Stress, elefant, flesk og duppe, Leicester i serieåpning mot Sheffield Wednesday

Elefanten

Det var igjen tid for "Dannelsesreise". Det er det vår danske venn fra festivalen sier om sine turer til Leicester. Det er dannelse det vi driver med, men hvor vi driver er det ikke lett å si. Det å holde med Leicester er ingen lek, ei eller en dans på roser. Det er mer en lidelse, men nå er vi igjen i godt humør. Vi skal opp, frem og tilbake til der vi hører hjemme. 

Gjennom historien har vi vært veldig langt vekk fra hjemme, for det meste er vi borte. Vi skal ikke gå igjennom hele historien til vår klubb, men heller bruke noen ord på hvordan vi opplevde vår siste tur.

For to nordmenn startet det hele fra Torp Flyplass i Sandefjord. Vi lander ca. 1,45 time senere på Stansted Airport. Vi skrur klokken en time tilbake. Vi er alltid en time foran i Norge, men hvorfor blir da kronen svakere mot pundet, det burde vært motsatt. Vi skulle brukt klokken, ikke renten, for å beregne kronekursen. 

Det er nå også kommet nye regler, for de som skal reise fra Norge til England. Du trenger visum. Ikke glem det, det er viktig. Husk å få registrert deg før du drar, ellers kan det bli litt stress, kaving med mobiltelefoner og litt humor for publikum, slik det ble for meg.

Marti Cifuentes - Leicester City

Denne gang var det også spenning før avreise, da vi uken før ikke helt hadde kontroll på om det ble fotballkamp. Leicester var ikke problemet denne gang, men motstanderen Sheffield Wednesday. 

"Uglene" har problemer, vanskelig økonomi og mye inn og ut. Henrik Pedersen, som tidligere trente Strømsgodset, styrer nå skuta på Hillsborough. 

Leicester har nå ikke bare meg, en skofabrikk og en og annen fan med relasjoner til Sandefjord. Vi var der lenge før Marit Cifuentes ble en ny fellesnevner. Han har denne sommeren tatt over roret hos revene. 

Skofabrikken heter Klaveness, den er fortsatt i virke i Sandefjord, der de også har sitt kontor i 14, Woodland Avenue, Narborough, Leicestershire, England, LE19 3FF. Det er ikke fotballstøvler med skruknotter som blir lagd, men helt andre spesialer.

Det er litt komisk og artig at Leicester velger en trener med bakgrunn fra vår by. Han har bodd lokalt, dog et stykke unna skofabrikken. Så sent som i mai ble Marti Cifuentes sett på en Meny butikk i byen. Det sies han var på besøk hos gode venner i Sandefjord. 

Det er også litt merkelig at for en liten tid tilbake at Henrik Pedersen og Marti Cifuentes kjempet med sine lag på Marienlyst og Jotun / Komplett. Nå var de "side ved side" på King Power Stadium i Leicester. 

Clyde Best (8), Steve Whitworth (2)

Kampen var en som Marti skulle vinne 100 av 100 ganger, men Henrik han lagde knute på tråden. Nathaniel Chalobah er en "slu rev" eller kanskje vi bør beskrive han som en "vis ugle". Den tidligere engelske landslagspilleren, med en klubb fortid i Chelsea, rystet oss. Etter 27 minutters spill stormet han inn i Leicester sin 16 meter, skøyt ballen som et prosjektil inn i mål. Sheffield Wednesday hadde tatt en fortjent ledelse. 

Evighetsmaskin og Sheffield Wednesday kaptein Barry Bannan er også en jeg beundrer stort. Jeg stod for ca. 20 år siden på treningsfeltet til Leicester og så han i aksjon for juniorlaget til Aston Villa. Den gang styrte han alt fra sin midtbane posisjon. Aston Villa vant stort. Idag ble han også fremtredende, som terjer på midten, men der hans utvisning ble en seier for Leicester og tap for Sheffield Wednesday. Det også at målscorer Chalobah forlater banen etter 32 minutter gjør det vanskelig for motstanderen. 

Før kampen var det vill jakt i supportershoppen etter ny drakt, men uten reklame, ble det intet kjøp. Istedet landet vi på en Bermuda med Leicester logo. Tankene gikk til Steve Whitworth og Clyde Best. Det utkjempet sine dueller, for veldig veldig lenge siden. Det er sprøtt. Det er 50 år pluss, siden jeg ble fan av Leicester. Tiden går og noen av oss er på vei inn i pensjonist tilværelsen. De unge revene er blitt litt gråere i pelsen. Silverfox begrepet er snart vasket ut, det er hvit polar som ser ut til å gjelde.

Leicester City - Fanzone

En groundhopper tar kontakt. De er ikke som andre folk, der detaljer og øye for gode fotball bilder alltid finner sin plass. Før kamp har vi satt oss på rett sted, vi er nemlig i "fanzone". Groundhopperen, han og hans sønn har allerede funnet sine seter inne på stadion. Et knipset bilde av en elefant, er det som setter fart i et mulig møte etter kampen. 

Vi treffes omsider og får til et lite stopp på Belmont Hotell, før det skal spises middag på San Carlos i byens sentrum. Det at vingen og tidligere Juventus og Arsenal spiller Stephy Mavididi sitter ved bordet ved siden av oss i restauranten, blir et pluss. Etter middagen går vi bort til han, etter et tips fra vår "kelner". Vi får en liten prat. Gode ord og latter veksles. Spilleren med drakt nr. 10 for Leicester i denne kampen er fornøyd med kvelden.

Groundhopperen er på noe som kan beskrives som en skikkelig god tur. Han skal lukke lukene i sin helt egen julekalender. Det er ikke mange som holder på med det i en varm august. Nei, det er ingen julekalender, men for meg blir det allikevel symbolsk. Det noen luker som skal åpnes. Lincoln, Leicester, Liverpool, Grimsby og Bromley har, eller skal få sine besøk. Det er den berømte jakten på de magiske 92 som er på gang. 

Som i en vandring uten kart og kompass, går denne historien litt frem og litt tilbake. Det er et tog som går fra perrongen om ikke lenge. Groundhopperen ser på sin klokke, han har spist sin mat og drukket opp. Han reiser seg, takker for laget og "hopper" videre. Vi sees nok igjen, der det plutselig blir en anledning eller at vi er på samme sted til samme tid. Det blir nok uten at en elefant blir brukt som signal for kontakt.

Da går vi noen timer tilbake igjen, der hodet mitt tenker og jeg får bilder som gjør at jeg ønsker å fortelle litt mer om selve fotballkampen. Vi fikk se et spill som vandrer litt frem og tilbake. Leicester er dominerende og får til slutt sine fortjente scoringer. Det hele ender med 2-1 seier. Det er noen mål for lite, men en serieåpning med seier er ingen dårlig begynnelse. Sesongen er lang og ikke ferdig før 45 nye kamper er spilt. Det går i ett, i Championship. 

Nivå to i engelsk fotball er litt som pest og kolera på en gang. Du må komme deg ut av dette så fort som mulig. Fallskjermer varer ikke evig og du må ha krutt i støvlene fra start. Gapet til de som er et hakk over ser ut til å bare bli større og større. 

Flesk og Duppe

Det er mye talent i Leicester laget. Det er også noen spillere som ofte er elsket av noen og hatet av andre. Leicester fansen har vært med på noen bølgedaler over tid som er vanskelig å fordøye. Det er liksom blitt for mye for noen, og at de hever stemmen er ikke bra. De får for mye oppmerksomhet, der jeg tror at den jevne Leicester fan bare ønsker å se noe mer stabilt. Forhåpentligvis der oppe som vi alle ønsker å være. Det er overhodet ingen garanti for det, når klubben heter Leicester City FC.

Det er blitt mandag, vi skal hjem. Jeg er oppe for en "full english", før jeg er på vei hjem til "flesk og duppe". Først en tog tur gjennom England, fra Leicester og ned til Stansted. Derfra tilbake til Sandefjord. Heldig jeg som blir hentet og kjørt rett til middagsbordet. Livet er fort tilbake til hverdagen. Det magiske er borte, men ingen skal undervurdere "flesk og duppe". En helt annen opplevelse, og fra et annet univers, men tilberedt og servert fra min søsters kjøkken, så har nei, magien er ikke borte.  

Vi ender ikke historien her, men går litt tilbake igjen. Tenker litt på hva rulleteksten bør inneholde.  Mumbai Inn, den Indiske (les: Nepalske) restauranten på hjørnet mellom London Road og De Montfort Street, den må vi ikke glemme. Naan, Papadoms, Cobra, Madras, Tikka, Mimosa og alt det vi kjenner fra dette kjøkken og deres forføriske kjøleskap, er spesialer med gode tradisjoner og god smak. Kjenner du det ikke, så er det på høy tid å teste det. Leicester er en by hvor det er et stort asiatisk innslag. Her finnes gode mattradisjoner.

Groundhopper Guide

Igjen flakker jeg og betrakter noen tanker fra togetturen tilbake til Stansted. Bruker litt tid på hva fikk vi se, av fotball. Det var egentlig ganske bra og Leicester produserte mange sjanser. Treffsikkerheten var ikke den beste og en god Sheffield Wednesday keeper gjorde at det ble noe snaut. Sjanser og balleinnehav tilsa flere enn to mål. Seier er seier heter det, og 3 poeng er det beste vi kan oppnå. 

Vi trodde vi skulle glede oss til fortsettelsen når den kom. Leicester var i aksjon på onsdag. I rosa skjorter med hvite og sorte striper, ble det "rett ut" av Carabao Cup. Slått ut av Huddersfield på straffer. 2-2 etter ordinær tid, der ledelsen hadde blitt tapt to ganger. Noen dårlige straffespark fikk vi se. Det får være, vi ser fremover, der vi har planlagt nye turer. Det blir Leicester vs. Wrexham neste gang. 

For de som er litt nysgjerrige på groundhopping, så finnes det også en "guide". Det kan være artig lektyre for de som får seg et eksemplar.

Da sier vi på gjensyn til mitt reisefølge, groundhopperen og sønnen hans, nr. 10, Stephy Mavididi og Leicester for denne gang. Artig og fantastisk, det var det uansett. Stress, elefant, flesk og duppe, Leicester i serieåpning mot Sheffield Wednesday.