Tøyen T, Fuego, 69 Lyn, "La Regola del 72"

Tøyen T

Det å ta utgangspunkt for en historie på Tøyen T er jo kanskje litt spesielt. Det også å bruke tid på en jente ved navn Musti er noe ikke noe jeg tenkte på i fjor. 69 Lyn er nok et helt annet sted i hodet. Det har jeg tenkt på lenge. 

Lyn presterte i 69, de spilte både hjemmekamp og bortekamp på Camp Nou i Barcelona. Det er gøy med Bodø Glimt og det var også gøy med Rosenborg. Norge er i VM, det er også fortreffelig, men for oss med gamle minner, eller som sitter å roter i bøker og finner opplevelser vi ikke husker, så finnes det folk rundt oss som husker og kan ha vært der eller kan fortelle om deres egen opplevelse av det som hendte.

Derfor er det selvfølgelig moro og følge spor, hente inspirasjon og lage min egen historie og spinne det rundt områder som ikke er så veldig langt fra hverandre, men som i seg selv ikke har noe som helst med hverandre å gjøre. Da er det gøy og tenke på at Musti var en fotballjente, en som også hadde den første norske sangen med på FIFA. 

Hennes egen låt "Fuego" ble valgt ut til å være en del av dette spillet i 2022. Det var en stjerne i boka for Musti, som sammen med søsknene var ivrige «FIFA»-spillere. Når vi spinner videre og leter etter fellesnevnere, så blir det spennende. Der historien starter har du noen ideer, men når du begynner å skrive har du ikke helt klart hvordan det hele skal ende.

Musti

Musti forteller om Tøyen T, for de som ikke er helt med, så er forkortet jeg det ned, det er t-banen. Jeg selv har vært her, som pendlerdyr måtte jeg en tur nedom Tøyen T en gang, og stod i en lang lang kø klokken 7 en morgen før jobb. Jeg hadde ikke vært der før, skulle ikke være der, og har nå funnet ut gjennom et tv program at dette er et sted med høy verdi, ikke for meg, men for Musti.

Dette var hennes liv i mange år og hun har spennende minner fra denne plass. Hun vokste opp i en blokk i nærheten her. Musti har vandret mellom Tøyen T, England og Somalia. Jeg har vært på Tøyen T og over hele England, steder sikkert Musti ikke har vært, men der hun har bodd i England i Milton Keynes har jeg ikke vært. Men jeg kjenner noen som har vært der, ikke sant, eller gjør jeg det, usikker. Somalia er ukjent, selv om jeg har jobbet sammen med noen derfra, glemte å spørre dem, dumt, det skulle jeg gjort, gikk nok glipp av en god historie.

Alle mennesker og deres livsreise er på en eller annen måte interessante, det ligger ofte en spesiell historie bak alt det finurlige. Jeg trener i en gruppe med folk fra hele verden, har ikke brukt tid der heller på å dykke inn i det ukjente. Vi kjenner hverandre i denne gruppa, men egentlig vet vi veldig lite om hverandre, kanskje like greit. Det ligger sikkert noen helt utrolige historier bak denne unike gruppa. Det er noen som har sett reality i dette konseptet, men vi tør ikke, noen i gruppa er kanskje her uten at noen vet hvor de er, sier ikke mer.

Musti var som Arif, fullstending ukjent for meg, selv om jeg har hørt "Gro Harlem Brundtland"
. Det er en utrolig flott sang, fremført i tone og form som kanskje jeg ikke helt forstår, men fint, ja, helt klart og selvfølgelig. Arif ga også voldsomt gode skildringer av sin tid og oppvekst. Der kontraster ble en fellesnevner for de to, gleder jeg meg over å bli kjent. Ikke personlig, men her oppe i topplokket lever de nå, når jeg kjører bil, spiser middag og går på ski. Det er litt kult å tenke på at tankene mine langt inne på høyfjellet og på ski, har med Arif og Musti i sekken, der var de ikke tidligere.

Oslo har vært en del av min hverdag også, det er den ikke lenger. Jeg synes den byen er en skrekk og fryd på en gang. Har venner her inne, både inne i byen og utenfor. Skal faktisk innover på en fest om ikke lenge, så det blir gøy. 

Men hvordan kommer vi fra Tøyen T til 69 utganven av Lyn. Det er vel ikke så vanskelig, vi bruker tidsmaskin. Går inn på en liten kafe, "Vårt Daglige Brød", får meg en "Americano" som det heter nå, eller god gammel "Svart", eller om du vil, "Regular". Det er her jeg sitter å tenker på 69 Lyn. Draktene, de helt spesielle. Røde og hvite skjorter, blå bukse og hvite strømper. Unike, både i form og sammensetning. 

Har sett de fleste av spillerne til 69 Lyn i aksjon "live". Svein Bjørn Olsen som voktet målet i begge kamper på Camp Nou, kom senere tilbake til Sandefjord. Han stod i mål i totalt andre omgivelser og nede i de lavere divisjoner. Harald Berg var på laget til Lyn og scoret to ganger på Camp Nou. Ola Dybwad-Olsen scoret en gang, kampene ender med tap 3-2 og sensasjonelt uavgjort, 2-2. Det er kvartfinale, det er stort, der amatører fra Norge, som kanskje ikke "jobber" like mye som andre og hvor "kjøregodtgjørelse" er et yndet middel, og hvor "rødt" er like godt som "hvitt". Fotball var pop. Kampene varte vel lenger, alt gikk jo saktere. 

Lyn - 1969

Lyn laget hadde mange "importer", ikke fra utlandet, men fra andre steder av det langstrakte. Svein Bjørn Olsen fra Sandefjord. Karl Johan Johannessen fra Aalesund. Brødreparet Knut og Harald Berg var begge fra Bodø. Jan Berg var en ving, fra egen jr avdeling og ingen familierelasjon til de to andre med samme etternavn. Helge Østvold var fra egen junior avdeling. Knut Kolle var også fra Oslo. Andreas Morisbak var en "import" fra Orkanger. Jon Palmar Austnes fra Molde. Jan Rodvang kom til Lyn fra Asker. Innbytter i kampene på Camp Neu, Trygve Christophersen var fra Troms og hadde også spilt for Frigg før han kom til Lyn. Det var en god miks av spillere fra hele landet. Det hele satt sammen i en form og farge som ble til gull. 

Det er vel noe mellom himmel og jord, eller er det bare tilfeldigheter og noe jeg har satt sammen i min lille historie her inne i min lille hule, allikevel rekken er urokkelig og jeg mener og ha et fundament for min påstand, her kommer den. Bodø Glimt høster suksess i nuet og Rosenborg fikk tidligere sine legender, der Lyn vær nære i det gamle. Lyn hadde Knut og Harald, Rosenborg Runar og Ørjan, Bodø Glimt nå med Patrick. Det er store norske bragder i Europa, det er Berg, kort oppsummert gjennom tre generasjoner og en familie. 

Luca Pacioli

Jeg tenker litt på Musti igjen for å komme tilbake til det unge, de som er kommet inn og hvor dette også har blitt en del av Bodø Glimt. Her finnes det innvandrere og import, spillere fra nabolaget til Musti, de som er de nye. Vi er klare, vi er på lag, sammen, flerkulturelt og alle de som har beriket oss med ny mat, ny kultur, skapt mangfold og nye tanker om hva som er farlig, stygt, pent, kult og fantastisk.

V pauser litt og tenker på noe annet før jeg skal oppsummerer dagens lille historie. 

Rule of 72, eller på norsk, 72 regelen. Lær deg 72 regelen, den er gøyal og ikke helt som andre regler. Har vært her siden 1400 tallet og oppfunnet av italieneren Luca Pacioli. Ikke vet jeg og ikke vet du, men har vært i Luca, så ja da lytter vi litt til. Denne mannen var en god venn av Leonardo Da Vinci, også kjent som oppfinneren av bokføring. Ja noen vil vel mene at han kan dra dit pepper'n gror, men jeg er ikke av den oppfatning, jeg lytter videre. Jeg har lyttet før, hysj ikke si det til noen. Nå skal jeg gjøre 72 regelen levende. Men her vil noen falle av, det er de som grubler for mye. Du må godta at 72 er 72, og ligger godt begravet sammen med opphavsmannen, fordi det hele baseres på en følelse av at tallet 72 er det riktige og presise mål, men det gjelder ikke etter at renten har passert 10%, da er den ikke helt til å stole på. Bare bruk den, stol på Luca Pacioli, og du vil få svar. Dette er greia. Du forventer 8% avkastning på din investering, du deler enkelt 72/8 = 9. 9 år er da tiden det vil ta å få doblet beløpet du investerte. Det er uavhengig av beløp investert, så ja da vet du det.

Jeg er fan, jeg er blitt mer opplyst, jeg lærer, jeg ser, ting går i ring. Tøyen T er ikke bare det det er, det er festet seg i hukommelsen. Et sted som du kanskje ikke trodde eksisterte, men hvor det har sin misjon, gjør jobben, ligger der det ligger, vi glemmer litt hvorfor og stopper kanskje der neste gang, når det blir, vet jeg ikke, kan bli fortere enn jeg aner. 

69 Lyn er et fenomen, det er Berg, Knut og Harald, vi glemmer heller ikke Jan. Ola, Knut og Svein Bjørn. De andre har jeg nevnt der oppe. La oss oppsummere, og ja fant du det ut, rentes rente, tre generasjoner, sier ikke mer, "La Regola del 72".