Linjeakevitt og fotball, to runder rundt ekvator, seiler i sjø og ruller fortsatt i det beste selskap

Linie Aquavit

Det sies at man ikke skal blande idrett og alkohol, men denne gang gjør vi et unntak. Har vært litt nysgjerrig på hvor Linie akevitten har beveget seg før den havner på bordet til julefest, midtsommer feiring og eller andre selskapeligheter.

Mange tror Linie-reisen, hvor ekvator skal krysses to ganger, bare er en myte. Det er viktig at slike konspirasjoner blir knust, én gang for alle. 

Linieakevitt er akevitt som har vært med på å passere «linjen» (ekvator) to ganger. Bevegelsene og temperaturforandringene frigjør aromaer både fra fatet og krydderdestillatet, og gir en mer kompleks og avrundet smaksopplevelse.

Akevitten fremstilles av Anora (tidl. Arcus) utenfor Oslo etter gammel oppskrift, og avslutter eikefat-lagringen med å bli sendt tur-retur Australia. Deretter blir den tappet på flasker under merkene Lysholm Linia Aquavit og Løitens Linie, hvor krydringen til Lysholm gir en noe spissere smaksopplevelse.

Historien forteller at forretningskvinnen Catharina M. Lysholm bygde briggen Trondhiems Prøve sammen med sin bror Heinrich Meincke, og i 1805 seilte skipet fra Trondheim. I lasten var det flere fat akevitt, klippfisk og andre varer. I Batavia (nåværende Jakarta) i Indonesia ble det byttet varer og dokumentasjonen viser at skipet kom tilbake til København i1807. Historien sier at brennevinet ble med tilbake, men verken dette eller at en på denne måten skulle ha oppdaget «linje effekten», er dokumentert.

Det var nok heller Catharinas nevø, Jørgen B. Lysholm (1796–1843), som må tilkjennes opphavet av Linjeakevitten. I 1821 anla Lysholm brenneri- og destillasjonsfabrikk under eget firmanavn: «Jørgen B. Lysholm». Fra Trondheim ble det fra slutten av 1830-årene satt i gang direkte eksport av klippfisk til Rio og andre søramerikanske markeder. Lysholm sendte regelmessig med akevitt i eikefat til lagring ombord. Det sies at det var et parti akevitt som ikke kunne leveres på grunn av grossistens konkurs og dermed måtte returneres, som ga Lysholm indikasjoner på at det skjedde noe spesielt når akevitt ble sendt ut på en sjøreise.

Den første til å utnytte effekten kommersielt var altså Jørgen B. Lysholm, men Løiten var ikke sene om å komme etter. I tillegg til Løiten, fulgte også flere andre destillerier ganske snart etter Lysholm i produksjon av linjeakevitt. Ingen av linjeakevittene var bestselgere i starten, til det var de både for sjeldne og for dyre. I dag er bare Lysholm og Løiten tilgjengelig.

I 1927 har rederiet Wilh. Wilhelmsen (nå Wallenius Wilhelmsen) enerett av Vinmonopolet (senere Arcus og nå Anora) på å transportere akevitt tur-retur Australia. Den første turen gikk 1. august 1927 til Australia og tilbake 12. februar 1928 med linjeskipet Tungsha fra Fredrikstad.

Et 500 liters sherryfat på skipet «Tungs-hav» var den første akevitten under 1927-avtalen med Vinmonopolet. Et pussig poeng, ifølge jubileumsboken, var at det skulle betales full frakt ut, mens returen var på rederiets regning. Dermed ble det 50 prosent rabatt.

Ti ganger over ekvator Allerede den gang var det nok en betydelig PR for Wilh. Wilhelmsen å frakte Linjeakevitten over store havområder. I dag fraktes sherryfatene med akevitt i stålcontainere. Brennevinet seiler til 32 havner jorden rundt på 120 døgn. 

Hvert år sender Arcus over én million liter akevitt på LINIE-reisen, en reise på fire måneder hvor ekvator krysses to ganger. Det tilsvarer ca. 1,5 millioner flasker (70cl.). Denne reisen har holdt stand i over 200 år. 

I dag er Lysholm Linie Aquavit Nordens eldste akevittmerke. Det er til enhver tid et tusentalls gamle sherryfat, fylt med førsteklasses akevitt, på seilas rundt jorden.

Reiseruten er særs spennende. Det er her jeg finner mine fotballlag, og kan bringe en varm tanke til noen kamper som har funnet sted gjennom alle disse årene og hvor akevitten har ligget i havn på sin seilas på verdenshavene.

Ser vi på selve sjøreisen, er akevitten innom verdensdelene Europa, Australia, Asia og Amerika. 

Vi følger en av reisene som starter 14. november 2018. Det start i Oslo, så til Bremerhaven, Tyskland. Det er her en fire måneders sjøreise rundt om i verden starter. Skipet vil besøke 11 land og 22 destinasjoner. England, USA, New Zealand, Australia, Singapore, Kina, Japan og Panamakanalen er alle destinasjoner. Linjeakevitten vil krysse Atlanterhavet og Stillehavet, samt ekvator to ganger.

Vår reise starter vi i Bremerhaven. Vi ser litt stort på det og velger oss Werder Bremen som vår utvalgte klubb. Selv om Bremerhaven er en egen havneby i Tyskland og ligger i delstaten Bremen med rundt 115 000 innbyggere, så er vi innafor ved valg av representant. Kampen vi velger oss er den mot Mjøndalen i september 1987. Bruntrøyene vant sensasjonelt 1–0 borte mot den tyske fotball storheten. Det var 1. runde i UEFA-cupen. På det tidspunktet ledet Werder Bremen, Bundesliga. De ble mestere denne sesongen. 

Oslo er vår neste by. Her starter og stopper reisen for linjeakevitten. Vi velger oss en kamp mot Engelskmenn. Vi må tilbake til året 1973. Arsenal gjester Frigg, kampen spilles på Ullevål. Det er selveste "The Double" kongene fra London som er kommet på besøk. Selv om klubben har byttet noen spillere siden det historiske skjedde er mange fortsatt med. Det er og blir en stor nedtur for norske Arsenal fans, som istedet fikk se Egil "Drillo" Olsen score seiersmålet. De hele ender 1-0 til Frigg. 

Mark Albrighton - Leicester City

Vi reiser videre til Zeebrugge som er neste destinasjon, igjen ser vi stort på det og velger oss FC Brugge, der de blir vår representant fra kommunen. En by jeg har besøkt og sett fotballkamp. Det blir mitt oppgjør. FC Brugge mot Leicester i Champions League. Revenes første kamp i denne turneringen. Marc Albrighton blir historisk med sin scoring, den første i oppgjøret. Det ender til slutt 0-3 og borteseier. Overbevisende av Leicester som når helt til kvartfinalen denne sesongen.

Southampton er vårt neste reisemål. Havnebyen på sørkysten av England har en lang fotballtradisjon. Mike Channon, Matthew Le Tissier, Adam Lallana og James Ward-Prowse er legender i klubben med de røde og hvite stripene. Kevin Keegan, Peter Shilton, Gareth Bale og Alan Ball er spillere som kanskje er bedre kjent fra andre klubber, men har så absolutt sin fartstid hos "The Saints". Kampen vi velger oss blir en fra den legendariske 1983/84 sesongen der de ender "runners-up" i ligaen. Det hele skjer 28. april 1984, Coventry er gjester og blir sendt hjem som slakt. Southampton vinner 8-2. Steve Moran og Danny Wallace scorer 3 hver. Frank Worthington and David Armstrong er de to andre som får nettkjenning. Dette er kampen, sammen med 9-3 seieren over Wolves i 1965 som står i rekordbøkene som største seier gjennom tidene i et ligaoppgjør.

Joey Gjertsen - Tacome Stars

Reisen går nå over Atlanterhavet og havnebyen Baltimore får sitt besøk. Newport og Savannah er også destinasjoner, før det settes kurs mot Manzanillo og Panama. Fenomenet MISL må ikke glemmes. Det er her vi finner klubben Blast fra Baltimore. Baltimore blir da vårt valg blant de fire. Klubben er fortsatt i fullt virke og har eksistert siden 1980. Verdensmester for Vest-Tyskland, Bernd Holzenbein og tidligere storscorer i Brighton og Forest, Peter Ward, er tidligere spillere for klubben. Klubben gjorde det svært bra og ble mestere i 1983-84. De har også nådd finalen ved tre andre anledninger. I oversikter der de beste spillerne nevnes, finner vi ingen Holzenbein eller Ward, som er store i vår verden, men navn som Denison Cabral, Timmy Wittman, Stan Stamenkovic, Tarik Walker, Joey Fink and Mike Stankovic. De er en del av et fotballunivers vi aldri tok del i. Vi skal videre og drar opp på vestsiden av USA. Her taes det til kai i Long Beach og Tacoma. For mange er ikke Tacoma i Washington State et veldig kjent sted for nordmenn, men vi husker en del spillere som har representert denne klubben. Stars er operative også idag, men som fønix klubb, der originalen forsvant i 1992. Joey med det norske etternavnet Gjertsen er en legende i fønix utgaven. Vår venn Peter Ward dukker også opp her som en tidligere spiller. Det gjør også tidligere Man Utd spiller Gordon Hill. Tacoma Stars har rekorden for flest tilskuere i en "indoor soccer" kamp. 21,728 tilskuere var tilstede i Tacoma Dome, den 20. juni, 1987. Motstander var Dallas Sidekicks. Sidekicks gikk seirende ut av oppgjøret. De største Tacoma Stars stjernene blir sagt å ha vært Steve Zungul og Preki. Begge disse er av jugoslavisk opprinnelse, men tilbragte mye av sin karriere i USA. De vekslet på å spiller innendørs og utendørs. Store tekniske begavelser som muligens har gått oss mer tradisjonelle europeere hus forbi. Noen husker sikkert Preki fra Portsmouth og Everton, der han i noen år fikk vist seg frem på den beste schene.

Gary Lineker - Nagoya Grampus Eight

Akevitten passerer stadig vekk de samme havner, der spillet pågår og vi beveger oss videre ut på Stillehavet. Neste destinasjon er Japan. Her er det flere havner som skal besøkes. Vi velger oss Nagoya og klubben Grampus Eight. Nagoya er stedet der Gary Lineker avsluttet karrieren. Arsene Wenger var også her før han ble manager for Arsenal. Det er selvfølgelig viktig å velge et oppgjør der Gary Lineker spiller. Det var ikke så mange kamper den tidligere engelske landslagsspissen spilte for den japanske klubben, og heller ikke mange scoringer, men totalt 18 ligakamper og 4 mål. Vi fant ingen spesielle kamper som dro spesiell oppmerksomhet. Gary Lineker var her, det var også Arsene Wenger, det har også mange flasker med Linie vært. De passerte, lå til havn, og dro videre, Lineker, Wenger og Akevitten.

Shanghai og Singapore har også sine fotballlag, men vi lar dem spille litt for seg selv, fordi vi vil seile videre og forbi. Hva som skjer med disse flaskene og hvor de modnes best og hvilken havn som gir den beste odlingen er ikke beskrevet eller noe vi vet så mye om. Det er kanskje mytisk og et eventyr alt sammen, men historien er fascinerende.

George Best - Down Under

George Best kommer plutselig opp i hukommelsen. Han har vært i mange klubber gjennom karrieren og spilte på alle kontinenter bortsett fra i Sør-Amerika. Manchester United, Fulham og Bournemouth i England. Hibernian i Skottland, Cork Celtic i Irland. Jewish Guild i Sør Afrika. San Jose Earthquakes, Los Angeles Aztecs og Fort Lauderdale Strikers i USA. Best spilte også for Hong Kong klubben Rangers. Det ble også en kort visitt i Australia, her prøvde han lykken hos Brisbane Lions. Skal vel ikke dra raske konklusjoner, men at en tørst George Best, kan ha vært nede å luktet litt på akevitten, kanskje åpnet en flaske eller to, før han la dem tilbake til videre lagring, er ikke umulig. Han representerte Brisbane Lions i 1983, spilte 4 kamper og forsvant. Interessen var enorm, men omdiskutert. Leser om dette i en fin artikkel om hans reiser og kamper i Australia. Han hadde også vært her tidligere på reiser med Man Utd og også representert.Akevitten er jo innom havnene og kontinentene nesten som en følgesvenn av George Best. Vi har ikke full oversikt over alle hans kamper, men vi ser at reisene samsvarer veldig godt. Best spilte aldri i Sør Amerika, reisen til akevitten var heller ikke innom her. Linie og George Best går hånd i hånd. 

Aukland er den siste havn på ruten, der vi også har et meget spesielt fotballlag. Auckland City FC. De  representerte sitt kontinent i årets VM for klubblag. Det ble tøffe tak for laget fra New Zealand. Høydepunktene kom muligens i møte med motstanderlagenes spillere. Deres hjemmebane Kiwitea Street har en kapasitet på 3500 tilskuere. Det er ikke helt en plass for VM, men klubben representerte sitt kontinent med liten mulighet til å gjøre god motstand. Klubben har unik standing på New Zealand og har vunnet hjemlig serie 10 ganger. Det er imponerende da etableringen skjedde så sent som i 2004. 

De har imponerende nok en bronse medalje fra klubb VM i 2014. Real Madrid vant turneringen, der San Lorenzo ble for sterke og var motstander for Ronaldo, Bale og de andre Gallacticos. Auckland City slo Cruz Azul i kampen om bronsen, imponerende i seg selv.

Fotballen ruller og akevitten seiler sin sjø, begge deler pågår konstant og kontinuerlig. Kan vel ikke si at de går hånd i hanske, men det er et fascinerende i seg selv å se at to så ulike aktiviteter treffer hverandre faktisk nesten i hver en havn. Akevitten og fotballen har sine egne veier, spillere følger dem og vi lar oss begeistre.

Linjeakevitt og fotball, to runder rundt ekvator, seiler i sjø og ruller fortsatt i beste selskap.