Nordmenn i fotball VM, de lerde, de spedalske, Harald Eia, St. Pauli og Rune Tribune, men hvor er det blitt av Drillo?

ro, ro, ro

Det er full fyr, det er artig, det er Haaland og det er Ødegaard. Drillo har vi ikke sett, han hjemme, men for oss borte, der spillere fra VM i 94 og 98 er tilbake i manesjen. "Mini" kommer ofte inn fra sidelinjen, litt på vingen, kan man vel si. Lars Bohinen er tilbake, fin ekspert, og fin i tøyet.

Det er mange inntrykk og ta innover seg, der folk som ikke har peiling på fotball og ikke bryr seg om det, plutselig dukker opp, både her og der. Det tar "rommet" og de "trommer" på, "ror" og "ror", men alt foregår uten årer. Det er så mye, nesten for mye, skal vi slutte å se på dette, og gå hjem, eller må vi finne oss i det.

Det er noen som heldigvis har kontroll, fortsetter å se sine egne lag i kamp og viser at de er ekte fotballvenner. Dette andre, disse "nissene", de gjør det litt kvalmt og lite attraktivt. De får ro, uten en åre blir det for meg en tåre. Du, nå må du slutte, ro, ro, ro, bli med da, ikke stå der å se ned på de som ror, for de ror jo bra og i takt, herlig dette, er det ikke det da, jo da, la de ha det mo-ro.

Spillerne har mått tåle sitt, de fortjener dette så veldig, fantastisk. Jeg tok ut et lag for Norge i 2016, det var da følgende, Jarstein - Omar, Grøgaard, Hovland, Ajer - Johansen, Nordtveit, Berge - Ødegaard, Helland, King. Det laget kom aldri på banen, Høgmo og Lagerbeck gjorde mye annet, men det er mo-ro og så at Ajer, Berge, Ødegaard alle er med nå 10 år senere. Jeg hadde dem alle tre som mine tre "unge" i denne oppstillingen. Jeg drømte om at laget ville nå VM sluttspillet i 2016, men det var ingen plass til Ajer, Berge og Ødegaard som faste spillere på dette tidspunkt. 

Hovland hadde jeg hatt med enda, Jarstein la opp, Nyland var en verdig arvtager. Grøgaard så jeg for meg med en overgang til AC Milan og med lang karriere i Italiensk Serie A, det endte med Aalesund, Brann og Strømsgodset. Det var en med potensial, fikk en landskamp, men med skader ble det vanskelig. Omar ble også gammel, men her var Ryerson en verdig arvtager. Nordtveit og Johansen ble for gamle, Aursnes, Berg og Torsby har kommet til. Haaland og Nusa inn for Helland og King, Sørloth inn og Ødegaard ned i midtbaneleddet. Det var mine tanker om et landslag som faktisk har fått sin gode og fine form, over tid, under Ståle Solbakken. 

Jeg ser ikke fremover nå, jeg tenker ikke på laguttaket, det blir ofte riktig hver gang, det lykkes også nå å få Patrick Berg til å skinne, fantastisk å se, fordi han har ikke vært helt der han her nå, håper det bare fortsetter.

Det blir ikke "bitter sweet", det kan det ikke bli, vi gleder oss over gode resultater og at Norge er med på den fineste schene. Det er mange som nå følger kampene, akkurat som jeg selv fulgte hockey gutta når de gjorde det bra og tok bronse, når de ikke presterer er jeg ikke der, det er jeg heller ikke når vi ikke kjemper om OL medaljer i fekting. Så ja, la alle få ta del i festen og vise seg frem, det fortjener de alle Nordmenn i fotball VM.

Når vi skal tilbake til virkeligheten, ta del i eliteserien igjen og se våre lag, da kommer nok ikke Harald Eia, nei da er det kanskje "Drillo" som blir intervjuet fra stolen sin hjemme hos seg selv. Marius Skjelbæk er i USA, det er ikke "Drillo", derfor ingen hjemme hos reportasje nå, det er det ikke rom for, ikke tid til og ikke behov for lenger. Laget er kvalifisert, "Drillo" er historie og "figuren" er ikke lenger like aktuell som han var i alle de årene ingen kunne måles med hans prestasjoner.

Rune Tribune

Folk som ikke bryr seg spesielt mye om fotball, reiser til USA for å oppleve noe som de kan snakke om i 100 år, ta rommet på festen å si at "vi var der". Selvfølgelig, og fornøyelig, men da en mann som aldri har brydd seg om fotball, fortalte meg at han var på kamp i Marseille og så Norge slå Brasil, faller faktisk fotballgleden din og du blir satt "sjakk matt". Ikke det at jeg ikke under "Rune Tribune" og andre en tur, tvert i mot, men håper å se han sammen med Profetene på Ekeberg, det hadde vært stas.

Det å se flere generasjoner Berg sitte hjemme i stua, onkel Runar og farfar Harald, gir litt kred og gjør at du får selvfølelsen tilbake. Det at vi har mistet Tom Lund og Åge Hareide, tenkes på, men for all del, la ikke det ta fra oss gleden. Alle skal få kose seg, det fortjener de. Vi trenger alle fans, alle nordmenn, også når hverdagen kommer tilbake. Håper de dukker opp på lokale arenaer og har fått opp øynene for fotball og ikke bare "fest og moro".

Paris Hilton, Fotball VM 2026

Det er disse som styrer showet. Det gjør de alltid, de ordner seg, de betaler og de tar bordet når det gjelder som mest. Vi andre blir stående tilbake, tar en kamp på nederste hylle i Premier League, et nedrykksoppgjør og der billettene ikke er spesielt interessante for disse som har andre ting å tenke på. Har vært på en del spesielle fotballkamper, og store oppgjør, der tilfeldigheter og billetter kom via personer du overhodet ikke forbant med fotball, men hvor de hadde en link eller kontakt som gjorde at dette ble tilgjengelig.

Paris Hilton har vist seg på tribunen og fint at hun er på plass. Underlig nok har ikke Donald Trump vært å se, han har andre aktiviteter som virker mer preserende for tiden. Det var underlig se hvordan han poserte under klubb VM i fjor, sammen med Chelsea, og var med på festen til slutt. Han dukker nok opp, når vi kommer litt videre, men det vil det nok være viktig at USA gjør det bra, og bedre enn sine  naboer Mexico og Canada. Donald Trump, som trakk en av rundene i den engelske ligacupen for lenge, lenge siden, direkte fra Trump Tower, vet nok godt at naboen i sør kan bli en vanskelig nøtt, så det vil nok være viktig at både Canada og Mexico forsvinner fra bordet, da ser vi nok "luggen" svinge seg.

Det har ingenting i mot hunkjønnet, tvert i mot, men når "Drillo" har mistet plassen, og blir byttet ut med "damene", da må vi bare legge oss flate, se på, og tie. Det er ikke stuerent å snakke om dette, der til og med Kevin Keegan, ja selveste Keegan, ble satt i skammekroken for sine uttallelser om kvinnelige spesialister og ekspert kommentarer. Jeg ser at de damene som jeg respekterer stort innenfor fotballen, Hege Riise, Pia Sundhage og Caroline Graham Hansen, glimrer stort med sitt fravær.

Det er ikke slik at jeg følger alle oppgjør der damer spiller fotball, men har nå vært på kamper i WSL, sett det norske damelandslaget "live", og også fått med meg de fleste kamper i VM og EM sluttspill, men hvorfor damer jeg aldri har hørt om i fotball, både kommenterer, er eksperter og danker ut våre beste menn, det er underlig og bemerkelsverdig.

Harald Eia, "Fotball Ekspert"

Harald Eia dukker opp i tv ruta når Norge skal spille landskamp i fotball. Hvor langt ut på landet kan du komme, jo så langt som det er mulig, der man skulle tru at ingen kunne bu. Eia er ikke min greie, men i Brille var han fin. Hvorfor han selv mener at han er en som bør stå her i beste sendetid, er for meg rett og slett "ekkelt", det at han blir spurt er enda "eklere". Jeg får leve med at han var der, skulle heller ha sett Reodor Felgen der, stum og uten stemme.

Det er lett og kritisere, ta tak i det negative, men for all del jeg gleder meg stort over Patrick Berg og hans prestasjoner så langt. Det er viktig at Ståle Solbakken ser inn i glasskula og gjør de riktige valgene nå. Skal Patrick Berg inn i laget igjen mot Brasil, ja det bør han, men om han er der når Brasil står på motsatt banehalvdel, det er jeg usikker på. "Never Change a Winning Team" er en frase som ikke brukes så mye lenger, fordi det er nå mulig å endre mye i løpet av 90 minutter. Det er også ofte at ekspert analysen gir svar som vi ikke ser, når vi ser.

Når jeg ser på fotball, så ser jeg på det laget jeg holder med, det gjør at motstanderens bevegelser og prestasjoner ikke får like mye oppmerksomhet. Du ser feilene dine egne gjør og sjelden eller aldri verdsetter prestasjonene til motstanderen. Er du nøytral på en fotballarena er det litt annerledes, og kanskje kaffen eller isen du spiser får mer fokus enn det som faktisk fåregår i kampen. Det å se en fotballkamp hvor du ikke har noen favoritt eller holder med noen, er noe som de fleste ikke gidder, men som venn av fotball kan det være at det er interessant likevel.

Craig Gordon (Scotland)

Det er analyser om fotball frem og tilbake, opp og ned, men i bunn og grunn handler det om å skape overtall, gode individuelle ferdigheter med ball, en dribling, et brudd eller en motstander tabbe, et fint skudd fra distanse eller en fot som strekker seg litt for å få ballen over mållinjen. Jeg har sett fotball i over 50 år, på tv, live, spilt selv, trent og gitt kommentarer, er det så forskjellig da, fra når Arne Brustad scoret tre i bronsefinalen, til Diego Maradona senket England og senere Vest-Tyskland. Lionel Messi er snart 40 år, henger med fortsatt, det gjør også gutter over 40. Cristiano Ronaldo, Luka Modric, Craig Gordon og Guillermo Ochoa er alle over 40 og involvert. Jeg husker godt Kamerun og deres Roger Milla. Han var aktiv lenge etter sine VM bragder, og scoret 18 mål på 12 kamper i den indonesiske toppdivisjonen for Putra Samarinda i en alder av 44.

Det er mange som måler meter løpt i fotballkamper, bedømmer det som en ferdighet og verdsetter innsats fremfor kvalitet i en pasning eller en dribling over kort distanse. John Robertson er en spiller noen kanskje husker, løp ikke mye, men skapte historie med driblinger og innlegg. Øyvind Leonhardsen ble beskrevet som best uten ball. Så la oss se litt på løping som fenomen i fotball. Midtbane spillere løper mest, det er fordi de utfører en jobb i spillet som krever at de løper mer enn andre, slik har det alltid vært, slik blir det. Det finnes ingen signifikans mellom suksess og løping i fotball, der St. Pauli i Bundesliga, Tottenham og Bournemouth i Premier League, var klubb lagene som løp mest forrige sesong.

FC St. Pauli

Løping er viktig i fotball, det er det ingen tvil om, men i kaken trenger du mer enn mel for å få den til å bli god. Det er mye som kan påvirke resultatet, der resepten først og fremst må følges, steke temperaturen må være riktig og tiden kaken skal heves og stekes må være korrekt.

Der vi nå venter på Brasil, der Carlo Ancelotti står overfor Ståle Solbakken, vil vi igjen være avhengige av spillerne. Ancelotti er ingen hvem som helst, det er ikke Ståle heller. Det handler kanskje om assistentene, Kenta Bergersen og Brede Hangeland. De vil få selskap av Davide Ancelotti, Paul Clement, og Francesco Mauri. Jeg har sett at Bjørn Hansen hadde en viktig rolle for Norge og Rosenborg. Det var to helt forskjellige spillestiler, to helt ulike tilnærminger, eller var det egentlig det, vanskelig dette, når du ikke har hele bildet. Der vinger i gamle dager, bare gikk til linja og la inn, med venstrebein fra venstresiden, eller med høyrebeinet fra høyresiden, da lurer jeg på hvordan Arne Brustad i 1936 klarte å score tre mål og var satt opp som venstre ving, kanskje han ikke alltid holdt krittet, eller kanskje det ble byttet plasser, noe historien ikke sier så mye om, men et faktum er at du kan ikke gå til linje å score tre fra spiss vinkel med venstre bein, men jo kanskje, der Nelinho beviser godt at stopper du i tide og med et skrudd vrist skudd, viser det seg at dette faktisk er mulig. Men du kan ikke gå helt ned til linja, du må stoppe litt tidligere, kanskje du ikke er en ving og har en kreativitet og kvalitet ikke så mange besitter. 

Det er så mange detaljer, det er også mange hendelser som kan skje, men for Norge handler det til slutt om Erling Haaland, det tror jeg. Det er han som er våpenet som vil gi oss svaret. Erling Haaland har scoret 6 mål og har 2 assists i 8 kamper mot Arsenal, der stopperen Gabriel (Brasil og Arsenal) også har spilt, det er Premier League oppgjør vi teller. Det betyr at det igjen er stor sansynlighet for at Erling Haaland scorer mål i denne kampen, som han har gjort i andre oppgjør i duell med en av de viktigste spillerne i Brasil sin lagoppstilling. Martin Ødegaard kommer også inn i bildet som en joker, der han møter sin lagkamerat Gabriel og kanskje også må se en annen lagkamerat i Martinelli kommer på banen.

Mario Kempes, Argentina 1978

Mario Kempes var den fremtredende spilleren for Argentina i 1978. Han viser i finalen at han er til å stole på og scorer målene som gjelder. Lionel Messi kan igjen blir viktig for Argentina, som han var i forrige VM. Det er slik vi så Pelè, eller hvorfor en bilulykke i Newcastle Under Lyne ble Englands undergang, der de ikke nådde VM sluttspillet verken i 1974 eller 1978. Det skyltes keepertabber og usikkerhet rundt akkurat denne plassen. Don Revie slet med å bestemme seg for om han skulle bruke Shilton eller Clemence. Savnet av Gordon Banks er lite nevnt, men helt klart en stor faktor for et landslag som led i en ellers fantastisk epoke for Engelsk fotball. 

Det er i detaljene du finner djevelen, der ikke engang jeg har drømt om en finale og en seier i et fotball VM for Norge, det er ikke på dagsorden. Jeg har sett større mirakler i fotball, men de har aldri oppstått i et VM. Brasil, Argentina, Spania, England, Tyskland, Italia og Frankrike har vunnet mesterskapene de siste 60 år. Kroatia har vært i finalen, det har også Nederland vært. Vi må tilbake til 1958 for å finne Sverige i en finale, det er også et og annet gammelt minne om Uruguay. 

Alf Ramsey (England, 1966), Helmut Schon (Tyskland, 1974), Mario Zagallo (Brasil, 1970), Enzo Berzot (Italia, 1982), Louis Menotti (Argentina, 1978), Luiz Scolari (Brasil, 2002), Marcello Lippi (Italia, 2006), Lionel Scaloni (Argentina, 2022), Didier Deschamps (Frankrike, 2018), Carlos Bilardo (Argentina, 1986), Franz Beckenbauer (Tyskland, 1990), Carlos Pereira (Brasil, 1994), Vicente Del Bosque (Spain, 2010) og Aimé Jacquet (Frankrike, 1998) er det som har ledet sine land til VM titler i disse 60 årene.

Vittorio Pozzo

Noen har vunnet som spiller og trener, men ingen har gjort det to ganger som trener i disse siste 60 årene. Vittorio Pozzo ledet Italia til to VM titler, 1934 og 1938. Didier Deschamps kan være den som kan følge italieneren, eller kanskje det blir Lionel Scaloni, begge er fortsatt med i årets turnering og har gode sjanser også denne gang.

Det å se Ståle Solbakken løfte VM trofeet er et bilde jeg ikke har sett for meg, men for all del skjer det, så må jeg igjen bite i det sure eplet, bøye meg i støvet og bare berømme og glede meg over et helt spesielt øyeblikk, der historie, vil ha null verdi og hvor fotballen har vunnet, med fantastiske norske spillere i aksjon. 

Norge har slått Frankrike, Brasil og Argentina i kamper. England er også beseiret der vi alle har en tirade i hodet fra en viss Bjørge Lillelien. Spania senket vi i EM i 2000, så de er også i beltet. Ja alt er mulig, det er det lite tvil om, men at det vil bli særs vanskelig, ja det vil jeg nok mene.

Da sier vi Nordmenn i fotball VM, de lerde, de spedalske, Harald Eia, St Pauli og Rune Tribune, men hvor er det blitt av Drillo?