pennen til Sir Archibald Leitch.

Vi hopper, som de ofte gjør i Østerrike, en tradisjonsrik hoppnasjon. Vi begynner å lete etter serietitler for Sturm Graz. De har totalt vunnet serien i Østerrike fire ganger, 1997/98, 1998/99, 2010/11 og i 2023/24. Die Schwoazn, betyr "De Svarte". Draktene er klassiske i sin helt egen stil i svart og hvitt. 

Det er et langt å hoppe fra Merkur Arena i Graz til Haugesund og deres Sparebank Arena. Kjetil hadde sine tanker om hvordan det hele skulle se ut, og hadde i en tidlig fase noen ideer som kunne gitt den nye stadion et helt spesielt utseende. Han ville rett og slett grave banen ned og få frem et spesielt og unikt landemerke. Det ble valgt noe som sikkert var mye rimeligere og "bare" ble, ja akkurat, en fotballbane. 

Merkur Arena der Sturm Graz spiller sine hjemmekamper, het opprinnelig Liebenauer Stadion. Det er vel det som fortsatt er det originale navnet. Folk og fe kan finne på så mangt. Det gjorde de også med denne stadion, døpte den like godt om til Arnold Schwarzenegger. Schwarzenegger er fra distriktet, født og oppvokst noen kilometer fra byen Graz. 

Viewpoint Snøhetta

Trædal Thorsen er en som grunnla Snøhetta i 1989, der det ble et "merke" for mange. Det er et annet Snøhetta også. Et fjell, der oppe på Dovre, der "gubben" selv hørte til. Dovregubben, hvem var han? Dovregubben var en skikkelse i Peer Gynt. En Henrik Ibsen fant opp. Dovregubben er en skikkelse i Henrik Ibsens skuespill Peer Gynt fra 1867. Dovregubben opptrer i andre akt, og blir framstilt som en mektig trollkonge som bor med sitt hoff av underjordiske vesener inne i «Dovregubbens Hall» i «Ronden». Peer Gynt møter Dovregubben på nytt i femte akt; da er Dovregubben redusert til en fattig omstreifer. Det er ingenting om Snøhetta i Peer Gynt. 

Det er heller ingenting om Kjetil Trædal Thorsen i Peer Gynt, eller er det det. Så akkurat en video, der mannen selv snakker om at historien gjentar seg. Tror ikke Kjetil er Dovregubben, men kanskje litt Peer Gynt, nei hvem er egentlig Peer Gynt, nei ikke Kjetil Trædal Thorsen. Men hvorfor Snøhetta, denne litt ukjente fjelltoppen. 

Titter litt på kartet for å se litt hvor Snøhetta ligger, slik at jeg vet. Det er veldig nært der mine stamfedre kommer fra. Krinser er det også her, så det hele henger sammen på et vis. Der innerst i Sognefjorden, der jeg aldri har vært, og hvor alt har sin indre reise. New York er også blitt litt av mitt, det er fordi en far reiste over dit, har også tusla litt rundt i Brooklyn, vært på Ellis Island og gjort det meste, her historien finner sitt lille fine glimt og hvor reisene settes sammen som en evne til å finne seg helt selv.

Det er ikke at dette er så spesielt, fordi det er et mønster i det meste og det finnes gode relasjoner der i spindelvevet som spinnes, i en kjeller, mellom to trær og der hvor edderkopper vandrer. Thorsen selv har ikke vokst opp under Snøhetta, men han har vel kommet på navnet, så hvorfor Snøhetta. Lite internasjonalt og langt fra noe som skulle lanseres litt utenfor de norske grenser. 

Biblioteket - Alexandria

Det var enkelt og kanskje ikke veldig spesielt. Der Kjetil Trædal Thorsen sammen med noen kollegaer hadde sine kontorer over skjenkestedet "Dovrehallen". Trædal Thorsen sier selv at navnet var et helt naturlig valg da fjellet Snøhetta er det høyeste fjellet på Dovre, så ja det var det.

Dette biblioteket i Alexandria, det har vi hørt en del om, og det er liksom et signalbygg for Snøhetta. Tenke seg at noe så lang borte kan bli så nært. Det er ikke jeg som har skrevet det som står under her, det er sakset fra en uttalelse av Kjetil Trædal Thorsen selv. Dette kunne jeg aldri ha sagt og heller ikke forstått, og kommet på. Det er der jeg finner det utrolige. 

Vi lytter litt og hører hva han har å si om dette; 

"Bygget er basert på geometri med en sirkulær form. Sirkelen er kjent i mange kulturer, som et symbol på verden. Det går et snitt gjennom huset, og en linje krysser horisonten. Da vi tegnet taket til biblioteket, var vi inspirert av to små mikrochips, som fantes på den tiden. Taket er utformet slik at det sier både ja og nei til dagslys. Arkitektur handler om å slippe inn lys, og om indirekte lys. Lys er lik informasjon. Det har en ytre sirkel og et innvendige firkantet. Biblioteket i Alexandria ligger på en halvøy i det samme område der Kleopatra hadde sitt palass. Arabisk arkitektur er det enkelte som karakteriserer som rokokko-fetisj. Vi ville ha det enkelt, men samtidig ønsket vi å vise respekt for arabiske tradisjoner. Derfor har vi brukt farget glass i grønt og i blått i taket, som kommer best frem innendørs." 

Visjonært og utilnærmelig på samme gang.

Vi hører litt videre;

Snøhetta arkitektkontor har tegnet alt fra lamper, stoler og bokhyller til biblioteket. Biblioteket er formet slik at besøkende kan gå på oppdagelsesferd ute og inne. Planetariumet er også overraskende senket ned i bakken for å skape en hel kule, og ikke en halvsirkel slik mange andre rom av denne typen er utformet. Skalaen på bygget er planlagt i forhold til skalaen på byen, og er utformet med Alexandrias impulser blant annet fra Italia og Hellas, samt krysninger av vertikale og horisontale linjer.

Pantion - Roma

Jeg vet gjennom dykket mitt at Peer Gynt ble til i Italia.
Ikke i Roma, min favoritt by, men allikevel, den har gitt meg inspirasjon. Jeg har spist min lunsj i hagen over Sirkus, har tatt en kaffe på fortauet utenfor Pantion. Har du gjort Roma, ja da bør du egentlig ikke gjøre så mye mer, det mener jeg. Sett Vatikanet innenfra og besøkt det Sixstinske kapell. Et lite sidespor, men likevel aktuelt, du kommer liksom alltid tilbake til Roma. Min favoritt mann over alle menn er Claudio Ranieri. Han er fra Roma, har trent klubben i tre perioder, inne i sin tredje nå, fantastisk han også. Har gått i Coloseum og sett opp, sett ned, tatt runden. Har også hatt min tur i Forum, ikke så stort, men allikevel fantastisk. Du går liksom i et land av mektig historie, du føler helhet. Elsker deg Roma.

Avsporing er viktig når man sliter litt med sporingen, ta en omvei, snu seg, liste seg på tå, ja det er nyttig. Vi nærmer oss slutten på en beskrivelse av noe som sikkert har blitt beskrevet mange ganger før. Bindingsverket i min lille historie er kanskje ikke helt på plass, men allikevel ble det til noe. En fortelling og en hyllest til en person som har gått sine egne veier, hatt sin oppvekst i fotballnasjonene England og Tyskland, men også på Karmøy, der det blir sagt at det finnes "arabere", så ja kanskje ikke biblioteket i Alexandria var så fjernt allikevel. Alt har sin sjarm når du finner frem.

Tilfeldigheter og der det nære blir enda nærere og det fjerne blir fjernt. For Kjetil Trædal Thorsen mener vi at det han står for er utrolig, visjonært og utilnærmelig. En person som jeg mener vi ikke har løftet høyt nok, for pokker, han lever i vår samtid. Kanskje akkurat derfor er han ikke en som får bibliotek oppkalt etter seg, eller en plass, kanskje en vei. Det kommer nok, når han er gammel nok og samtiden ikke lenger er samtid, men fjern historie.

Dette er første mann ut i trilogien om de utrolige, visjonære og utilnærmelige, Kjetil Trædal Thorsen.