Svaner overalt, "Wengen", London, Leicester, "Z(w)an", konspirasjoner, sjekker og kontroller

"Swansea",  London

Igjen var det klart for en fotballreise til balløya. Denne gang til London og Leicester for å se kamper på øverste og nest øverste nivå. Det var Stansted som ble base for turen, der tog skulle være vårt transportmiddel.

Det ble fort endring på planer for å ta oss til London Stadium. Det går nemlig ikke tog mellom Stansted og London. Vi tar frem vår Uber app, finner oss en bil, og blir kjørt rett til Olympiastadion i London, i dag med navnet, London Stadium. 

På vår vei mot stadion kjører vi forbi et område med enormt mange svaner. De svømmer rundt på en åpen sjø, eller om du vil, en veldig stor dam. De er alle hvite og flotte og ser ut til å trives godt i sine omgivelser. Jeg vet at om et døgn skal jeg på en "must win" hjemmekamp for mitt Leicester. Det er, ja nettopp, mot svaner. Mitt reisefølge sier spontant, "Er dette et dårlig tegn", jeg svarer "nei, håper ikke det". 

Heidi Weng, "Wengen"

Vi blir "satt av" noen meter på utsiden av stadion, og vi vandrer litt rundt. Vi får vår kroppsjekk på vei inn på området, traver videre for et besøk i West Ham "shappa". Jeg går inn og titter meg litt rundt. Står der og ser litt opp på veggen, og ser ned. Der står det en ung dame rett foran meg, og jeg drar kjensel på henne. Det er en Olympisk mester som står der, rett foran meg. Jeg kikker litt på henne, hun ser tilbake. I det jeg snur meg litt vekk, tenker jeg, det var, jo det var, Heidi Weng. Jeg snur meg igjen og hun prøver West Ham drakter. Jeg ler for meg selv, tenker at hva er oddsen for å møte en av årets Olympiske mestere i langrenn i supportershoppen til West Ham, den er sterk. Jeg har jo selv slitt meg igjennom 10 Vasalopp, liker langrenn og følger Heidi Weng på Instagram. Det blir at jeg etter hvert sjekker hennes side for å se om hun er her. Jo da, hun har lagt ut bilder fra "her". Hun er på kampen, jeg så ikke syner. Det er kommet opp bilder på den Olympiske mester, på Olympisk grunn. Jeg drister meg til å ta et bilde fra "rullen" hennes og viser det her, det må være "innafor". Heidi Weng er en av mine aller største favoritter, ikke bare i langrenn, men innenfor for all type sport, for en idrettsutøver. Jeg, som er fanatisk opptatt av fotball, får se henne i en setting jeg selvfølgelig synes er fantastisk, nå uten langrennski. Takk Heidi, for et fint øyeblikk, det var spesielt. Når jeg tenker på det, ble det et møte min andre svane på turen. 

West Ham 4, Wolves 0

West Ham skal spille mot Wolves denne fredagen og det er mitt andre besøk på den fine arenaen. West Ham fans er ikke alle enige om at den er "fin". Tror jeg uansett velger meg denne fantastiske stadion fremfor et gammelt hull med sliten gressmatte, trestolper og tette pissoarer. Noen liker jo det, men verden går videre. Jeg finner mitt sete på en aldeles utmerket plass, gleder meg til kamp.

Det ser litt glissent ut, og vi mener at her blir det ikke halvfullt engang, men fotballfans av den gode gamle sorten, de liker å få i seg alt de kan før de skal ut å "synge". Når avsparket går er det fortsatt mange plasser ledig, men etter 10 minutter spill er det ikke et ledig sete, da er de alle på plass. De slår i vegger og tramper i bakken. De slenger meldinger til Wolves fans og synger, "You're going down with the Tottenham".

Leicester - April 2026

Det blir en fin kamp og West Ham imponerer. De tar ledelsen 1-0 etter ved midstopperen Konstantinos Mavropanos. Vi er i det 42. minutt. Det er god stemning i gjengen vi står sammen med. De stikker av og det blir igjen ganske glissent. Når 2. omgang starter er det fortsatt glissent. 5 minutter etter er det fullt og stemningen stiger igjen. Gutta synger i kor. Det er ingen som sitter her, nei her står man som i de gode gamle dager på Upton Park. Dette ville bli rettet av Kasper Wikested med store røde streker, fordi han sier jo Bolyen Ground. Det får være som det er, historie er historie. Klubben forlot sin gamle stadion i 2016. 

Kampen i seg selv blir en enorm opptur for West Ham, og med Heidi Weng på tribunen, fortsetter målene å trille inn. Valentín Castellanos scorer to, deretter blir det hele avsluttet med en ny og flott scoring av Mavropanos. West Ham vinner 4-0, krabber vekk fra nedrykk. Vi går fornøyd tilbake, plukker opp en Uber, og farter tilbake til Stansted. Neste dag er det togtur for et nytt nedrykksdrama. Nå er vi i Championship, Leicester spiller hjemme mot "Svanene" fra Swansea. Jeg ser at mitt favorittlag, Leicester, sliter. Det har vært tungt denne sesongen, det finnes ingen "quick fix". Det er noe som ikke fungerer, det klikker ikke. Dette er fotball i et nøtteskall. Samtlige spillere i start oppstillingen til Leiceser har erfaring og har spilt i Premier League. Swansea har ingenting å spille for og lagoppstillingen er like fjern for meg, som at jeg skulle møte Heidi Weng i supportershoppen til West Ham. 

Før kampen får jeg gode møter med Leicester kaptein Ricardo Pereira og Gerry Taggart. 

Pereira, en viktig brikke i Leicester laget siden han ankom klubben fra FC Porto i 2018. Det har vært en del skadeavbrekk for den solide backen, men nivået fra hans øverste som landslagsspiller for Portugal er der ikke nå. Kontrakten løper ut etter sesongen og det var, tror jeg, et siste farvel. Allikevel gøy og morsomt å få til dette før kampen. 

Meg og "Tags"

Jeg tar meg også inn i fanzone for hjemmesupportere. Her møter jeg Gerry Taggart. Han er gjest, jeg får et bilde. Det var 25 år siden vi sist tok bilde sammen. Gerry mottok en årets spiller pris av meg på vegne av Leicester City Supporters Club for sesongen 2000/01. 

For de som ikke er så godt bevandret blant gamle Leicester helter, kan jeg jo presentere Gerry Taggert litt nærmere. Han er fra Nord Irland, og har vært kaptein på landslaget, spilte totalt 51 landskamper, scoret 7 mål. Taggart startet i Man City, spilte for Barnsley og Bolton, før han kom til Leicester i 1998. Det ble totalt 117 ligakamper og 9 mål i Leicester trøya. Han forlot Leicester til spill i Stoke, der var han fra 2004 til 2006. Senere trener i Leicester og faktisk også caretaker manager for en kamp eller to, tilbake i årene fra 2007 til 2010. I dag er "Tags" involvert i Leicester som en del av teamet som dekker klubbens kamper og lager innhold til deres egen "live" kanal.

Leicester - Swansea

Vi kommer til kamp. Det er god stemning på stadion. Vi har
billetter i "hjertet" blant hjemmesupportere. Oppe på seksjonen SK1 er det mange fine tifo. Folk med flagg og i drakter. Vi ser at hjemmefansen er klare til å støtte laget sitt, men forventer selvfølgelig noe tilbake. I fotballkultur er det ta og gi. Vi står sammen, men det forventes noe tilbake. Skjer ikke det, blir folk sure og lei seg, det ga også Leicester fansen uttrykk for til slutt. Sanger som "We want our Leicester back", "You're not worth the shirt" var en del av "katalogen", allikevel gikk trommene til det siste. Leicester dominerer banespillet, men når leiesoldaten fra Man City, 18 åringen, Divine Mukasa bommer på sitt noget spesielle frispark, og sender ballen rett i beina på en Swansea spiller, og det verken er muskler eller hurtighet til å få stoppet svaner i flokk som jager seg fremover og etterhvert får satt ballen i mål. Navnet Zan Vipotnik bør man skrive ned, hvis man følger med på fotball. Han scoret ikke bare dette målet, han hadde også en livsviktig redning på streken. 

"Z(w)an" Vipotnik

Denne spilleren er toppscorer i Champioship akkurat nå, med sine 21 mål. Han er landslagsspiller for Slovenia og jaget av Premier League klubber. Har en fortid i Maribor og Bordeaux. Der jeg ser at 24 åringen fra Slovenia ødelegger dagen for meg og gir meg noen mørke tanker, og hvor jeg begynner å surre med spesielle konspirasjoner. 

Tankene går selvfølgelig tilbake til dammen med svaner, Heidi Weng og Swansea og nå denne "Z(w)an" Vipotnik. Det ble fort mange svaner. Det var noen ekte, alle flotte og helt spesielle, det topper seg med denne sloveneren, men om ikke det var nok, dukker enda en meget spesiell "svane" opp i flokken. Det blir noen ord om det videre her.

Leicester er akkurat nå et typisk eksempel på en klubb som sliter på alle fronter. Økonomisk og sportslig er det forferdelig. Frustrerte fans, spesielt de yngre, som har hatt en flott tid de siste 10 årene. Det er en samling spillere som ikke helt vet hvor veien går etter sesongen. Noen er ute av kontrakt, og vil naturlig forlate klubben. Noen vil bli solgt andre blir sikkert med videre. 

Jamie Vardy med sin kone Rebekah på kampen mot Swansea

Jamie Vardy blir en som går inn i kategorien svane. Selv om han er en ekte rev er han en svane i blant oss. Det at han også var på kampen, er skadet og ute av spill for Cremonese, gir et innblikk hva Leicester betyr for han. Noen får tårer i øynene hos de fleste fans, når de ser sin gamle helt og håper at han skal returnere og spille her igjen neste sesong. Vi ser at retur ikke alltid er svaret på alle vanskeligheter. Nåværende manager Gary Rowett og caretaker manager denne sesongen, Andy King, har ikke gjort det spesielt bra, begge har tidligere vært spillere i klubben. Jamie Vardy ønskes vel tilbake som spiller, men det kan selvfølgelig by på problemer for en fyr som nærmer seg 40 år om ikke lenge. Det er en tid for alt, returer også.

Det er ikke over før det er over sies det. Det er det ikke for Leicester heller, der det gjenstår fire kamper. Det var det heller ikke for oss på vei gjennom sikkerhetskontrollen på flyplassen. Min bag gled fint igjennom og jeg stod ut med armer og ben. Skoene gikk ikke igjennom og måtte gjennom en ny maskin. Der ble alle lamper grønne. Mitt reisefølge ble tatt ut til kontroll, der kampprogrammet til West Ham slo ut i kontrollen. Det var et program til den ringe sum av 7 pund og der emblemene til West Ham og Wolves var sydd inn med en form for gull tråd, det slo visst ut. Programmet ble med hjem og vi komme tilbake, med en flymaskin i rute.

Da snakkes vi snart igjen, heia, heia. En ny reise i fotball er over. Svaner overalt, "Wengen", London, Leicester, "Z(w)an", konspirasjoner, sjekker og kontroller.