I nærheten av fotball og kultur, England, Wales, Chester, Wrexham og en jakt på skjegg

Wrexham General Station

 Det ble igjen en fantastisk tur til øyriket. Denne gang var turen lagt til Chester og Wrexham. Chester er ikke Wales, men så nære du kan komme. Du går litt over grensene, nei ikke på puben, men blant kuer og jorder og også når man besøker hjemmebanen til Chester, Deva Stadium. 

Det var her vårt første fotball besøk på turen ble lagt. Her fikk vi se hjemmelaget Chester i aksjon mot Chorley. Nivå 6 i engelsk fotball, det kjennes best som National League North. Det første nivå hvor serien splittes i to divisjoner, en i nord og en i sør. De fem nivåene over er alle i en serie pr divisjon.

Det å besøke Deva Stadium er noe enhver følger av engelsk fotball bør gjøre. Det hele er nemlig en meget spesiell kuriositet. Selve stadion anlegget er splittet på grensen mellom England og Wales. Banen og deler av tribunen ligger i Wales. Klubbens kontorer og inngangen til banen er lokalisert i England. Så denne gang fikk jeg gleden av å være i to land å se to lag spille på en og samme stadion. Det er spesielt og selvfølgelig godt notert ned i minneboka.

Selve kampen endte 3-3. Det var mange mål og en hyggelig atmosfære blant de 2100 tilskuerne som var på plass denne lørdagen i januar 2026. Selve kampen var det fart over. En spiller, liten av vekst, på midtbanen til Chester ble en jeg festet blikket ved. En waliser ved navn Iwan Murray var en fin spiller på dette nivået. Han bidro sterkt til resultatet og uavgjort for sitt lag.

Det at jeg nå er blitt en noe aldrende herre og er "in the sixties", gjør at jeg også har andre ting enn fotball på menyen. Kultur og historie skal man ikke kimse av. Da er det ikke tilfeldig at byen Chester ble valgt som en ferie lokasjon. I 2025 ble byen stemt frem som den meste gjestfrie i hele UK. 

Deva Stadium - Chester FC

Det var viktig å finne vårt "rede" innenfor murene, der det meste av bylivet foregår. Vi fant en plass, The Pied Bull. Her var det totalt 31 rom, med eller uten frokost. Folkene som drev stedet var gjestfrie og meget hyggelige. Det var gå avstand til togstasjonen og nært til handlegater vegg i vegg. Restaurant og pub utvalget var meget godt. 

Vi hadde noen dager med fokus på annet enn fotball. En byvandring med egen guide var verdt pengene. Vi fikk innblikk i Chester sin historie, der egne og spesielle besøk i kriker, kroker, kjellere, kirker og bruer fra den gamle gode romertiden ble godt omtalt av en meget kunnskapsrik guide. Vår tur var "welcome" og ikke "historical". Hva "historical" var, når vi fikk "welcome" tenker jeg må ha vært noe helt spesielt, for historie var det nok av.

Det var jo en del sprang i det som guiden hadde på hjertet og romerne gikk igjen med gode og positive lignelser. Romerne grunnla byen, opprinnelig kalt Deva Victrix (eller Devana Castra), mellom år 70 og 80 e.Kr.. Vi vandret opp og ned langs murene og det ble fortalt mangt. For de som ikke vet, så stammer Chester fra det latinske ordet "Castrum", som betyr fort. Byen Chester har ca. 86 000 innbyggere og da relativt stor i norsk målestokk.

Det ble også fortalt om byens historie i noe nærere tid der jeg fenget meg ved skattene som hadde blitt innført for å holde næringslivet i gang. Det å gro skjegg var det f.eks. skatt på, slik at hvis du ikke gikk til barbereren for en trimming eller klipping av ditt skjegg ble du ilagt skatt, slik at du ikke fikk spart noe på å la det gro. Det ble også vist oss bygninger hvor du kunne se at vinduer hadde blitt murt igjen, noe som stammer fra en vindusskatt. Dette var en måte å måle størrelsen du hadde på huset. Færre vinduer, mindre hus, og mindre skatt. Vi fikk også selvfølgelig en god runde i Chester Cathedral. Her fikk vi se en fantastisk kirke fra innsiden. Virkelig verdt sitt besøk. 

Racecourse Ground - Wrexham FC

Det var artig med Chester, men mye av denne turen var var lagt hit grunnet mitt favorittlag, Leicester, som denne uken skulle spille bortekamp et steinkast unna, nærmere bestemt i Wrexham. Det er ikke mulig å oppdrive billetter til denne stadion akkurat for tiden, hvis du ikke vil betale ut av det blå, eller drar på pakkereise fra USA.

Serien "Welcome to Wrexham" er blitt et fenomen. Det er for de som er glad i fotball noe man har hørt om og vet kan følges. Hollywood duoen Ryan Reynolds og Rob McElhenney kjøpte denne klubben fra supporterne i 2021 og har ført dem opp fra nivå fem til to, siden da. Det er en "fairy story" som fortsetter i tone og takt med serien. Hele vandringen ser ut som om den vil ende der oppe i det forjettede land, Premier League, om ikke i år så kanskje neste år.

Vi ankom Wrexham tidlig tirsdag og gikk gjennom gatene. Vi besøkte stadion. Dette er en byggeplass med mye fornyelse. Supporterbutikken var en brakkeby. Noe av de gamle er som det var, men banen og plassen ser ut som om den er på vei til et helt annet sted, i positiv forstand.

Vel inne på stadion var det god stemning i bortesvingen. Vi hadde fin utsikt mot banen, et håp om et poeng, men ikke tre. Det var vind, regn og uvær som møtte revene. Leicester fikk en i trynet tidlig i 2. omgang. Rett før dommeren blåste av kampen for full tid greide revene å utligne. Jannik Vestergaard steg frem og scoret med et godt plassert skudd fra nært hold. Det gjorde at det hele endte 1-1 og uavgjort. Leicester fikk samme resultat i hjemmekampen denne sesongen, så ja det var to jevne lag. Det sier sitt om hvem som har gått hvor og i hvilken retning de siste årene.

Wrexham City Centre

Det var god kommunikasjon og lett å komme frem til Wrexham når man bodde i Chester. Det gikk et eget lokaltog mellom byene, som tok ca. 20 minutter. Det var også enkelt å finne stadion som ligger vegg i vegg med jernbanestasjonen. I Wrexham ble det tid til middag, lunch, bakeri besøk og også en tur på baren The Bank. Bartenderen fortalte oss at dette var en plass Rob McElhenney kunne komme innom. Vi passerte også puben The Turf som er godt gjengitt i tv serien og drives av den kjente dart spilleren Wayne Jones. Puben ligger vegg i vegg med Racecourse Ground. Det er navnet på hjemmebanen til Wrexham, om du ikke visste det.

For de som har fulgt litt med på fotball over tid så vil navn som Joey Jones, Mickey Thomas, Arfon Griffiths, Dixie McNeil og Les Cartwright klinge godt. Dai Davies og John Roberts har også sine favoritter. Alle har spilt for Wrexham. De som har sin plass i klubben i dag er ikke avdankede stjerner eller spillere med Hollywood faktor. Det er ikke det som er viktig her, det er å få et lag som tilpasser seg omgivelsene klubben befinner seg i og har evner og muligheter til å konkurrere på det nivået man er på.

For nordmenn kanskje ikke så mange kjente, men den walisiske landslagsspilleren Kiefer Moore er det sikkert noe som har fått med seg. Han er idag en fryktet spiss hos "The Dragons", i tidligere tider midstopper hos Viking.

Til nå, under ledelse av Reynolds og McElhenney, har dette vært et mønsterbruk i måten å drive frem en klubb opp gjennom divisjonene. Lignelser til tidligere tider der Bradford, Wigan, Wimbledon og Swansea har tatt den samme reisen, kommer opp i hukommelsen. Det er allikevel Luton som står frem som det beste eksempelet i nyere tid, som har vist vei og kommet seg opp til øverste nivå, fra å være utenfor seriesystemet. Det er allikevel ikke så morsomt å følge "The Hatters" nå, fordi reisen har vendt og man har rykket ned igjen.

Fin tur til Chester og Wrexham,  fint å ha vært her, tatt reisen, funnet ut mer om skjegg, grenser mellom England og Wales, og mye annet. Fått noen nye bekjentskaper, nytt påfyll av historisk kunnskap og ikke minst, fått reise med tog og fly til nye byer på øyriket. På gjensyn til neste gang.