Danske, norske og svenske englandsfarere, halv tress, halv fjers og løkringer til besvær

The Hawthorns - venter på billett

Det var en tur denne gang som var lenge planlagt og alt var klart på forhånd. Fem kamper på seks dager er godt tempo. Det er viktig å ha program så ikke man blir sittende å lure, for det er ikke bra.

Jeg ankom Leicester sent torsdag kveld, det var ikke blitt så mye mat så vi gjorde oss klar for en indisk, men restauranten vi hadde prikket ut var vi for sent ute for og et lokalt og litt ukjent gatekjøkken ble valgt, Mr Haddock fikk sitt besøk. 

Bord og stoler var stablet opp når vi kom inn, men fortsatt folk bak disken som ønsket å servere. Vi kikket på menyen og fant ut at løkringer, fish & chips ville være godt. Vi gikk for det, betalte å satte oss ned nær disken. Vi skjønte fort at ordren hadde blitt noe for stor. Bordet ble nemlig fylt av noen meganorme posjoner. Det var mye mat og det smakte godt, der frityren hadde godt seg varm og lagt igjen gode lag på hver eneste bit. Det ble i meste laget, slik at vi delte det med en "løs fugl". Han var innom og lette etter mat, og han ble veldig glad når han fikk sin posjon. Det spøkes ikke med "løs fugl" for han dukket opp igjen utenfor hotellet, der han ville ha mer, denne gang ønsket han litt cash eller som han sa "change". I en tid med lite av det, sa vi nei til "løs fugl" og bort han fløy.

Torsdagen gikk over i natt og det ble fredag. Det var ikke bare "løs fugl", men også "løs mage" for en av "farerene", der løkringene muligens var de som gjorde at jeg ble alene ved bordet på frokosten. Den første fotballkamp var nå på menyen, pent byttet ut med løkringene fra dagen før. "Løs fugl" og "Løs Mage" var glemt etter litt hvile, en god latter og spennende forventninger.

Vi skulle til The Hawthorns. Uber tar oss dit vi vil, der vi blir hentet utenfor hotellet. Leicester spiller borte mot West Bromwich. The Hawthorns er den stadion som ligger høyest av alle i Engelsk fotball. 168 meter over havet høres ikke så veldig høyt ut, men det er en digresjon i våre kretser. Vi var nå blitt tre. Dansken hadde ankommet og var godt med i reisefølge. Vi var ute i god tid for å hente billett. Den kom aldri. Tenke seg i disse digitale tider hadde den blitt fraktet med buss og post for så å ikke dukke opp i tide. Med god hjelp fra en ung og raskt tenkende dame på billettkontoret ble det lagd en duplikat og alt ble løst på beste måte.

Kampen i seg selv var en kjedelig affære. Vi kom hjem med et uavgjort resultat. Leicester ventet til det aller siste med å få ballen i mål, men det sies jo at den som venter på noe godt aldri venter forgjeves. 1-1 ble resultatet. Et poeng var en fangst som alltid er godt nok på bortebane. 

Kevin Nolan - Northampton vs. Bolton

Neste dag var der nå og en reise fra Leicester til Northampton stod på programmet. Uber på plass for å frakte oss til Sixfield Stadium og oppgjøret mellom The Cobblers og The Trotters. De som er godt bevandret i engelsk fotball vet at vi snakker om Northampton Town mot Bolton Wanderers. En meget opplagt Kevin Nolan ledet sitt Northampton til en 2-0 seier over et Bolton som så gode ut, men kanskje manglet det lille siste for å bli det vi kjente under så mange sesonger med Sam Allardyce. "Big Sam" ble til under tiden i Bolton, der han ledet de hvite og blå til gode plasseringer i Premier League. Stjerner som Jay Jay Okocho, dagens Northampton manager Kevin Nolan, Kevin Davies og Youri Djorkaeff er forlengst alle historie. Det var lite i Bolton laget til Steven Schumacher som luktet Premier League, der det eneste vi tenkte på var Kevin Nolan som ledet hjemmelaget til seier.

Et første besøk på Sixfields Stadium var en hyggelig opplevelse. Det var en hjemmekoselige atmosfære. Det er som mange gjerne liker det, litt mer for en som kanskje ikke liker så mye greier, en lokal happening, der "locals" går for å se sitt lag. Bolton hadde en god gjeng av fans med seg på tur. Fine supportere som heiet godt på sitt lagt og sikkert drømmer om en retur til "Big Sam" life. 

Leicester vs. Tottenham 1-2

Søndag kommer så, med damekamp på programmet. Leicester møter Tottenham. Det hele foregår på King Power Stadium. Det er tidlig avspark, kl. 12.00. Vi ankommer og finner våre seter. Det er det man kan beskrive som "orkesterplasser", der vi skal se på et nytt knippe spillere. Leicester har nemlig gjort mange utskiftinger foran sesongen, der noen navn fortsatt er kjente for oss. Vi har begynt å følge dette litt nøyere sesong for sesong. Det er jo Leicester drakter disse jentene har på seg, og de spiller til motsetning fra herrene, på øverste nivå. Det er fortsatt ingen permanent trener på plass, da Amandine Miquel forlot klubben 10 dager før seriestart. Men mannen med caretaker ansvar, Rick Passmoor har hatt en god start. Leicester er forventet å kjempe på nedre halvdel. Det at laget slo Liverpool i en av sine foregående kamper har selvfølgelig gjort oss mer optimistiske.

Det er allikevel Tottenham som med sine norske og danske bidrag som starter best. Cathinka Tandberg, norsk landslagsspiller, åpner scoringsballet. Hun har en god "presence" og ruver godt på topp for motstanderen. Senere i første omgang scorer danske Olivia Holdt. Det er jo litt ambivalent og sitte å se en fotballkamp med en annen norsk og en dansk Leicester fan og se at dette blir utfallet. Vi gleder oss over våre landsmenn på banen, men får ikke resultatet i vi ønsker oss. 1400 tilskuere får se at Leicester reduserer litt senere, der vi går slukøret hjem, uten poeng.

Mandagen kommer på oss og vi har lagt bak oss tre av fem kamper. Vi gleder oss til et nytt besøk til det fine treningsanlegget til Leicester, ute på landet, nærmere bestemt Seagrave. Det er en kjøretur på ca. 20 minutter fra sentrum, der du får et inntrykk av stor luksus og overveldende fasiliteter. Det er en fin og lun ettermiddag, skyfri himmel og solnedgang når vi ankommer. Flomlysene er tent og Leicester U21 skal spille mot Blackburn. Vi kommer i prat med en polakk som sitter bak oss, han er tilfeldigvis faren til en av spillerne på motstander laget. Det er "faren" og ikke oss som blir mest glad for det som skjer i første omgang. Hans sønn Igor Tyjon scorer to mål før vi nesten har fått satt oss. Det smiles bak oss, der Leicester har fått en noe kjedelig start, men det tar seg opp igjen. Et par justeringer og noen bytter i annen omgang gjør at vi får se tre fine mål som gjør at kvelden ender med 3-3 og uavgjort.

Hunden i boksen - Bradgate Park

Vi er nådd tirsdag og kamp mot Wrexham står på programmet. Det har vært en fyr på hotellet som har vært her lenge, men når vi nærmer oss kamp er han borte. Han har travet rundt med sine røde overdel i stue og frokostrom. Han hadde også nummer på ryggen, det med tallet 80, eller som vi sier på dansk, "firs". Vi har snakket mye om den gamle mannen, om han har bursdag eller om han rett og slett bare var her på en overnatting eller to. Borte er han og det var det.

Vi har snakket mye på "norsk" og "dansk", der vi forstår hverandre godt, og hvor vi har lært oss å forstå våre forskjellige tall og tellinger. Det er egentlig veldig enkelt å forstå det danske tellemønster, hvis du gidder å sette deg inn i det. Forvirringen starter på 50 (halv tress), 60 (tress), 70 (halv fjers), 80 (firs) og 90 (halv fems). Alle dansker klarer på en eller annen måte å forstå det. Det merkelige oppstår når vi forlater 40, som ikke her "halv firs", men bare rett og slett "førti". Viser vi tallene er det ingen forskjell. Vi legger det dødt og har da kontroll, selv om dansken ikke lar seg lure. Han tror vi glemmer, og kan tulle videre med dette, vi får se, vi får se.

Det er også moro og blir stoppet på gaten i Leicester. På New Walk blir det forvirring når vi vandrer nedover alleen og skravler godt på norsk og dansk, hvor en engelskmann snur seg, ler og spør, snakker ikke dere to forskjellige språk, hvordan kan dere forstå hverandre, han sier så, jeg forstår ingenting og dette er helt underlig. En dansk og norsk komedie utspiller seg mitt i England. Latteren når tak høyde og vi bare smiler alle sammen. Det kommer også et tysk par bort til oss på hotellet, som lurer på hvilket språk vi snakker, og har samme problem, da to ulike språk danner grunnlag for samtalen. De tror at vi er fra Wales og det kan vi jo godt være, men føler at tyskerne er litt ute å sykler, eller har tatt seg en tur på jordet. Mener fortsatt det er stor forskjell på det gaeliske og germanske.

På pub før Wrexham

Det blir mye spaser, og også noen øl, noen liker begge deler, og andre bare spaer. Vi tar turen til Bradgate Park og ser på stien opp til Old John, Leicester sitt høyeste punkt, men går heller på kafè, og gjør turen noen meter kortere. En glitrende og flott spasertur blir det i fint solskinn. Noen zoologiske innslag. En
god kopp kaffe, en is og litt dansk norsk sladder. En hund i boks på en sykkel gir oss et morsomt bilde og en god latter.

Foran kampen mot Wrexham skal vi møte en svensk delegasjon av Leicester fans på en pub. Da blir forvirringen total, der språk salaten nå skal få enda en ingrediens. Det blir for meget for svenskene, som sliter og hvor noen engelskmenn ved bordet gjør forvirringen total. Det blir til at alt foregår på engelsk og danske tellemetoder blir det ikke tid til, heldigvis. Det skåles i diverse lokale øl sorter, før vi tar fatt på turen ned til stadion. Vi har håp om en god kamp og tre poeng, men Wrexham har noe på lur, noe som skal stoppe Leicester. Det sies at det fra sine egne man skal få det. Det er nemlig det som skjer. Leicester tar oppskriftsmessig ledelsen 1-0. Det ser trygt og godt ut før Matty James entrer banen. Den nå 34 årige midtbane mannen tar ansvar og plutselig endrer kampen karakter. Leicester fansen hyller sin tidligere spiller, men kanskje det ikke var så lurt, for på få minutter endrer kampen karakter. Det er som Wrexham får nye krefter, bedre teknikk og pasningsføtter som har fått nye sko. Det blir utligning og vi går slukøret hjem. 1-1 mot Wrexham er ikke hva vi ønsker oss, der Leicester's beste menn skuffer alle og gir oss noen nye rynker i fjeset og litt hvitere hår. Noen har allerede gått hjem, andre står igjen og gir sine siste klapp til spillerne som kommer forbi. 

Vi ser fremover og nye bekjentskaper er det blitt. Det skjer alltid merkelige ting på våre turer og rundt et og annet frokostbord blir det alltid noen forundringer. Vår danske venn i selskapet blir ord fattig. Han står ved serveringen og får sitt stekte egg, baconskiver og kaffe. Vår venn hører dansk. En fyr i treningsdress fyker frem og forteller at han er dansk. Jeg bor i Leicester sier han, overnatter på hotellet pga av en lekkasje i min bolig. Det at de begge er dansker er vel ikke så spesielt, men når mannen i treningsdress forteller hvor han kommer fra, ble forundringen total. De er begge fra samme by og gate i Danmark. Det vel noe man kan si ikke er normalt, men det går vel som sjeldent, for hva er vel normalt. Vi tar det hele som en "coincidence" og ler det bort. Det gjør vi med det meste, uansett positivt eller negativt. 

Vi har igjen hatt en begivenhetsrik tur til balløya, sett Leicester i mang en aksjon og følt oss "normale". Det er vi nemlig ikke blant supportere av Liverpool, Man U og Arsenal. Ei heller blant de som ser på fotball som "enkelt" og "tullete". Men for de som måtte lure, det bryr vi oss ikke noe om. Ha det bra og på gjensyn.